Resultater fra et nytt forskningsarbeid publisert i Nature Communications viser at andelen flått med Borrelia går ned i områder med mye hjortedyr (rådyr, hjort og elg).
Samtidig øker det totale antallet flått. Dermed reduseres ikke risikoen for å få Borrelia-smitte så mye som man kunne håpe. Og tette bestander av hjortedyr gir et visst netto bidrag til økningen i borreliose.
Du kan også lese denne artikkelen på engelsk her.
Flotte nyheter for hjortedyra
I Norge har man siden 1991 registrert alle tilfeller av borreliose i den såkalte MSIS-statistikken for rapporteringspliktige sykdommer.
– Samtidig er det samlet inn data på bestander av hjortedyr over hele Norge. Derfor har Norge et helt unikt tallmateriale for å se på hva som forklarer sykdomsutviklingen over tid, opplyser professor Atle Mysterud som har ledet arbeidet.
I tillegg har forskerne på prosjektet TickDeer, som representerer et samarbeid mellom Institutt for biovitenskap (UiO), veterinærinstituttet og NIBIO, sett på hvordan hjortedyr påvirker mengden flått og andelen flått med Borrelia.
Borreliose økte mer enn hjortebestanden
Resultatene viser at antallet tilfeller av borreliose har økt mer enn tettheten av hjortedyr skulle tilsi.
– Vi ser at antallet tilfeller av borreliose har økt på Sørlandet i en periode hvor bestanden av både rådyr og elg har vært i nedgang. Derfor kan man ikke utelukkende skylde på rådyra for at vi får mer av disse blodsugende parasittene, forteller Atle Mysterud.
På Vestlandet har likevel økningen i bestandstettheten av hjort bidratt til en økning i antallet tilfeller av borreliose.
Syklusen til Borrelia-bakterien i naturen er komplisert og påvirkes av flere ulike drivere, der også verter som flåtten har tidlig i livssyklusen kan påvirke.
– Det er også liten tvil om at et varmere klima er en medvirkende årsak til økningen i flåttbårne sykdommer, noe vi skal tallfeste på en sikrere måte i det nystartede #EcoTick-prosjektet, påpeker Mysterud videre.
Det er også sannsynlig at endret bruk av arealer slik at vi får mer gjengroing er en fordel for flåtten.
Et liv som flått
Ixodes ricinus, skogflåtten, har en livssyklus som er tredelt; larve, nymfe og voksen flått. Den trenger et blodmåltid i hvert av livsstadiene, men de kan ha ulike vertsdyr i de ulike stadiene.
- I det første stadiet er det smågnagere og fugler som oftest blir offer for blodsugeren.
- I det andre stadiet, nymfestadiet, suges blodmåltidet oftest på noe større dyr.
- Det er i det siste stadiet at flåtten er voksen og trenger blod for å reprodusere, og da må den ha måltid fra et stort dyr som hjortedyr. Hjortedyr omtales derfor ofte som reproduksjonsverter, og har vært antatt viktige for bestandsdynamikken til flåtten.
Flåtten fødes ren. Det er derfor vertene den har i det tidlig i livet som avgjør om den er bærer av smitte eller ikke. Flåtten har derfor bare smitte med seg i det andre og det tredje stadiet.
I det tredje stadiet er de ganske store, og man kjenner at de kryper på huden. Derfor er det nymfene som oftest påfører oss smitte, fordi vi ikke merker at de biter seg fast.
Mer, men renere flått
TickDeer-prosjektet har sett på bestandene av hjortedyr og samtidig telt antall flått på dyra og i landskapet gjennom såkalt «flagging». I tillegg har de undersøkt flåtten for å finne ut hvor mange flått som er bærere av Borrelia.
Hjortedyrene bidrar med å holde flåtten ren, siden de ikke er bærere av Borrelia-bakterien. Derfor vil flått som har brukt hjortedyr som vert ikke inneholde Borrelia som kan smitte videre til oss. Tette bestander av hjortedyr bidrar i sum til flere tilfeller av borreliose, men sammenhengen er ikke veldig sterk.
Å skyte rådyr, elg og hjort vil neppe utrydde flåtten. Unntaket er om man klarer å få bestandene veldig langt ned, som for eksempel i lukkede systemer som på øyer. I fastlandsbestander vil normalt tettheten av hjortedyr bare i liten grad begrense flåttmengden, med mindre tiltakene med nedskyting er ekstreme.
Fakta
Fakta om flått
Det er ni flåttarter som er kjent i Norge. Det er kun én, den beryktede skogflåtten, som jevnlig biter på mennesker. Rundt en fjerdedel av flåtten er smittet med Borrelia-bakterien, men flåtten kan også overføre en rekke andre smittestoffer. Noen smittestoffer overføres lett, mens andre trenger tid. Viruset som forårsaker en type hjernehinnebetennelse (TBE) kan smitte nesten umiddelbart, mens overføring av Borrelia-bakterien ved et flåttbitt tar lengre tid. Dersom man fjerner flåtten før det er gått 24 timer er risikoen for å få borreliose svært liten.
Flere flåttsykdommer er viktige
Et av spørsmålene forskerne ønsker å få svar på i det nystartede #EcoTick-prosjektet er hvilke pattedyrarter som inneholder Borrelia-bakterien i utgangspunktet?
Det er også interessant å finne ut omfanget av andre sykdommer som spres av flått til sau og storfe.
Bakterien Anaplasma phagocytophilum gir sykdommen sjodogg hos sauelam og antas å være en viktig dødsårsak særlig på Vestlandet, mens Babesia divergens gir sykdommen blodpiss hos storfe.
Dette er sykdommer som kan få økt omfang med omlegging til mer utmarksbeiting som ledd i grønn omstilling i landbruket.
– Det er fortsatt mye vi ikke vet om flåttbårne sykdommer, avslutter Mysterud.
Les mer:
Resultatene fra TickDeer prosjektet er publisert i Nature Communications. Professor Atle Mysterud ved Institutt for biovitenskap (UiO) har ledet prosjektet:
Contrasting emergence of Lyme disease across ecosystems.
