Klimaendring

Paris-avtalen: En seier for klimaforskningen

UiO-forskere er forsiktige optimister etter klimatoppmøtet i Paris. Flere mener klimaforskningen blir anerkjent og vil spille en nøkkelrolle for å nå målene i avtalen. Ikke minst trekkes den tverrfaglige klimaforskningen fram som noe som må styrkes. Flere tar også til orde for å mer innovasjon, som å finne nye teknologiske nisjer og skape næringer innen fornybar energi.

I kjølvannet av klimatoppmøtet i Paris har Titan.uio.no stilt følgende spørsmål til noen av våre fremste klimaforskere.

  1. Er du fornøyd med utfallet? Hvorfor, hvorfor ikke?
  2. Hvilken betydning vil det ha for ditt fagfelt?
  3. Hva blir de største utfordringene framover?
  4. Andre synspunkter?

– Enorm anerkjennelse av klimaforskningen

Professor Jon Egill Kristjansson, meteorologi og oseanografi ved Institutt for geofag

Jon Egill Kristjansson

Førstelektor Karianne Staalesen Lilleøren, geografi og hydrologi ved Institutt for geofag

Karianne Lilleøren

Professor Rolf David Vogt, professor, miljøanalyse ved Kjemisk institutt

  1. Jeg tror jeg er fornøyd – men vil gjerne se hele teksten. Slike internasjonale forhandlinger har en stor utfordring med å få land som Kina til å underkaste seg et overnasjonalt styre. Dette blir enda vanskeligere når små land som Norge gis stor myndighet. I motsetning til i forrige møte i København har Kina nå vært en aktiv partner. Kina har allerede gått langt i selvpålagte mål og investerer mye i sol og vind. Det er lett for dem å akseptere å gjøre noe de allerede har gjort.
  2. En kan jo håpe at det vil bli økt fokus på miljøforskning og at flere forskere vil bidra til å styrke og utvikle de grunn- og tverrvitenskapelige kompetansen som er nødvendig for å forstå og løse problemet. Vi sitter på mye av den tverrfaglige kunnskapen som en trenger for å forstå de hydro-biogeokjemiske prosessene som fører til klimaendringer. Denne kunnskapen er nødvendig å videreutvikle for å kunne lage mer presise estimater av utslippsgrenser får å nå 2 gradersmålet. Karbonfangst vil bli et nødvendig virkemiddel for å nå dette målet. Her har vi unik kompetanse på hva som skjer i miljøet med utslipp fra karbonfangstanlegg. Større temperaturendringer og store klimaendringer i Norge vil ha en stor effekt på vannkvaliteten, med mer utvasking av humusstoffer og forurensninger fra store lagre av miljøgifter som er bygd opp i skogbunnen. For å kunne tilpasse oss disse endringene må vi ha mer kunnskap om de hydro-biogeokjemiske prosessene som styrer miljøeffektene og responsen i miljøet av klimaendringene.
  3. Den største utfordringen blir å få til en politisk oppfølging der det må følge midler. Dernest må en få med opinionen. Det skjer veldig mange positive klimatiltak folk aldri hører om siden dette ikke kommer fram i media. Publikum blir desillusjonerte. Vi må være flinkere til å få frem solskinnshistoriene slik at folk oppfatter at det skjer mye positivt.

– Geofysikere, kjemikere og biologer bør samarbeide

Professor Dag Olav Hessen, akvatisk biologi og toksikologi ved Institutt for biovitenskap

Dag Hessen

Forsker Helene Muri, meteorologi og oseanografi ved Institutt for geofag

Helene Muri

Professor Einar Uggerud, fysikalsk kjemi ved Kjemisk institutt

Einar Uggerud

Professor Frode Stordal, meteorologi og oseanografi ved Institutt for geofag

Professor Terje Koren Berntsen, meteorologi og oseanografi ved Institutt for geofag

Frode Stordal

Finn andre klima-artikler på vår tema-side om klima