Image
en elg som ligger på bakken

Illustrasjonsfoto av en elg som hviler på bakken av Ryan Hagerty, Public domain, via Wikimedia Commons.

Må skogens konge abdisere til fordel for hjorten?

Elgen trives ikke så godt når det er varmt. Biologene ser at elgbestanden går ned, mens hjortebestanden går opp.

Det blir mer hjort og mindre elg. Samtidig blir selve elgen mindre. 

Varmere klima blir pekt på som en av årsakene til at elgen går ned i vekt i sørlige områder.

– Det som skjer med alle økosystemene over hele kloden er at vi begynner å føle konsekvensene av klimaendringer, sier Atle Mysterud, professor i biologi ved UiO. 

Han har forsket på hjortedyr og ser hva som skjer med noen av de mest ikoniske dyrene i norsk natur. Elgen, skogens konge, er det største hjortedyret i Norge. Den er tilpasset kalde vintre med mye snø. Noe av det som skjer med elgen nå er at de ikke blir like store som tidligere ifølge Mysterud.

– At elgen sliter er en trend vi har sett en god stund, sier Mysterud. Arter som er så kuldetilpasset som elgen klarer ikke å opprettholde beiteaktiviteten når det blir varmt. 

Elgbestanden synker. Varmere klima får noe av skylden. Her ser vi en skranten elgku. Foto: Torgeir W. Skancke

Ti prosent vektnedgang på ett år

Mysterud forteller at det spesielt er sommeren 2018 som peker seg ut. Dette var en av de tørreste og varmeste somrene noensinne. 

– Da sank elgvektene med ti prosent på ett år, sier Mysterud.

Ifølge ham er hovedproblemet at elgen ikke trives i varmen. Elgen er en drøvtygger som er avhengig av å bruke mye tid på å spise. Når det er varmt, må den hvile i stedet og resultatet er at den ikke får i seg nok mat. 

– De bruker mer energi på å holde kroppstemperaturen nede, forklarer Mysterud, og i tillegg får beitet lavere kvalitet i varme somre.

Et annet problem er at varmen har ført til inntog av nye parasitter. Mysterud sier at dette også kan være en del av årsaken til at elgbestanden går ned. 

Parasittene har blitt flere, men effekten er usikker

De som har tatt en skogstur på Sør- og Østlandet de siste årene har kanskje merket det? Små fluer som er overraskende vanskelige å få has på har blitt vanlig. Hjortelusflua ble sett i Norge første gang i 1983. Mysterud forteller at de har sett så mye som 10 000 hjortelusfluer på én elg. 

– Vi er usikre på hvordan dette påvirker elgen, sier han. 

Han fortsetter med å nevne at flåttbårne sykdommer er blitt mer vanlig. Anaplasmose (sjodogg) er en flåttoverført sykdom hos sau, men Mysterud sier at det usikkert hvordan den flått-bårne bakterien som forårsaker sjodogg påvirker hjortedyr. Siden 50-tallet har rundormer som ble med importert sau blitt oppdaget hos rein. 

– Med et varmere klima har vi en generell forventning om at det blir større fare for parasitter og infeksjoner, sier han.

Les også: Den norske hjortestammen vokser i rekordfart

En ønsket reduksjon av elgbestanden

Erling Solberg ved Norsk institutt for naturforskning har ledet arbeidet med en rapport om hjortedyrenes tilstand i Norge. Ifølge ham er nedgangen i elgbestanden først og fremst en villet politikk. 

– Jakt er den desidert viktigste årsaken til nedgangen. I mange kommuner har det vært mye elg lenge, og de har en tendens til å skape en del problemer som beiteskader og trafikkulykker. I disse områdene har de ønsket å redusere bestanden, forklarer Solberg.

Mysterud påpeker også at det er vi mennesker som i stor grad styrer hvor store bestandene skal være. Eksempelvis var det en periode på Vestlandet der en hjortebukk ikke kunne regne med å bli mer enn fire år gammel før den ble skutt. 

– Den største grunnen til at vi har mye hjortedyr nå er at vi sparte på hunner og kalver og skjøt hanndyrene, forklarer Mysterud. Og selv om store hjortedyrbestander kan gjøre skade på innmark, så er det liten vilje til å skyte ned bestandene, mener han. Vi lever i kunstige økosystemer. Man skal være romantiker for å tro at vi har villmark i Norge, sier han.

Nedgang fra et historisk høyt nivå

Ifølge Mysterud er bestanden av hjortedyr historisk stor. Midt på attenhundretallet fantes det ikke rådyr i Norge og det var lite elg. Hjorten overlevde i noen få områder. Villreinen var nesten utryddet. Spor av dette kan ses i det genetiske mangfoldet i dagens hjortedyrbestander. 

– Dette hang sammen med både store rovdyr og ukontrollert jakt i Norge, forteller han. Så bestemte Stortinget at store rovdyr skulle utryddes. Jakten på hjortedyrene ble etter hvert regulert, og det ble fastsatt krav om at et gitt areal måtte ligge til grunn for å felle et dyr.

Bestandene kom seg fra nivået på 1800-tallet. I dag er både elg, hjort og rådyr vanlige i norske skoger. 

– I dag produserer en elgstamme et ganske stort overskudd. Vi «høster» om lag 25 prosent av overskuddet. Det første vi vil merke med lavere vekter er mindre avkastning på jakt, forklarer Mysterud. 

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Hjorten – skogens kronprins?

På det meste har det blitt skutt 40 000 elg i løpet av et år forteller Mysterud, samtidig var det mindre hjort. I fjor ble det felt om lag 30 000 elg og 50 000 hjort. Hjorten har med andre ord gått forbi elgen i antall. Hjorten og elgen er ikke store konkurrenter med tanke på ressurser. 

– Hjort har et helt annet beitemønster. Den går mer på gress om sommeren, mens elgen beiter mye kvist, sier han. På Sørlandet har det lenge vært veldig lave vekter på elgen, men når hjorten koloniserte, oppnådde de likevel gode vekter.  Det skal bli veldig høy tetthet av begge artene før de blir konkurrenter. 

Det er verdt å merke seg at hjorten trives bedre enn elgen når det blir varmere. Både med tanke på mat, men også med tanke på at hjorten håndterer varmen bedre. 

Kan elgen havne på rødlista?

– Ikke i overskuelig framtid, sier Solberg. Men vi lever i en tid med global oppvarming og den fulle styrken av denne kjenner vi ikke ennå. På lang sikt kan klimaendringene føre til problemer for elgen også.

Langsiktige trender – hvordan ta vare på elgen?

Mysterud mener at hogst og jakt er viktige faktorer som kan endres på kort sikt for å bedre forholdene for skogens konge. 

– Det er vanskelig å få gjort noe med de langsiktige trendene. Hogst og jakt påvirker beitetilbudet, men akkurat varmestresset er det vanskelig å få gjort noe med, forklarer Mysterud. 

Solberg legger til flere ting som kan bidra til å ta vare på elgen: 

– Stoppe klimaendringene, redusere arealtapet, holde bestandstettheten moderat ved jakt eller ved å akseptere mer ulv og bjørn, og sørge for at jakten ikke er for selektiv, sier han.