Mange gravide kvinner blir skremt av feilaktig informasjon de finner på internett

Mange kvinner finner feilaktig informasjon på internett, og blir skremt fra å bruke medisiner som egentlig er trygge. Foto: Colourbox

– Gravide blir skremt på internett

Mange gravide og ammende kvinner unnlater å bruke trygge medisiner, fordi de frykter skader på fosteret eller barnet. – De blir ofte skremt av feilaktig informasjon og dårlige råd som spres via internett, forteller Marie Bråthen og Marthe Sætre Waka.

Av Bjarne Røsjø
Publisert 3. mai 2016

Marie Bråthen og Marthe Sætre Waka har nylig tatt mastergraden ved Farmasøytisk institutt, etter å ha intervjuet 212 gravide og ammende kvinner med tilknytning til barselavdelingene ved Drammen sykehus og Oslo universitetssykehus Ullevål.

Formålet med intervjuene var å undersøke hvor mange kvinner som har det farmasøytene gjerne kaller legemiddelrelaterte problemer mens de går gravide eller ammer. Bruker de for eksempel for lite eller for mye medisin, eller feil medisin?

Marie Bråthen (t.h.) og Marthe Waka lagde en masteroppgave som var så god at den ble antatt av et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift. Foto: UiO

De to masterstudentenes undersøkelse har gitt et klart svar: 42 prosent av de intervjuede kvinnene hadde et slikt problem. Det vanligste problemet, som ble påvist hos 49 av de 212 kvinnene, var at de brukte for lite medisiner.

Den vitenskapelige rapporten som ble skrevet på grunnlag av intervjuene var så god at den ble publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet European Journal of Clinical Pharmacology. Tidsskriftet la blant annet vekt på at dette var den første europeiske undersøkelsen av legemiddelrelaterte problemer hos kvinner ved barselavdelinger.

– Det er ikke akkurat dagligdags at mastergradsstudenter oppnår en slik spredning av resultatene sine, sier professor Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt.

Kvinner får dårlige råd

Undersøkelsen viser at mange av kvinnene led unødig i graviditeten, på grunn av problemer som kunne vært løst på en trygg måte. Mange gjorde seg opp en mening om bruk av legemidler uten å diskutere det med helsepersonell.

– Vi fikk inntrykk av at mange av kvinnene var blitt skremt etter å ha lest overdrevne artikler i mediene, og etter å ha lest dårlige råd på blant annet kvinneforum på internett.

– På disse nettsidene finner de ofte deltakere som sprer feiloppfatninger om hva som er trygg og utrygg medisinbruk. Kvinnene får også råd fra eldre medsøstre som allerede har fått barn, men som ikke har kompetanse til å vurdere medisinbruk på et faglig grunnlag, forteller Bråthen.

– Det er jo i prinsippet positivt at gravide og ammende kvinner har en restriktiv holdning til bruk av medisiner. Men hos en forholdsvis stor andel har frykten for å skade fosteret gått for langt. Dersom legen anbefaler det, er det for eksempel helt greit å bruke enkelte smertestillende midler i korte perioder, og å bruke antibiotika for å bekjempe infeksjoner, utdyper Waka.

– Tenk på livskvaliteten

– Dessuten bør kvinnene også tenke på sin egen livskvalitet under svangerskapet. Det kan for eksempel være nødvendig å behandle migrene, tilføyer hun.

Bråthen og Waka viser blant annet til en serie oppslag i mediene for få år siden, som førte til at mange kvinner ble sittende med et inntrykk av at det smertestillende og febernedsettende medikamentet paracetamol gir en kraftig økning i risikoen for fosterskader.

– Men det anses som trygt å bruke små doser paracetamol i kortere perioder. Det er den langvarige bruken som kan medføre økt risiko, påpeker Bråthen.

Masterstudentene avdekket bare noen få tilfeller av overdreven medikamentbruk i undersøkelsen, og ingen av tilfellene ble vurdert som alvorlige. De fant for eksempel noen få kvinner som brukte mye nesespray, fordi svangerskapshormonene ofte fører til en viss tetthet.

– Det er ikke tilrådelig å bruke slik nesespray mer enn ca. ti dager i strekk, men den begrensningen handler ikke om risiko for fosterskader. Problemet er isteden at langvarig bruk kan skape en form for avhengighet, slik at du blir nødt til å bruke sprayen også etter svangerskapet, forteller Waka.

Foreslår organisert rådgivning

Marie Bråthen og Marthe Waka foreslår en løsning på problemet: Gravide kvinner bør få en bedre og mer organisert rådgivning, gjerne fra et tverrfaglig team som omfatter både lege, farmasøyt og jordmor.

– Vi ser for oss at gravide kvinner kan få et tilbud om slik rådgivning i forbindelse med den første ordinære svangerskapskontrollen, som skjer i uke 18. Samtidig bør det være åpning for å gi faglig baserte råd også tidligere, til de kvinnene som har behov for det, sier Waka.

– Jeg skjønner godt at det kan virke forvirrende hvis for eksempel fastlegen sier én ting om medisinbruk, og så sier farmasøyten noe annet, og så står det kanskje en tredje ting i mediene.

– Det er for øvrig veldig vanskelig å komme inn og gi kontraråd til en person som allerede har bestemt seg for at en spesifikk medisin kan være farlig – det er alltid vanskelig å endre etablerte holdninger. Derfor er det gunstig å komme inn med faglig baserte råd tidlig i svangerskapet, sier Bråthen.

De to masterstudentene oppdaget også at det hersker en viss forvirring om hva som egentlig oppfattes som legemidler.

Enkelte oppfattet både vitaminer og saltvann som legemidler, mens Paracet ikke ble oppfattet slik – fordi dette var noe de alltid hadde liggende hjemme i medisinskapet.

Det var en utbredt oppfatning at legemidler kjøpes på apotek, mens det som kan kjøpes i dagligvareforretninger ikke er legemidler – men det skillet stemmer ikke.

Ettertraktet på arbeidsmarkedet

Både Bråthen og Waka har nå avsluttet studiene og er i full jobb. Bråthen vikarierer som bestyrer ved Vitusapotek Måken i Måløy i Sogn og Fjordane, mens Waka jobber på Vitusapotek Colosseum i Oslo. Begge fikk ekstrajobber på apotek allerede mens de studerte, og tilbudene om faste jobber kom lenge før mastergraden var «i boks».

– Dette er et studium hvor du er veldig ettertraktet på arbeidsmarkedet, i alle fall i Oslo. Det er helt vanlig at apotekene hanker inn folk allerede ganske tidlig i studiet, forteller Bråthen.

Marie Bråthen og Marthe Waka forteller at de satte stor pris på å samarbeide med annet helsepersonell, som leger, jordmødre og sykepleiere, mens de jobbet med oppgaven. Det var også veldig interessant å komme i dialog om legemiddelbruk med kvinnene på avdelingen.

– Det som gjorde aller mest inntrykk på meg, var alt det kvinnene var villige til å fortelle meg, selv om vi var fremmede for hverandre, forteller Waka.

Les mer:

Smedberg, Bråthen, Waka, Jacobsen, Gjerdalen, Nordeng: Medication use and drug-related problems among women at maternity wards-a cross-sectional study from two Norwegian hospitals. European Journal of Clinical Pharmacology, Mar 29 2016

Emneord: Farmasi