Alle dyr trenger søvn, men det er veldig store forskjeller i hvor mye søvn de ulike artene egentlig trenger.
– Til og med manetene, som er blant de enkleste dyrene som finnes, har en inaktiv periode som vi kan kalle søvn. Maneter tilbringer jo mesteparten av tiden med å svømme oppover og nedover i vannmassene, men de har også perioder hvor de bare ligger stille og vifter litt med «blondekantene». Hvis du forstyrrer maneter i denne hvileperioden, slik at de må svømme hele tiden, blir de etter hvert nokså trege og går ned i vekt, forteller universitetslektor Petter Bøckman.
Dermed har Bøckman satt fingeren på et viktig poeng: Alle skapninger som har en slags hjerne, og et slags nervesystem, må sove. Forskere ved University of Chicago utførte i 1989 et berømt eksperiment med rotter som fikk elektriske støt, eller ble forstyrret på andre måter, hver gang de lukket øynene. Rottene ble voldsomt stresset, gikk ned i vekt til tross for økt matinntak, fikk høyere kroppstemperatur og døde i løpet av to til tre uker.
Slik er det også hos mennesker: Det går svært dårlig med dem som ikke får sove. Søvnløshet truer både den fysiske og den psykiske helsen, og søvndeprivasjon er en velkjent torturmetode som fortsatt praktiseres i deler av verden.
Hjernevask mens du sover
– Det finnes ennå ikke noen uttømmende forklaring på hvorfor dyr må sove, men en god teori tar utgangspunkt i at hjernen og nervesystemet består av et enormt nettverk av nervetråder. Det går elektriske signaler gjennom disse nervetrådene når de er aktive, men mellom nervetrådene overføres signalene på en fysisk måte med kjemiske signalstoffer som acetylkolin. Disse signalstoffene hoper seg opp når du har brukt hjernen mye og må brytes ned og fraktes vekk, forteller Bøckman.
Denne «vaskingen» av hjernen kan ikke foregå mens hjernen er aktiv, for da dannes det jo mer acetylkolin hele tiden. Men når hjernen sover, kan acetylkolin og andre signalstoffer brytes ned og vaskes ut fra de hjerneområdene som er mest aktive i våken tilstand.
Det finnes også en annen grunn til at vi må sove: Søvn er nødvendig for å konsolidere minner i langtidshukommelsen. Denne effekten er best dokumentert hos mennesker, men mye tyder på at også mange dyr trenger søvn av denne årsaken.
Rovdyrene er dyrerikets syvsovere
Petter Bøckman tilføyer at det finnes en tredje årsak: Mange dyr har behov for å spare energi. Men hvor lenge de ulike artene sover for å spare energi, kan variere veldig mye. De fleste rovdyr sover gladelig ti timer i døgnet. Rovdyr som har magen full av mat, kan gjerne sove enda mer, forteller Bøckman – og det vet alle som har hatt en katt i kosten.
Men de firbeinte plante-eterne, som ku, hjort, antilope, giraff og sau, kan ikke koste på seg slik luksus som å sove lenge. Giraffen er blant verdens mest kortsovede dyrearter og klarer seg med ca. to-tre timer i døgnet. De andre plantespiserne ligger ikke langt etter: Hest, esel, sau, ku og geit klarer seg med mellom tre og fem timer i døgnet.
Spis eller bli spist
– Det er antakelig to grunner til at plante-eterne sover forholdsvis lite. For det første må de bruke mye tid på å spise, fordi maten deres er næringsfattig. For det andre: Mange av dem lever i en konstant risiko for å bli spist, og da er det selvsagt farlig å oppholde seg lenge i drømmeland, forteller Bøckman.
Den manglende søvnen kan være en av årsakene til at planteetere har nokså små hjerner i forhold til størrelsen. Det tar ikke så lang tid å rense små hjerner for avfallsstoffer, men til gjengjeld mister planteeterne muligheten til å bli veldig smarte. Men sebraer og hester og flere andre planteetere er i alle fall smarte nok til at de kan sove stående, for da blir de litt mindre utsatt for angrep.
– Det er et nokså tydelig søvn-hierarki i dyreriket. Kjøtteterne har store hjerner og er mye lurere enn plante-eterne, fordi de har bedre mat og kan sove lenge. Dessuten må kjøtteterne være lure, fordi maten deres kan løpe sin vei. Ulven er smartere enn sauen, som er smartere enn gress, tilføyer han.
Sover med halve hjernen
Det finnes også mange skapninger som sover på en merkelig måte: De sover med den ene hjernehalvdelen av gangen. Dette gjelder blant annet trekkfugler, albatrosser som lever på vingene over åpent hav i måneder av gangen og mange sjøpattedyr.
– Du har sikkert merket at den delen av hjernen som styrer kroppens bevegelser blir koblet ut når du sover – ellers ville du sparket av deg dyna ganske ofte. Men en delfin kan jo ikke sove på den måten, for det ville føre til en rask drukningsdød. En trekkfugl som må være på vingene tre uker i strekk, har et liknende problem: Den kan ikke være våken hele tiden, for da blir den syk og dør av søvnmangel. Den kan heller ikke sovne dypt sånn som mennesker, for da faller den ned.
– Løsningen er at seler, hvaler, delfiner, albatrosser osv. er i stand til å skru av den ene hjernehalvdelen mens den andre halvdelen «passer butikken». Og så bytter de halvdel etter kanskje et par timer. Det er jo egentlig ikke så mye du skal gjøre når du flyr eller svømmer. Det holder å flakse med vingene hvis du er fugl høyt oppe i lufta, eller slå et slag med halen av og til hvis du lever i havet. Havpattedyrene må også opp til overflaten av og til, for å puste. Dette er ikke mer krevende enn at det holder med en halv hjerne!
Mennesker i halvsøvne
Petter Bøckman tilføyer at vi mennesker kanskje har en snev av evnen til å sove med halve hjernen av gangen.
– Du kjenner sikkert uttrykket «Å sove med ett øye» eller «å gå rundt i halvsøvne». Vi kan få til en sånn halvsoving i kortere perioder i ekstreme situasjoner, som for eksempel hvis du er en soldat i en skyttergrav som blir angrepet. Det blir ikke noen god søvn på den måten, men du berger deg hvis alternativet er å dø av søvnmangel.
Noen havpattedyr har forøvrig også lært seg å sove med hele hjernen i kortere tidsrom. En fotograf fra tidsskriftet National Geographic klarte tidligere i år å fotografere en gruppe sovende spermhvaler som sto rett opp og ned i vannet like under overflaten (se videoen under). Spermhvalene kunne sove i opptil 12-15 minutter på denne måten, men så måtte de vekke den ene hjernehalvdelen når de skulle opp for å puste.
