Eili Tranheim Kase på laboratoriet, Farmasøytisk institutt

Eili Tranheim Kase ved Farmasøytisk institutt vil trappe opp kampen mot parhestene overvekt og diabetes. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Forskere planlegger opptrapping av kampen mot overvekt og diabetes

Det er bedre for helsa å være aktiv og litt overvektig – "fit and fat" – enn å være stillesittende og slank. Hvorfor er det slik? Forskere ved Farmasøytisk institutt fronter nå en bred allianse som vil utvikle bedre behandlinger mot "parhestene" overvekt og diabetes, som er store og voksende folkesykdommer.  

Av Bjarne Røsjø
Publisert 9. des. 2019

 

Bedre å være sprek og litt overvektig, enn passiv og slank
Det er bedre for helsa å være sprek og litt overvektig enn å være passiv og tynn som en strek. Hvorfor er det slik? Illustrasjonsfoto. Foto: Colourbox

Overvekt og diabetes er to parhester som er i ferd med å bli stadig større samfunnsproblemer. Mer enn en tredjedel av verdens 7,7 milliarder mennesker er overvektige, og blant disse kommer ca. én av fem til å utvikle diabetes type 2 i løpet av livet. Diabetes type 2 utvikler seg over tid og gir få symptomer i starten, men etter hvert fører sykdommen til at blodsukkeret blir for høyt – og det kan igjen skape en rekke nye problemer.

– Det største problemet med diabetes type 2 er at sykdommen fører til en dramatisk økning av risikoen for hjerte-kar-sykdommer, slag, øyensykdommer, nyreskader, leverskader, tannsykdommer, ereksjonssvikt og mye annet. Derfor er det om å gjøre å redusere risikoen for at folk blir rammet av denne sykdommen. I tillegg er det veldig stort behov for å utvikle nye medisiner som kan gi bedre hjelp til dem som allerede har utviklet diabetes type 2, forteller førstelektor Eili Tranheim Kase ved Farmasøytisk institutt på UiO.

Bedre medisiner, raskere resultater

I Norge er det registrert rundt 200 000 personer med diabetes type 2, men i tillegg er det sannsynlig at mange går rundt med sykdommen uten å vite om det. Den begynner nemlig ganske snikende, og de fleste får ikke diagnosen før sykdommen er kommet så langt at følgeskadene begynner å oppstå.

diabetes type 1 og 2

  • Diabetes type 2 oppstår oftest hos voksne, og det er svært sannsynlig at du får sykdommen hvis begge foreldrene dine har den. Men det er også slik at overvekt og usunne levevaner – som ugunstig kosthold, lite mosjon og røyking – øker risikoen for å utvikle sykdommen.
  • Diabetes type 1 kan derimot starte i alle aldersgrupper, men oftest hos barn, ungdom og voksne under 40 år. Sykdommen er i liten grad arvelig, og det er mange ubesvarte spørsmål om hvorfor noen får diabetes type 1.

Kilde: Helsenorge.no

Forskere ved Farmasøytisk institutt har jobbet i mange år med å undersøke mulighetene for å utvikle nye medisiner mot diabetes type 2. Eili Tranheim Kase leder nå en gruppe som har lagt en plan, og den har to hovedpunkter.

– Det første er at vi skal utvikle en ny modell for testing av mulige nye medisiner, slik at vi kan korte ned veien fra grunnforskning til ferdig medisin. Det andre er at vi skal satse mer på samarbeid med den farmasøytiske industrien, forteller hun.

Samarbeid med industrien

Farmasøytisk institutt undertegnet i 2016 en samarbeidsavtale med det britisk-svenske farmasiselskapet Astra Zeneca, som har ca. 65 ansatte i Norge og mer enn 50 000 ansatte internasjonalt. Nå har farmasøytene også inngått avtaler med fire mindre startup- og gründerbedrifter.

– Det har foregått mye forskning på diabetes både innen akademia og i bedriftene, i alle fall så lenge jeg har holdt på med forskning. Men det er ekstremt arbeidskrevende å utvikle nye medisiner. Derfor er det opplagt at vi bør samarbeide mer, slik at vi kan utnytte den samlede kompetansen og ressursene i akademia og industrien bedre. Jeg er overbevist om at dette må bli fremtiden når det gjelder utvikling av nye legemidler, sier Kase.

Eili Tranheim Kase står nå som koordinator på en søknad som har gått til Norges forskningsråd. De fire forskningsinstitusjonene og de fem bedriftene som står bak søknaden ønsker nemlig å bli et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Hvis søkerne når fram, kommer Forskningsrådet med en raus bevilgning fordelt over en periode på opptil åtte år.

Det er hard konkurranse om SFI-midlene, for det kom inn hele 70 søknader før fristens utløp i september.

– Det blir neppe mer enn 10 -12 søknader som blir innvilget. Men vi har en god søknad, og jeg skal love mye innovativt arbeid og omfattende samarbeid hvis vi blir en av gruppene som får en SFI-bevilgning. Håpet er at vi skal klare å lage et senter som kan bidra til å bygge opp et nytt norsk næringsliv som også kan få tilgang til internasjonale markeder, sier Kase.

Testing i tre dimensjoner

Muskelceller dyrkes fram i laboratoriet
Til venstre: Humane muskelceller sås ut i en flaske i laboratoriet, og begynner å formere seg. Til høyre: Muskelcellene er ferdig differensiert, og i mikroskopet ser de ut omtrent som virkelige muskler. I dag dyrker forskerne muskelceller i to dimensjoner når de skal forske på dem, men nå vil de utvikle tredimensjonale modeller. Foto: Farmasøytisk institutt, UiO.

Hvis SFI-søknaden blir innvilget, kommer det nye senteret CIP-OD til å satse på utvikling av en ny modell for testing av medisiner. I dag tar det nemlig altfor lang tid å komme fra grunnforskningen og de gode ideene til en ferdig medisin som kan redusere faren for utvikling av diabetes type 2 – eller lindre symptomene hvis sykdommen først er utviklet.

– Det første skrittet når vi tester en ny medisin, er at vi undersøker hvordan den virker in vitro, altså på celler som dyrkes i en glassbeholder i laboratoriet. Deretter kan vi teste in vivo – på levende dyr – før vi omsider tester hvordan medisinene virker på mennesker. Alt dette tar mange år, forteller Kase.

I det nye SFI-senteret ønsker Kase og samarbeidspartnerne å videreutvikle måten in vitro-testingen gjøres på i dag.

– I dag foregår denne testingen som oftest på muskelceller, fettceller eller leverceller som vokser i veldig tynne lag, slik at testingen i prinsippet foregår i to dimensjoner (2D). Men cellene hos levende dyr og mennesker lever jo ikke i to dimensjoner, men i tre! Derfor ønsker vi å utvikle en modell som gjør det mulig å teste hvordan medisiner virker på tykkere lag med celler, i tre dimensjoner (3D), forteller Kase.

– Det vil gi oss bedre resultater enn dagens 2D-modeller og sannsynligvis spare mye tid, fordi vi slipper å gå tilbake til start så ofte som vi gjør i dag. I dag bruker vi veldig mye tid på å studere legemiddelkandidater som det ikke blir noe av, tilføyer hun.

Fordelen med å være «fit and fat»

Det er fortsatt mye vi ikke vet om årsakene til at noen utvikler diabetes type 2, men forskerne har sett flere sammenhenger som ikke er så godt kjent blant folk flest. Hvorfor er det for eksempel slik at bare én av fem overvektige utvikler sykdommen, mens de andre fire klarer seg fint?

– Det er godt dokumentert at det er farligere å være inaktiv og slank enn å være aktiv og litt overvektig! I fagfeltet snakker mange om å være «fit and fat», sånn som mange nordmenn er. I Norge er det jo mange som er både overvektige og aktive, blant annet ved at de går tur eller drar på hytta i helgene, forteller Kase.

– Men amerikanerne ler av oss når vi snakker om dette, for den gruppen som er «fit and fat», finnes ikke i USA. Der er folk enten veldig inaktive og kjører bil overalt, mens de som er aktive til gjengjeld er så veldig aktive. Vi nordmenn er isteden ofte litt mer «midt på treet», altså både overvektige og aktive. Det er jo ganske bra trening hvis du veier 10-15 kilo for mye og går en lang tur i oppoverbakke på fjellet, påpeker hun.

Mekanismene bak diabetes

Type 2 Diabetes
Figuren viser at når cellene i kroppsvevene blir mindre følsomme for insulin, reagerer bukspyttkjertelen med å "rope høyere": Den øker insulinproduksjonen. Men det går bare en stund, og til slutt svikter insulinproduksjonen. Da øker sukkerinnholdet (glukose) i blodbanen, og type 2 diabetes er utviklet. Illustrasjon: Farmasøytisk institutt.

Forskerne ved Farmasøytisk institutt har observert at det som skjer i kroppen og cellene når du trener, likner mye på det som skjer når insulin aktiverer muskel- og fettcellene dine etter et måltid. Det er etter alt å dømme snakk om to forskjellige mekanismer, men begge fører til at cellene tar opp mer glukose fra blodbanen.

– Da kan man jo tenke seg at det går an å utvikle medisiner mot diabetes som «hermer» etter noen av de effektene du får ved fysisk trening. Det ville i så fall være et stort fremskritt for den gruppen som er blitt så overvektige at de ikke orker å trene lenger, antyder Kase.

De insulinproduserende cellene holder til i bukspyttkjertelen, og hos friske personer begynner disse cellene å produsere insulin umiddelbart etter et karbohydratrikt måltid. Insulinet kommer ut i blodet og når fram til cellene, hvor det fører til hurtig opptak, lagring og bruk av glukose i det aller meste av kroppens vev – men spesielt i musklene, fettvevet og leveren.

– Hos noen mennesker som beveger seg for lite mens de spiser litt for mye over lengre tid, blir cellene i kroppsvevene etter hvert mindre følsomme for insulin. Vi sier at de utvikler insulinresistens, og da reagerer bukspyttkjertelen med å øke utskillelsen av insulin til blodet – og da øker glukoseopptaket likevel. Jeg pleier å si til studentene at det er omtrent som om cellene våre blir døve: Da må insulinet rope høyere at «Nå er det sukker her!», og det kan bare skje ved at insulinkonsentrasjonen i blodet øker, forteller Kase.

Men dette fungerer bare en stund, for hvis du er tunghørt i dag, kommer du antakelig til å være enda mer tunghørt i morgen – eller i alle fall om et år. Den økte insulinproduksjonen fører nemlig til at B-cellene i bukspyttkjertelen blir slitne etter hvert, og til slutt begynner de å dø.

– Det er da folk utvikler type 2-diabetes, fordi insulinproduksjonen svikter. Da blir ikke sukkeret tatt opp i cellene lenger, men det blir igjen i blodbanen. Og der kan sukkeret gjøre alskens ugagn og forårsake alle de sykdommene vi snakket om tidligere, forteller Kase.

Dette betyr i praksis at mange mennesker kan gå rundt i årevis med en begynnende diabetes type 2 uten å merke det. Det hjelper heller ikke å gå til legen og få målt glukosenivået i blodet, for glukosen er jo normal helt fram til de insulinproduserende cellene ikke orker mer.

– Denne tilstanden kunne isteden vært oppdaget hvis legen målte insulin-nivået i blodet. Men det er en mer kostbar og komplisert analyse som ikke er vanlig hos fastlegen, forteller Kase.

Innvandrere i faresonen

Risikoen for å utvikle insulinresistens er slett ikke likt fordelt rundt om i verden. De fleste etniske nordmenn kan nemlig legge på seg i alle fall noen kilo uten å havne i faresonen, men i enkelte andre deler av verden skal det ganske lite overvekt til før folk utvikler insulinresistens.

partnere i prosjektet

Det nye senteret vil få navnet Centre for Innovative Pharmacological Research on Obesity & Diabetes, dersom SFI-søknaden blir innvilget. Senteret har i dag ni partnere:

  • Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo
  • Oslo universitetssykehus
  • Senter for sykelig overvekt, Sykehuset i Vestfold
  • HUNT – Helseundersøkelsen i Trøndelag, NTNU
  • AstraZeneca
  • Arctic Nutrition
  • Bio-Me
  • Lifeness
  • Pubgene

Dette kan være årsaken til at mange innvandrere fra varmere strøk i særlig Asia og Afrika blir type 2-diabetikere etter noen år hvis de flytter til Norge. Folkehelseinstituttet la i 2017 fram en statistikk som blant annet viste at diabetes er utbredt blant innvandrere fra Sri Lanka, India og Pakistan. Her har 20 til 24 prosent av voksne i alderen 30 til 59 år diabetes, mot 3 til 6 prosent i befolkningen i Norge for øvrig.

Det økende antallet diabetikere i deler av innvandrerbefolkningen skyldes neppe bare genetikken, men også at de har en mindre aktiv livsstil enn den opprinnelige norske befolkningen. At etniske nordmenn tåler mer overvekt, kan skyldes at det var en spesiell gruppe som slo seg ned og overlevde i våre kalde og ugjestmilde strøk da Norge ble befolket etter den siste istiden.

– Det er ikke mange generasjoner siden det var fornuftig å legge på seg om sommeren og høsten for å ha opplagsnæring å tære på gjennom den kalde og harde nordiske vinteren. Men i dag er det ikke så smart lenger å legge på seg i sommerhalvåret, for vi har jo like god tilgang på mat også om vinteren, påpeker Kase.

Mer informasjon:

Farmasøytisk institutt: Vil ha samarbeid om betre diabetesbehandling. Publisert 1. november 2019

Helsenorge.no: Diabetes type 2. Sist oppdatert 05.12 2018

Helsenorge.no: Diabetes type 1. Sist oppdatert 26.11 2018

Folkehelseinstituttet: Helse i innvandrerbefolkningen. Sist oppdatert 14.05 2018

 

Emneord: Farmasi