Fakta
Aktuelt
Navn: Nils Chr. Stenseth
Stilling: Professor og leder av Senter for Økologisk og Evolusjonær Syntese (CEES)
Aktuelt: Tatt opp som medlem ved National Academy of Sciences
Nils Chr. Stenseth ble i fjor valgt inn som medlem av det prestisjefylte National Academy of Sciences (NAS). Nå i mai ble han offisielt medlem under en høytidelig seremoni og han har skrevet seg inn i boka.
NAS er en prestisjetung organisasjon, bare de aller ypperste av verdens forskere slipper gjennom nåløyet. For eksempel er det om lag 200 Nobelprisvinnere blant medlemmene. Bare seks nålevende nordmenn er medlemmer.
Øyeblikk som forandrer verden
Til daglig er Stenseth leder for Senter for Økologisk og Evolusjonær Syntese (CEES). Titan.uio.no får en prat med en engasjert Stenseth rett etter hjemkomst fra USA.
– Hva er det som driver deg som forsker?
– Alt jeg gjør, er drevet av nysgjerrighet og en interesse for å forstå de grunnleggende prinsippene i naturen. De store øyeblikkene er når du innser noe du selv ikke har forstått, og som kanskje ingen andre har forstått.
– Har du hatt mange slike øyeblikk?
– Jeg har hatt noen slike, som for eksempel da vi forstod hva som drev dynamikken for pest-epidemier i Europa, eller at vi nå ser en evolusjon hos fugler som migrerer fra Afrika om vinteren. De kommer tidligere på grunn av klimaet, men det er feil tidspunkt i forhold til maten de spiser. Dermed ser vi en endring hvor de fuglene som kan tilpasse seg er de som overlever best.
– Når kommer disse øyeblikkene?
– De kommer etter mye hardt arbeid og mye frustrasjon. Stort sett mislykkes vi hele tiden, og man prøver og feiler. Etter en stund lærer man seg å spisse spørsmålene slik at det er mulig å finne svar.
Populasjonsdynamikk
Videre forteller Stenseth at det er Darwins populasjonstekning som er grunnelementet i så godt som alt han har gjort innen forskning. Darwin brukte ikke dette ordet selv, men tanken om at det er dynamikken i hele populasjoner, og ikke enkeltindivider, som driver evolusjonen kom fra ham.
Stenseths karriere startet med populasjonsdynamikk hos smågnagere, før han gikk videre for å se på hjort og klimaendringer, deretter torsk og klima, til fuglemigrasjon og klima.
Et av de store spørsmålene han jobber med i dag er forståelsen for dynamikken i et sykdomsutbrudd som har sitt utspring i naturen, blant annet svartedauden i Europa.
Han understreker at det er nysgjerrighet som hele veien har vært drivkraften og som har gjort at han vært med på så mye forskjellig.
Råd til Fiskeridepartementet
– Har du noen gang blitt overrasket over det du har funnet?
– Det som har overrasket meg mest er hvordan min kunnskap om gnagerøkologi har hjulpet meg å forstå dynamikken i pestutbrudd. Og så har jeg blitt overrasket over at det ikke har blitt gjort før. Og det overrasker meg til stadighet hva myndighetene ikke vet at vi vet.
Som et eksempel nevner Stenseth torskefisket. Når det fiskes mye, spesielt store individer, resulterer det i at arten blir mindre over tid ved at det skjer en evolusjon.
Da er det ikke sikkert at det er nok å redusere, eller stoppe, fisket et år. Det kan ta lang tid før bestanden har normalisert seg igjen. Stenseth fortsetter:
– For en tid tilbake inviterte Fiskeridepartementet seg selv til oss. Vi fortalte dem om denne dynamikken. Deres reaksjon var: Hvorfor vet vi ikke dette? Til det hadde jeg ikke noe svar – annet enn at en styrket dialog mellom oss og brukerne av vår kunnskap må bli bedre.
Forskningsformidling
Stenseth understreker at det er viktig at politikerne driver politikk og at forskerne forsker, men at politikere og andre beslutningstakere må ha riktig kunnskap om det de forvalter – og der har både forskerne og politikerne en jobb å gjøre for å få til en god dialog.
– Det finnes flere møteplattformer hvor politikere og forskere kan møtes, men det er viktig å utvikle et godt tillitsforhold. Det er først når vi har tillit til hverandre at politikerne blir klar over hva vi kan og at vi får en forståelse for hva de har behov for.
Stenseth har selv erfart at politikk kan bidra til interessante spørsmål i forskningen. Blant annet kontaktet et av våre tidligere oljeselskap ham med ønske om å få greie på hva som skjer med fiskebestanden dersom den utsettes for oljesøl.
Dette var ikke såkalt ”bestillingsforskning” hvor selskapet ønsket seg et bestemt svar, men en henvendelse hvor de søkte å få et bedre kunnskapsgrunnlag for sine valg. Forskningsmessig resulterte det i at de fant ut når og hvordan fisk ble påvirket av oljesøl. Det er ikke alle stadier av fiskens liv som er like kritiske, noe som er meget nyttig kunnskap.
Fritid, hva er det?
For tiden er det viktigste spørsmålet Stenseth jobber med å finne sammenhengen mellom økologi og evolusjon.
– Hva gjør du i fritiden?
– Hva er fritid, spør han retorisk, og legger til at han har en hobby: Nemlig å lage og spise god mat. I det siste har det kanskje blitt mest spising, sier han med et smil.
I tillegg er Nils Chr. Stenseth svært opptatt av bl.a. Ibsen, og ser en del teater. Det siste minuttet før han skulle videre rakk han akkurat å skyte inn en anbefaling: gå og se «Fortrolige samtaler» med tekst av Ingmar Bergman og i Liv Ullmanns regi på Nationaltheatret.