Image
Bier i seljetre

Bier på gåsungene i seljetreet er et sikkert vårtegn. Noen arter av bier er helt avhengig av å treffe denne blomstringen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Disse vårtegnene er biologenes favoritter

Det er vår, og biologhjertene slår enda litt hardere enn vanlig. Her deler seks biologer sine kjæreste vårtegn.

– Som biologer flest har jeg et veldig intenst forhold til våren. Det er da alt våkner til liv, sier professor Dag O. Hessen.

Det handler for ham om mye mer enn å registrere eller notere ting som har med jobben hans som biolog å gjøre.

– For meg er det en totalfornemmelse, hele den inderlige følelsen av livsgnist, sier Hessen på telefonen til Titan.uio.no, mens han står ute i hagen og observerer årets aller første bier i villplommetreet som akkurat da blomstrer for fullt.

– Det er summen av alt. Fra du ser den første humla og sommerfuglen til de første grønne spirene og froskeparing i dammen.

Han forteller at våren har vært en magisk tid helt siden han var liten gutt.

– Det var i de hektiske vårukene fra midten av april til begynnelsen av juni at alt foregikk. Resten av året følte jeg var en ventetid, sier Hessen.

Den første vårfølelsen starter for hans del tidlig i mars.

– Da kan jeg våkne klokka fem om morgenen og høre svarttrosten synge, etter hvert også rødstrupen. De to er inkarnasjonen av vårlyd for meg, sier Hessen.

Kommer tilbake og synger alle dage

Fuglene som kommer tilbake etter en vinter i varmere strøk, er at av de sikreste vårtegnene. Og selv om hun egentlig er botaniker, følger Kristina Bjureke fuglenes ankomst med falkeblikk.

Fra plassen sin på hjemmekontoret har hun i år kunnet følge ekstra godt med på når de forskjellige fuglene ankommer hagen hennes.

– Noe av det mest spennende med våren er å følge med på den ene arten etter den andre av trekkfugler som kommer tilbake, sier Bjureke, som er universitetslektor ved Naturhistorisk museum.

– Den jeg er aller mest glad for å se, er den første stæren. Hannstæren er så utrolig pen nå med sine grønne og fiolette metallicfarger.

Stær, Sturnus vulgaris. (Foto: Artsdatabanken/Wouter Koch CC BY 4.0) Innfelt: Kristina Bjurekes liste over trekkfuglenes ankomst.

Knopper i skogen og magnolia i Botanisk hage

– På de første vårturene er det veldig spennende å prøve å identifisere alle trær før bladene har kommet. Etterpå er det jo ingen sak. Det er litt vanskeligere å kjenne dem igjen på de første knoppene, sier Bjureke.

Hun følger også med på hvem som kommer først og om det er forskjellig rekkefølge fra år til år. Ute i skogen har hun stort sett god kontroll på knoppene, men det kan være utfordringer i nærheten av bebyggelse.

– Det er ganske mange hageplanter som har forvillet seg opp i skogen, og de har jeg bare lært hvordan ser ut om sommeren, sier Bjureke.

Hun gleder seg ikke bare over våren selv, hun legger også til rette for at andre skal nyte livet som våkner. Bjureke jobber i Botanisk hage i Oslo og har lagt merke til hva folk er mest opptatt av om våren.

– Det er veldig mange som spør om magnolia. De lurer på når den blomstrer og planlegger Oslo-tur med venner ut fra når det er mest magnolia som blomstrer.

Hvert år deler hun derfor bilde og informasjon på Facebook-siden deres så fort en av magnoliaene i Botanisk hage kan vise frem 20 blomster. Slik kombinerer hun hjelp til publikum med magnoliaforskning. I år er Botanisk hage stengt, og Bjureke måtte få hjelp av en vanningsansvarlig, én av de få som slipper inn.

– Det tidligste jeg har registrert 20 magnoliablomster på ett individ, er 28. mars. Det seneste er 8. mai, så det er stor variasjon, sier hun.

I mai er publikum mest opptatt av duetreet, det mange kaller lommetørkletreet, forteller hun. Det skjer nesten alltid 20.–22. mai.

Blåveis, hvitveis og ramsløk

Blåveis og hvitveisen er også klassisk vårblomster. Selv biologer er glad i dem.

– Når jeg er ute og løper i skogen, så står plutselig blåveisene der. Og de er jo bare helt nydelige. Det er en viktig del av våren, sier førsteamanuensis Inger Skrede.

Og hvert år tar hun med barna til et fast sted for å ta bilde av dem blant hvitveisene.

– Der er det nå en helt sinnssyk hvitveisblomstring. Hele skogen er helt hvit.

Bli med Inger Skrede på sopptur:
Den fargerike kjeglevokssoppen roper etter oppmerksomhet

I år skal hun også kaste seg på ramsløkbølgen etter å ha smakt en ramsløkpesto hos en venninne.

– Ramsløken er en typisk vårplante som er god nå. Bladene blir borte etter hvert. Jeg har allerede vært inne på kartene til Artsdatabanken og funnet et sted jeg skal lete.

Dag O. Hessen, Inger Skrede og Kristina Bjureke.
Fra venstre: Dag O. Hessen (Foto: UiO), Inger Skrede (Foto: Eivind Torgersen/UiO) og Kristina Bjureke (Foto: NHM/UiO).

Også noe for soppfolket

Skrede forsker først og fremst på sopp. Selv om de fleste forbinder soppturer med høsten, har soppene også sine vårarter.

– Skarlagen vårbeger og sandmorkel er noen av dem man legger mest merke til, sier hun.

Den første må man vite hvor man skal se etter for å få et glimt av den.

– Skarlagen vårbeger er en knall rød begersopp som er morsom å finne fordi den er spesiell. Det er også noen som spiser den. Jeg har ikke smakt den selv, men jeg har hørt at den ikke smaker noen ting, sier Skrede.

Men det er i hvert fall noe å spise for desperate soppsankere. Det er ikke sandmorkel. Men den er lettere å finne.

– Man finner sandmorkel overalt langsmed stier i barskog. Den ser ut som en krøllete bæsj og lukter godt, men den er ikke spiselig.

Giften blir brutt ned hvis du koker den lenge nok, men den forsvinner ikke helt. Hvis soppboka di sier at det er greit å prøve seg på sandmorkler, bør du kjøpe en nyere utgave.

Skarlagen vårbeger og sandmorkel.
Skarlagen vårbeger, Sarcoscypha austriaca (Foto: Artsdatabanken/Åslaug Viken, CC BY 4.0) og sandmorkel, Gyromitra esculenta (Foto: Wikimedia Commons/Lebrac, CC BY-SA 1.0).

Ikke så mye å spise

Våren har nok mer å by på for dem som er interessert i sopp, men som ikke er så opptatt av å spise dem.

– Det er noen som plukker spissmorkel, rundmorkel og vårfagerhatt, og da er det for matauk, sier professor emeritus Klaus Høiland.

– Vårfagerhatten skal stekes lenge i godt smør. Da får den en nøtteaktig smak.

Det er mer å finne av vårsopp blant dem som ikke egner seg like godt på matbordet.

– Svart vårbeger vokser på stubber. Den er svart på en veldig fin måte, nesten det svarteste du kan finne i naturen. Fagerbolle er en annen, med farger som minner om det svenske flagget, sier Høiland.

Grankonglehatten vokser, som navnet antyder, på gamle, nedgravde grankongler. Den kan komme allerede om høsten, om vinteren og i store mengder om våren.

– Den blir ikke særlig stor, bare to til fire centimeter og med veldig tynn stilk. Den er veldig god, men du må plukke lenge for å få nok til et smørbrød, sier Høiland.

Felles for soppene som dukker opp tidlig på våren, og også mange av plantene, er at de har gjort noe av jobben på høsten. De har kommet lenger. Mekanismene og stadiene de går gjennom, er de samme som for sopper og planter som kommer senere på året.

Grankonglehatt
Grankonglehatt, Strobilurus esculentus. (Foto: Wikimedia Commons/Andreas Kunze, CC BY-SA 3.0)

Små, men tøffe pusleplanter

Selv om soppene står ham nærmest, slår Høiland også et slag for en plantegruppe som kanskje ikke er så veldig kjent: de såkalte pusleplantene.

– Pusleplanter er nok typiske botanikerplanter som kanskje ikke vekker blåveisplukkernes store interesse, sier Høiland.

Som navnet antyder, er de ganske små. Dessuten lever de kort og gjør seg ferdig fort.

– Du finner dem for eksempel på tørre vårbakker, men også ved vannkanter og leirete bredder. De lever kort i tøffe omgivelser. Det er for tørt eller været er for tøft til at de kan vokse seg store, sier Høiland.

Pusleplantene utnytter fuktigheten på høsten. Da spirer gjerne frøene til en liten bladrosett, og slik overvintrer den.

– Når snøen smelter og det igjen er litt fuktig, kommer blomstene. Fruktene kommer veldig raskt, og så modner frøene i løpet av sommeren. Hvis du ser dem på forsommeren, er det gjerne bare som tørre greier med noen frø på.

Andre og større planter tar gjerne over og skygger for pusleplantene når sommerregnet kommer.

Vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana) er en pusleplante som er spesielt populær blant biologer.

– Den har vært på tur i verdensrommet og finnes på alle laboratorier, forteller Høiland.

Vårskrinneblom i verdensrommet.
Ti dager gamle spirer av vårskrinneblom, Arabidopsis thaliana, i verdensrommet. (Foto: Anna-Lisa Paul/NASA)

Grunnen er at den er veldig lett å dyrke, tar liten plass og befrukter seg selv. Den er lett å krysse, har små frø og fullfører livssyklus fra spiring til frøsetting i løpet av noen uker. Da passer den godt i forskernes eksperimenter.

Andre eksempler på pusleplanter er bakkeforglemmegei og dvergforglemmegei. Og den med det morsomste navnet: muserumpe.

Noen av pusleplantene begynner å bli sjeldne, og mange av dem ser ganske like ut. Man må gå i detaljer for å se forskjell på dem.

– Du må telle kronblader og pollenbærere, du må se på fruktene, og da vil du se at de er ganske forskjellige, sier Høiland.

Overvintrer som voksne

Blant insektene er det også noen arter som har skaffet seg et forsprang i løpet av høsten og vinteren.

– Noe av det jeg går og venter på om vinteren, er når de første dagsommerfuglene begynner å vise seg. De første kommer så fort snøen begynner å tine, sier Hallvard Elven, forsker ved Naturhistorisk museum.

Alle sommerfugler går gjennom fire stadier: egg, larve, puppe og ferdig sommerfugl. Men de overvintrer ikke i samme stadium.

– De vi ser aller først om våren, er for det aller meste de som har overvintret som voksne. De trenger bare å krype ut og strekke vingene i sola så fort den viser seg, sier Elven.

Han forteller at de gjerne gjemmer seg i barksprekker eller små hulrom i jorda, men det ikke er mange arter som overvintrer på denne måten. De fleste sommerfuglene venter på våren som egg eller pupper. De er gjerne mer robuste på den måten.

– En av de aller første som er ute, er neslesommerfugl. En pen, oransjerød art med svarte og gule tegninger på vingene, sier Elven.

Neslesommerfuglen lever lenger enn det som er vanlig for sommerfugler. Den kan leve over ett år som voksen. De fleste lever bare et par uker.

En annen tidlig vårart er den knall gule sitronsommerfuglen, som er veldig lett å kjenne igjen.

Etter de aller første vårsommerfuglene kommer de som har overvintret som pupper. Aurorasommerfugl og vårblåvinge er to av disse.

– Aurorasommerfuglen er en pen, liten sommerfugl med oransje vingespisser. Blåvingene er en gruppe små sommerfugler som stort sett er helt himmelblå. De er vanskelige å skille fra hverandre, men vårblåvingen er de fleste steder den eneste som flyr tidlig om våre, sier Elven.

Neslesommerfugl, aurorasommerfugl, vårblåvinge og sitronsommerfugl.
Til venstre neslesommerfugl, Aglais urticae (Foto: Artsdatabanken/Wouter Koch, CC BY 4.0). I midten aurorasommerfugl, Anthocharis cardamines (øverst) og vårblåvinge, Celastrina argiolus. (Begge foto: Vladimir Kononenko/Naturhistorisk museum, UiO, CC BY-NC-SA 3.0) Til høyre sitronsommerfugl, Gonepteryx rhamni. (Foto: Artsdatabanken/Nils Valland, CC BY 4.0)

Ta vare på selje og vier – for bienes skyld

Biene ligger også og venter på våren, og mange av dem er tidlig ute. Utfordringen deres er at det kan være vanskelig å finne næring så tidlig.

– Seljetrær og vierbusker er veldig viktig for biene og andre insekter som kommer tidlig om våren. De er blant plantene som blomstrer tidligst, sier Elven.

– Hvis du titter opp på de gule gåsungene i seljetreet, vil du se at det yrer av liv der oppe. Det er masse bier, fluer og sommerfugler som er i aktivitet.

De mest kjente biene – humler og honningbier – danner kolonier og lever lenge. Men de fleste biene som er ute tidlig om våren, har en mer intens livssyklus og etablerer ikke bol med store samfunn. Hver hunn tar seg av sitt eget avkom.

– De lever en kortere periode, og da trenger de sine spesielle blomster akkurat når de er ute. Noen av disse er helt avhengige av selje eller vier. Det er det eneste de spiser, sier Elven.

Han understreker at dette er planter man bør ta godt vare på hvis man vil prøve å bevare biene i landskapet.

Disse biene har truffet rett på seljeblomstringen. Foto: Colourbox

Revolusjon i humlekolonien

Humlene er en historie for seg. Du har kanskje lagt sett at de er veldig store, de som flyr rundt nå på våren?

– De er dronninger alle sammen, forklarer Elven.

Alle humlebol går nemlig til grunne om høsten. Alle arbeidere og alle dronene dør. Dronningene er de eneste som overlever, og de får dermed det tunge ansvaret å bygge opp en ny koloni året etter.

– Hun blir befruktet om høsten og går gravid gjennom vinteren, sier Elven.

– Litt lenger ut på våren dukker det opp mange veldig små humler. Det er de aller første arbeiderne som dronningen selv har fôret opp.

Hun satser på mange små framfor én eller to store. Først når disse småhumlene kan ta over jobben, kommer de større arbeiderne. Etter det kommer også de som kalles droner, som er hannene i kolonien.

– Når det lir litt ut på høsten, blir det revolusjon i humlebolene, samfunnet går til grunne og dronningen dør eller blir drept. Døtrene hennes, de nye dronningene, rømmer fra bolet og finner droner å pare seg med, sier Elven.

Så finner de et sted de kan overvintre, gjerne i små hull i bakken, for å være klare til å etablere sitt eget bol neste vår.

En steingjøkhumle, bombus rupestris, i aksjon. Video: Artsdatabanken/Gunnar O. Nilsen, Pegon Film, CC BY 4.0

Filmer over gjerdet

Når våren kommer, går instituttleder Rein Aasland ved Institutt for biovitenskap gatelangs og gløtter over gjerdene inn i hagene i Oslo.

– Da har jeg ofte kamera med makrozoom med meg og forsøker å fange noen av de fascinerende strukturene hos plantene som forvandler små skudd og knopper til intrikate bladformer og vakre blomster, sier han til Titan.uio.no.

– Det er da Piet Heins Forårsgrukk kommer til minne:

              Man taler om
             naturens spill...
             men går det mon
             naturlig til?

              At muldjord
             blir til gule krokus,
             det er det rene
             hokus-pokus

– Det Piet Hein uttrykker så flott og nesten magisk, er jo det utviklingsbiologiske spillet som foregår i skudd og knopper hver vår, sier Aasland.

Klaus Høiland, Hallvard Elven og Rein Aasland.
Fra venstre: Klaus Høiland (Foto: UiO), Hallvard Elven (Foto: NHM/UiO) og Rein Aasland (Foto: UiO).

Mekanismene som ligger under og styrer dette, er grunnlaget for forskningsinteressen hans: det som kalles differensiell genregulering.

– Det handler om hvordan våre over 20 000 gener uttrykkes dynamisk i tid og rom, altså i celler, vev og organer, gjennom fosterutviklingen og kulminerer i de voksne strukturer og funksjoner, sier Aasland.

En spesiell vår i år?

– Den ultimate våropplevelsen er å gå på ski i fjellet i mai når sola varmer og rypesteggen løper med rød kam og kurrer forelsket innover barflekkene, sier Dag O. Hessen.

Han finner bare ett minus ved våren: Det er for lite av den.

– Det eneste problemet med våren er at den forsvinner så fort. Den renner ut som sand mellom fingrene våre. Du får aldri nok av våren, og plutselig er den borte. Vi rekker aldri å virkelig være til stede der ute i naturen og oppleve våren.

Koronakrisen har kanskje gitt en mulighet for mange til å finne tilbake til det Hessen kaller «den langsomme våren». Flere er ute og går i skog og mark. Folk overnatter ute i telt og hengekøyer.

– Jeg tror denne våren vil være spesiell for mange fordi man har tid til å være i naturen og gripe våren litt mer enn ellers. Nå kan vi gjøre mer ut av den, sier Hessen.

Les mer på Titan.uio.no:

Mystisk organisme på 8 meter kan være en sopp

Plantene sover ikke

Noahs ark for ville planter