Livet kan beskrives som en reise – en reise bestående av mange fasetter. En stor og viktig del av denne reisen handler om å tilegne seg kunnskap og oppnå ny erkjennelse. Dette er viktig for å møte morgendagens utfordring og for å gripe de riktige mulighetene som oppstår på livets vei. Disse møtene med fremtidens oppgaver må skje med så høy grad av klokskap som det er mulig å inneha. Den alltid tilstedeværende kunnskaps- og erkjennelsesreisen angår selvfølgelig alle livets sider. Det siste året har jeg vært så heldig å få krydre denne reisen med Mimesis.
Mimesis
I løpet av det siste året har jeg deltatt på et kurs, eller i mine øyne mer et opplegg, der min egen kunnskapsbase og erkjennelseshistorie har blitt utfordret. En viktig grunn til å delta på denne type kurs er å opparbeide seg større selvinnsikt og gjennom det bli en bedre medarbeider og leder. Her vil jeg gi en liten oppsummering av hva jeg har lært eller forstått eller erkjent.
Kurset, som er gjennomført i regi av Nationaltheateret og Beowulf & Earendel, heter Mimesis, som betyr ”imitasjon”. Mimesis er et gammelgresk uttrykk som henviser til at det som vises, avbildes eller utrykkes er en imitasjon av virkeligheten. I betydningen ”tilnærming” til virkeligheten kan mimesis også tolkes i matematisk retning (hehe), særlig for en person som har brukt store deler av sitt liv til å studere trekanter for så å bruke disse til å lage tilnærminger til (eller ”imitere”) virkeligheten.
Jeg drømmer alltid om å fatte meg i korthet. Etter å ha deltatt på Mimesis og tenkt lenge har jeg funnet min ultra-korte beskrivelse om Mimesis (Jeg forventer ikke at alle er enige i dette.):
Mimesis handler om å forstå sin egen (u)tilstrekkelighet!
Om det å forstå seg selv
Mimesis er et lederkurs og denne type kurs handler i all hovedsak om å forstå seg selv, dvs. man skal, sammen med andre ledere, øke sin selvinnsikt. Selvinnsikt handler i all hovedsak om å se seg selv utenfra. Høy selvinnsikt krever gode objektive vurderinger av sine egen iboende subjektivitet. Dette gjør det selvfølgelig svært krevende å oppnå økt selvinnsikt. Noen må observere deg og den mest effektive måten å øke selvinnsikten på er å involvere andre mennesker i selvinnsiktstreningen. Mimesis er et slikt opplegg.
Selvinnsikt, i det minste i den sammenheng vi her snakker om, er evnen til å forstå så presist som mulig hvordan andre mennesker oppfatter deg i ulike situasjoner. Samsvarer min egen forståelse av hvordan andre oppfatter meg med hvordan andre faktisk oppfatter meg? Et kjernespørsmål, ikke minst for ledere som hele tiden har med mennesker å gjøre. Jeg må selvfølgelig legge til at 100% samsvar trolig er umulig, men at høy grad av samsvar er nødvendig for å fungere godt.
Kan jeg selv svare på spørsmålet om jeg har økt min selvinnsikt gjennom Mimesis? Trolig ikke, i det minste slik jeg forstår begrepet selvinnsikt. Min objektivitet forsvinner straks jeg begynner å vurdere subjektet, dvs. meg selv! Andre må derfor vurdere om jeg har oppnådd økt selvinnsikt etter å ha deltatt på Mimesis. Jeg har en god følelse, men er selvinnsikten god nok til å tro på denne følelsen?
Arrangørene av Mimesis brukte litteraturen og teateret som virkemiddel for å gi oss innsikt i ulike mennesketyper og sette oss i den rette stemning for å drive selvinnsiktstrening. Jeg er selv overbevist om at dette har vært et fruktbart opplegg for meg, selv om andre må vurdere om min selvinnsikt har økt!
I Henrik Ibsens fotspor
Mimesis er omfattende og tar inn i seg mange klassikere fra litteraturens og teaterets verden, men jeg vil spesielt nevne gjennomgangen av Henrik Ibsens galleri av personligheter - Peer Gynt, Brand, Nora, m.fl. Hvor er jeg på aksen fra den ”uansvarlige” Peer Gynt til fanatikeren Brand som vil så alt for mye? Er man autentisk i sin tilnærming til sine oppgaver, eller lever man i et ”dukkehjem”?
Vi var også innom tekster av Machiavelli, Nietzche, Shakespeare, Kierkegaard og Scrooge for å belyse ulike sider av menneskedyret. En hel kveld ble viet Frank og Claire Underwood i ”House of Cards”. Mye faenskap i disse historiene og litt vel mørkt til tider, men det mørke og tunge er også nødvendig for å få frem det lyse og lystige ved det å være et menneske.
Opplegget besto av fire seminarer på kveldstid i Oslo, i all hovedsak i Nationaltheaterets lokaler, pluss en tredagers reise i Henrik Ibsens fotspor i Roma og langs Amalfi-kysten. Det var her Ibsen skrev mange av sine mest kjente stykker. Opplegget i Oslo var veldig bra, men reisen til Italia ble et strålende høydepunkt.
Før jeg dro til Italia hadde jeg, som de fleste nordmenn trolig har, sånn passe god peiling på Henrik Ibsen. Etter turen forstår jeg mye mer av det landskapet som Ibsen beveget seg i, både fysisk og mentalt. Kjenner godt at Mimesis fikk gjennomførte en ryddesjau i mitt hode når det gjaldt plassering av Ibsens litterære verker, og ikke minst plassering av det mangfoldige persongalleriet i Ibsens mange teaterstykker.
Sammen med andre
Forelesninger om store verk fra litteraturens skattekammer støttet av glimrende fremføringer av Nationaltheaterets skuespillere dannet bakteppet for samtaler om ulike tema med de andre lederne som deltok på kurset. Disse lederne var rådmenn og –kvinner i norske kommuner, ledere fra andre offentlig enheter, ledere i viktige norske kulturinstitusjoner, ledere innen bank og finans og norsk næringsliv. Jeg hadde gleden av å bli kjent med en herlig gjeng som øste av sine erfaringer. Mange interessante og berikende samtaler ble gjennomført, og at vi var akkurat der Ibsen var da han skrev sine stykker satte sitt positive preg på samtalene. De huskes!
Kulturelle høydepunkter
Gjennom Mimesis beveget vi oss fra det ene kulturelle høydepunktet til andre. Vi var så heldige å ha med oss skuespiller Kåre Conradi på reisen til Italia. Selv om opplesingen fra Brand med Peterskirken i bakgrunnen ikke vil bli glemt, kom nok mine to høydepunkter da Kåre Conradi leste Kunstneren av André Bjerke i Carravaggio-rommet på Museo Borghese, og da han leste(halvveis sang) Alle har et søskenbarn på Gjøvik av Alf Prøysen i solnedgangen over Capri.
Alle skuespillerne som deltok i Mimesis gjorde en meget god jobb, men jeg må særlig fremheve Kåre Conradi. Han deltok på turen til Italia med en innlevelse, entusiasme og kraft det er umulig å beskrive. Det må oppleves og jeg fikk gleden av å oppleve det!
Kunst og kunnskap
Før jeg avslutter denne lille anmeldelse av Mimesis vil jeg fortelle hva som ”egentlig” fikk meg til å delta i Mimesis. Det er de store trendene der fagområder, bransjer og sektorer kommer stadig nærmere hverandre – de konvergerer. Vi opplever dette i vitenskapens verden og i vår nye satsing på livsvitenskap På Universitetet i Oslo er konvergens selve konseptet.
Kunstnerisk utfoldelse og kunnskapsutvikling har mye felles, men har de siste 200-300 årene utvikles seg nokså uavhengig av hverandre, i det minste for de fagområder som jeg representerer. Slik har det ikke alltid vært!
Jeg har tidligere skrevet om Ada Lovelace, datter av poeten Lord Byron, som arbeidet for matematikeren Charles Babbage. Babbage konstruerte verdens første (mekaniske) regnemaskin som hadde hukommelse (minne), og Ada Lovelace var den første som lagde programmer for denne maskinen. Hun betegnes i dag som verdens første (data)programmere. Poenget er selvfølgelig at matematikeren Charles Babbage og poeten Lord Byron hadde mye med hverandre å gjøre.
De store trendene tilsier at ting konvergerer, og jeg er overbevist om at kunstnerisk utfoldelse og kunnskapsutvikling vil komme nærmere hverandre slik det var på den tiden da Charles Babbage og Lord Byron levde (tidlig 18000-tall). Jeg tror på en æra der kunstnerisk utfoldelse og kunnskapsutvikling på sitt vis vil konvergere. Vi går spennende tider i møte!
Skal en slik konvergens fungere godt må de som er i det ene området forstå mest mulig av hva som foregår i det andre området. Siden jeg åpenbart tilhører det ene området, med relativt grunn kunnskap om det andre området, ble det derfor naturlig for meg å melde meg på Mimesis. Om selvinnsikten har økt vet jeg ikke, men jeg kan med sikkerhet påstå at jeg i dag vet mer om verdens litterære skatter og Henrik Ibsen enn for ett år siden.
Lederutvikling
Over de siste 10-15 årene har ledelse blitt mer og mer sentralt i akademia. Dette gjelder særlig ledelse av forskningsgrupper og ledelse av undervisning/utdanning på ulike nivåer. Vi er også i gang med et opplegg omkring teamledelse og bare på det fakultetet jeg leder har vi en rekke team(lag) som må samhandle og lede forskning og utdanning på tvers av enheter. Jeg har over flere år forelest på forskningslederkurset og skal nå oppdatere mitt 2 timers foredrag basert på det jeg har lært gjennom Mimesis. Hva oppdateringen blir vet jeg ikke presist enda, men den ene av de to timene handler om selvinnsikt og akkurat her er det enkelt å ta med seg elementer fra Mimesis, men også den andre delen som handler om forvaltning og bruk av kunnskap vil få sine justeringer basert på Mimesis.
Godt krydret
Innledningsvis tok jeg til orde for at Mimesis var krydder på min store reise. Det var kanskje litt freidig, men for meg er godt krydder helt avgjørende for å få den gode smaken. Mimesis smakte herlig og reisen i den litterære historien har både gitt meg nye verktøy og pusset opp noen gamle verktøy i min mentale verktøykasse. Jeg fikk anledning til å takke de involverte under middagen den siste kvelden, men det er grunn til å gjenta det jeg sa litt mer presist.
Takk til Steinar Bjartvedt, Mariann Ovesen og Trond Kjærstad for gode forelesninger bygget på litterære kulturskatter, flotte historier om personene bak disse skattene, og selvfølgelig deres innsiktsfulle koblinger mellom dette og moderne ledelse og generell livsutfoldelse.
Takk til Nationaltheateret med Hanne Tømta og Ida Margreta Halvorsen spissen. Takk også til alle skuespillerne som, i tillegg til å gi oss glimrende underholdning, sto for kunstneriske bidrag fra relevante litterære passasjer. Litt om hvordan en skuespiller jobber fikk vi også med oss. Interessant, og ikke så ulikt forskerens, underviserens og formidlerens hverdag.
….og sist men ikke minst takk til mine med-deltagere - ledere fra hele Norge - som har stilt mange gode spørsmål og delt sine erfaringer med meg.
Dette ble mye skryt av Mimesis, og det er vel fortjent. Alle opplegg av denne typen kan imidlertid utvikles videre. De små innspill jeg har, for om mulig å utvikle Mimesis til å bli enda litt bedre, skal jeg meddele direkte til arrangørene.
Anbefales!
