Image
kolera

Den fryktede diaresykdommen rammer hardest i Afrika og Sør- og Mellom-Amerika, men klimaendringene fører den på vei nordover. Foto: Colourbox

Derfor rammes de med blodtype 0 hardest av kolera

Hvert år dør over 100 000 av kolera. Mennesker med blodtypen 0 er overrepresentert, og vår forskning viser at årsaken er giftstoffet koleratoksin.

Julie Heggelund

Det er fremdeles mange mysterier rundt den urgamle diarésykdommen kolera, som fortsatt holder et klamt grep rundt den fattige befolkningen i verden. Over 100 000 dør hvert år, og merkelig nok er mennesker med blodtype 0 overrepresentert. Hvorfor?

På Universitetet i Oslo har vi i mange år prøvd å komme til bunns i dette mysteriet. Ved å bruke røntgenstråler og ultrasensitive målinger har vi nå klart å påvise koblingen mellom kolerabakteriens giftstoff og blodtype 0.

kolera

Det mange ikke vet er at blodtype også kan måles andre steder i kroppen. De samme molekylene som sitter på de røde blodcellene sitter også på tarmceller, og finnes frittflytende i ulike typer kroppsvæsker, for eksempel i brystmelk.

For å bli syk av kolera må man først svelge vann eller spise mat forurenset med kolerabakterier. Disse bakteriene liker seg i tarmen vår, og starter å formere seg der.

Når de har blitt mange nok produserer de giftstoffet koleratoksin. Toksinet forårsaker en ekstrem diaré som uten behandling kan drepe en person ved dehydrering i løpet av én dag.

Røntgenstråler må til for å studere koleratoksin

Koleratoksin er ekstremt lite. Når vi vanligvis studerer noe som er smått, bruker vi mikroskop. Vi kan studere kolerabakterien i et normalt lysmikroskop.

Men koleratoksinet er mer enn tusen ganger mindre enn en bakterie, så vi kan rett og slett ikke se det i et mikroskop. I stedet må vi ty til røntgenstråler.

kolera

Ved å bruke en metode som heter røntgenkrystallografi har vi klart å vise at koleratoksin binder til blodtypemolekyler i tarmen, og at det foretrekker å binde til blodtype 0. Mennesker med blodtype 0 vil derfor ha større sjanse for å bli alvorlig syke av kolera enn andre.

Vi håper at disse funnene kan brukes til å skreddersy behandlingsmetoder basert på blodtype, eller til å lage en ny medisin.

Et slikt legemiddel vil for eksempel være et molekyl som blokkerer bindingen mellom koleratoksin og tarmen, slik at toksinene ikke kan forårsake diaré.

Kolera er på vei nordover

I nyere tid har vi sett koleraepidemier i fattige deler av Afrika og Sør- og Mellom-Amerika.

De alvorligste epidemiene kommer i etterkant av katastrofer som orkaner og flom, eller i flyktningleirer. Forskningen vår kan være spesielt relevant i Amerika, som har verdens høyeste  forekomst av mennesker med blodtype 0.

Fakta

Røntgenkrystallografi

En metode der først molekylet man er interessert i blir krystallisert og deretter utsatt for kraftige røntgenstråler. Disse røntgenstrålene blir laget i for eksempel en synkrotron, som er en stor ring med en kilometer i omkrets.

En krystall er bygd opp av millioner av én type molekyl, pakket sammen på en ordnet måte, omtrent som biler i et parkeringshus. Når vi utsetter krystallen vår for røntgenstråler får vi et slags avtrykk av molekylene som er inni.

Men siden vi ikke kan lage et røntgenmikroskop på samme måte som et lysmikroskop mister vi mye av informasjonen. I stedet må vi ty til avanserte dataprogrammer for å regne oss fram til hvordan de ser ut i 3D.

Kolerabakterier lever også naturlig i sjøvann rundt ekvator. Med klimaforandringene er det blitt forespeilet en økning av koleraepidemier.

Ekstremvær og flom kan lede kolerabakteriene inn til kysten, der de kan smitte mennesker og starte epidemier.

Med økende havtemperaturer vil bakteriene kunne spre seg nordover.

Det har i de siste årene blitt påvist sporadiske kolonier av kolerabakterier og slektninger av den i Nordsjøen, en utvikling vi bør følge med på.

Les også på Titan.uio.no:

Kjemien som kan gi deg bedre helse: Enklere, raskere og mer pålitelige diagnoseverktøy er på vei

Slik forsvarer bakteriene seg

Kontakt:

Forsker Julie E. Heggelund ved Kjemisk institutt

Bakgrunn for forskningen:

Forskningen inngår i doktorgradsarbeidet til Julie E. Heggelund veiledet av professor Ute Krengel. Arbeidet ble utført ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, ved den europeiske synkrotronen ESRF i Grenoble og ved Universitetet i Ljubljana, Slovenia. Resultatene ble nylig publisert i det åpne tidsskriftet PLOS Pathogens.

Referanse: Julie E. Heggelund, Daniel Burschowsky, Victoria A. Bjørnestad, Vesna Hodnik, Gregor Anderluh & Ute Krengel. ”High-resolution crystal structures elucidate the molecular basis of cholera blood group dependence” PLOS Pathogens, 2016. DOI: 10.1371/journal.ppat.1005567