biler, trafikk, lys

Det siver gift rundt oss i byen, og dårlig luft kan være viktigere for utvikling av lungekreft enn den utskjelte radongassen. Foto: Colourbox

– Dårlig byluft kan være farligere enn radongass

Både røyking og lufta folk puster inn ser ut til å være mer avgjørende for utviklingen av lungekreft enn det radon er, mener forsker.

Av Johanne Villadsen, Wenche Willoch
Publisert 5. okt. 2017

I Norge i dag er det vanlig å måle radioaktivitet som følge av radongass i boliger og i offentlige bygninger. Ved for høye nivåer bør man foreta en radonsanering av boligen.

Radongass er en naturlig forekommende radioaktiv gass. Ifølge WHO (verdens helseorganisasjon) er radon den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Statens strålevern anslår at radon i boliger forårsaker 300 lungekrefttilfeller årlig i Norge.

Erik O. Pettersen

Jeg spør Erik O. Pettersen, professor i biofysikk ved UiO, om hva hans forskning sier om saken.

– Er frykten for radongass i hjemmet berettiget?

– Basert på statistikk over amerikansk befolkning ser det ut til at det er andre faktorer enn radon som er avgjørende for utviklingen av lungekreft. Røyking er én av de faktorene, men også miljøet folk lever i og lufta de puster inn i større byer ser ut til å være mer avgjørende enn radon, sier Pettersen.

Også oksygen kan fremkalle kreft

Hvorvidt den radioaktive strålingen er farlig, avhenger av en rekke faktorer, deriblant strålingstypen, strålingsintensiteten og hvilke deler av kroppen som påvirkes. Å beregne hvordan strålingen påvirker kroppen er et helt studium i seg selv, nemlig radiobiologi. Stråling som kan forårsake endringer i vårt DNA, kan føre til at et individ utvikler kreft.

– Det er også verdt å nevne at oksygen i seg selv ser ut til å ha en carcinogen (kreftfremkallende, journ.anm.) effekt, men bare på lungene. Noen undersøkelser viser at det å leve i tynnere luft er korrelert med lavere tilfeller av lungekreft, legger Pettersen til.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Radonmåler

I luftveiene er det flimmerhår som fungerer som små filtre som filtrerer ut støv og partikler fra lufta. Når man røyker, reduseres funksjonen av disse. Derfor er røykere mer utsatt for å få støv og partikler ned i lungene, radongassdøtre inkludert. Radongassdøtre er radioaktive stoffer som oppstår når radongassen spaltes.

– Vet vi noe om utslaget av dette i praksis?

– Man skal ikke utelukke at radongassdøtre kan gi økt lungekreftrisiko, men det ser først og fremst ut til å være hos røykere. Det er stor forskjell på røykere og ikke-røykere når det gjelder utvikling av radongassindusert lungekreft. Man skal være oppmerksom på at det kan være andre faktorer i vårt miljø som kan gi større effekt på lungekreftutvikling enn radongassdøtre.

– Statens strålevern oppgir at tiltak skal igangsettes ved 200 Bq/m^3 (becquerel pr. kubikkmeter, et vanlig mål på radioaktivitet), tiltak anbefales ved  100Bq/m^3, og at man generelt skal ha så lave radonnivåer som mulig, gjerne 0Bq/m^3. Er disse anbefalingene i tråd med resultatene i din forskning?

– Ved ca. 250Bq/m^3 begynner sannsynligheten for å utvikle lungekreft å øke. Å redusere aktiviteten til under 100Bq/m^2 har ingen bevist positiv effekt, avslutter Pettersen.

Johanne Villadsen er student ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved UiO. Hun har skrevet artikkelen som en del av formidlingskurset MNKOM.

Emneord: MNKOM