English version of this page
Adult male Bale monkey feeding on young highland bamboo shoot.

En voksen baleape-hann i ferd med å spise ferske skudd av den etiopiske bambusarten Arundinaria alpina. Foto: Addisu Mekonnen.

Bambus-spisende Bale-aper kan fortsatt reddes fra utryddelse

Det finnes bare 10 000 gjenlevende Bale-aper, og alle lever i det sørlige etiopiske høylandet. Denne sjeldne apen spiser helst bare bambus, men bambusskogene blir hogd i høyt tempo. Apene blir attpåtil forfulgt av bøndene i området, men ny forskning viser at det fortsatt er mulig å berge den utrydningstrude ape-arten.

Av Bjarne Røsjø
Publisert 29. mai 2018

Bale-apen (Chlorocebus djamdjamensis) er en hemmelighetsfull, skoglevende ape som utelukkende holder til i et område på ca. 12 500 kvadratkilometer – omtrent så stort som Buskerud – i det sørlige høylandet i Etiopia. Bale-apen er oppført som en sårbar art i den internasjonale rødlisten som utarbeides av IUCN (International Union for Conservation of Nature), og det betyr at arten har stor risiko for å bli utryddet i naturen.

You can also read this article in English

Bale-apenes naturlige leveområde er de tette bambusskogene som tidligere dekket store områder i dette høylandet. Apene foretrekker å spise unge blader og skudd av bambusarten Arundinaria alpina, som ikke har noe norsk navn. Men det engelske navnet «green mountain bamboo» er svært beskrivende, og denne bambusen står for hele 77 prosent av dietten hos Bale-apene i de tette bambus-skogene.

– Det spesialiserte kostholdet gjør at Bale-apene kan sammenlignes med den kinesiske pandaen og bambuslemurene på Madagaskar, som også er bambus-spesialister, sier Addisu Mekonnen ved Institutt for biovitenskap og Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES).

Addisu Mekonnen in the Odobullu continuous bamboo forest in Ethiopia
Addisu Mekonnen i en av de få gjenværende bambusskogene i Etiopia, hvor de hemmelighetsfulle Bale-apene holder til. Foto: Mamar Dilnesa, Bale Monkey Research and Conservation Project.

De tette bambusskogene i det etiopiske høylandet har i årtusener gitt Bale-apene beskyttelse mot rovdyr og jegere. Men bambusskogene har krympet kraftig, mest på grunn av at befolkningen i området rydder skog for å gjøre den om til dyrket mark. Dessuten er bambus et allsidig materiale som kan brukes til å produsere nyttige ting som møbler, gjerder, gulv og hele hytter, og derfor drives det en utstrakt hogst i området.

– Den omfattende høstingen av bambus har ført til at de sammenhengende bambusskogene i Etiopia er i ferd med å forsvinne. Det betyr at Bale-apene nå er tvunget til å leve i små, isolerte fragmenter av tidligere skoger. Men de kan fortsatt overleve som art, dersom bestandene blir forvaltet på rett måte, sier Mekonnen.

Apene prøver å tilpasse seg

I 2013 og 2014 studerte Addisu Mekonnen og et forskerteam hvordan Bale-apene reagerer på fragmenteringen av bambusskogene i Etiopia. Forskerne undersøkte om apenes økologi, adferd og populasjonsgenetikk var forskjellig i sammenhengende skoger og i skogsfragmenter. Resultatene ble nylig presentert i Mekonnens doktorgradsavhandling og tre vitenskapelige artikler.

Undersøkelsene viste at Bale-apene til en viss grad er i stand til å tilpasse seg. I områder med fragmenterte bambusskoger begynner de å spise mer variert mat, som ville busker, urter og gress – samt kornsorter og annen mat de finner på åkrene. De kan også tilbringe opptil en tredjedel av tiden på bakken, mens apene i sammenhengende bambusskoger tilbringer så å si hele livet oppe i bambustrærne.

– At Bale-apene er i stand til å overleve i fragmenterte skoger, i det minste på kort sikt, var overraskende og gode nyheter for både apene og mennesker som er opptatt av at arten overlever, sier Mekonnen.

Men på lang sikt er det fortsatt usikkert om Bale-apene kan overleve i små og isolerte skogsfragmenter, hvor det er vanskeligere å finne mat og beskyttelse.

– Bøndene i området liker naturligvis ikke at apene finner mat på åkrene, så de reagerer med å kaste steiner, jakte med spyd, jage dem med hunder, eller plassere ut fugleskremsler. Apene er også mer utsatt for parasitter og rovdyr når de beveger seg ut i åpne områder, forteller Mekonnen.

Bale monkeys prefer to eat the young leaves  of the highland bamboo
En voksen baleape-hann i ferd med å spise ferske skudd av den etiopiske bambusarten Arundinaria alpina. Foto: Addisu Mekonnen, UiO.

Bale-apene har, som andre primater, et lite, rundt hode og en elegant kropp med slanke lemmer. De korte hendene har en lang tommel, og den korthårede halen er lengre enn selve kroppen. Disse apene er veldig sky og foretrekker et liv dypt inne i de tykke bambusskogene som vokser i det kuperte terrenget ved foten av Bale-fjellene. Før Mekonnen gjennomførte sine banebrytende undersøkelser, var Bale-apen derfor en av de minst kjente primatartene i Afrika.

– Jeg er optimist og tror at Bale-apene kan overleve som art hvis bestanden blir forvaltet på riktig måte, men det er mange utfordringer som må løses. Det viktigste tiltaket er å stoppe ytterligere avskoging i områdene hvor apene bor, for å sikre deres langsiktige overlevelse i det sørlige Etiopia. Vi må begynne med skogplanting og restaurering av sammenhengende skogområder, sier Mekonnen.

– Det er uansett en god ide å restaurere bambusskogene, fordi bambus er en av de raskest voksende skog-ressursene som ikke er et tre. Bambusen er tilpasset å vokse på marginale og forringede fjellområder som ikke passer for tradisjonelt landbruk. Bambus er også et verdifullt produkt som kan bidra til å generere inntekter for lokalsamfunnet og som kan gi eksportinntekter for Etiopia hvis høstingen skjer på en vitenskapelig og bærekraftig måte, tilføyer Mekonnen.

Genetisk forskjellige bestander

Addisu Mekonnen og kollegene på CEES har også oppdaget at Bale-apene som fortsatt lever i restene av sammenhengende bambusskoger, er genetisk ulike de som bor i de mer fragmenterte områdene. Dette tyder på at de to gruppene bør beskyttes med ulike forvaltningsregimer.

– Bale-apene som lever i skogfragmenter, er nært beslektet med vervetapen og marekatt-arten Chlorocebus aethiops, som finnes i samme område. Det tyder på at en viss hybridisering kan forekomme, forklarer Mekonnen.

Han anbefaler nå at det blir gjennomført langsiktige studier av Bale-apenes økologi og bestandsutvikling, for å sikre at arten ikke går tapt.

– De ansvarlige myndighetene i Etiopia har i det siste hatt mye mer å tenke på enn bevaring av Bale-apene. Men jeg både håper og tror at den føderale regjeringen, lokale myndigheter og andre interessenter nå vil innse verdien av å opprettholde en sjelden art og dens foretrukne bambusskog-miljø, sier Mekonnen.

Vitenskapelige artikler:

Addisu Mekonnen, Peter J Fashing, Afework Bekele, R. Adriana Hernandez-Aguilar, Eli Knispel Rueness, Nga Nguyen & Nils Chr. Stenseth (2017): Impacts of habitat loss and fragmentation on the activity budget, ranging ecology and habitat use of Bale monkeys (Chlorocebus djamdjamensis) in the southern Ethiopian Highlands. American Journal of Primatology 79:e22644

Addisu Mekonnen, Peter J Fashing, Afework Bekele, R. Adriana Hernandez-Aguilar, Eli Knispel Rueness & Nils Chr. Stenseth (2018): Dietary flexibility of Bale monkeys (Chlorocebus djamdjamensis) in southern Ethiopia: effects of habitat degradation and life in fragments. BMC Ecology 18:4

Addisu Mekonnen, Peter J. Fashing, Eric J. Sargis, Vivek V. Venkataraman, Afework Bekele, R. Adriana Hernandez-Aguilar, Eli K. Rueness and Nils Chr. Stenseth (2018): Flexibility in positional behavior, strata use, and substrate utilization among Bale monkeys (Chlorocebus djamdjamensis) in response to habitat fragmentation and degradation. American Journal of Primatology 80:e22760. https://doi.org/10.1002/ajp.22760

Emneord: Biovitenskap