Image
""

Manges angst mot matte kan komme av fasit-jaget. men feil er en natulig del av læringsprosessen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Mer feil i matematikken gir mer forståelse

Som med alt annet i livet, er det også i matematikken helt vesentlig å måtte prøve og feile. Å fokusere mer på feil i dette faget, kan ha heldige ringvirkninger for videre læring.

Artikkelen er skrevet av Ingrid Mee Hustoft

Det er ikke særlig behagelig å si eller gjøre noe feil. Spesielt ikke i matematikk, hvor det blir så tydelig. For meg begynte faget å bli skikkelig vanskelig på ungdomskolen. Som en irriterende veps stakk matematikken meg med ord som var vanskelige og uforståelige. Primtall, Pytagoras, algebra og aritmetikk. Det er mange begrep som er helt vesentlige å få med seg, og som kan gjøre videre læring utfordrende hvis man ikke forstår dem.

Som elev satt jeg nå i saksa. Valg én var å legge inn en større innsats for å prøve å få til matematikken. Hvis jeg likevel skulle feile, risikerte jeg å føle meg enda dummere siden jeg faktisk hadde prøvd. Det andre valget var å ikke satse eller å prøve i det hele tatt, for lettere å bevare mitt selvverd. I pedagogikken kalles dette et tveegget sverd. Man kan tape mattekunnskap hvis man ikke satser, eller man kan tape selvverd hvis man satser og feiler.

Å være eller ikke være en matteperson

Ingrid Mee Hustoft er lektorstudent ved UiO. Artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

«Jeg er ikke en sånn matteperson, jeg, og det var heller ikke mine foreldre». Høres dette kjent ut? Kanskje du til og med har tenkt dette selv? Heldigvis er det ikke slik at det kun er de som har «anlegg for matematikk» som kan lære faget. Det er heller ikke slik at man arver om man er en matteperson eller ei. Kanskje man bare er en person som liker eller ikke liker matte?  

Man kan derfor ikke si at siden min mor, min bestemor og min oldemors tremenning ikke er mattepersoner, så er heller ikke jeg det. Det man derimot kan, er å la seg påvirke. Her er det to ord som er verdt å merke seg: mestringsforventning og selvoppfatning. Mestringsforventning vil si om man forventer å klare matematikkoppgaven man skal gjøre. Selvoppfatning er om man ser på seg selv som god i matematikk eller ei. Mye tyder på at dersom en elev har lav mestringsforventning og fokuserer på personlig svakhet (altså lav selvoppfatning) fremfor læringsaktiviteten, vil også innsatsen og motivasjonen bli redusert. Matematikk er ett av de fagene som krever mest innsats av elevene i skolen. Redusert innsats vil påvirke prestasjonene, ikke om man er eller ikke er en «matteperson».

Innsats tetter kunnskapshull

Selv gjorde jeg svært lite da jeg «satt i saksa» på ungdomskolen. Sjokket ble desto større på videregående. Her forsto jeg enda mindre, og jeg innså at jeg hadde kunnskapshull som måtte tettes. Den eneste måten å tette disse hullene på, var med innsats. og jeg var nå vepsen som stakk lærerne med spørsmål om hvorfor og hvordan matten var slik den var.

Feiling må ønskes velkommen og er en helt naturlig del av læringsprosessen. Faktisk er det så bra å feile og å se på feil at dette burde bli tatt mer inn i selve undervisningen. Studier viser at elever lærer mer av å se på oppgavealgoritmer hvor det er én eller flere feil enn de gjør av helt korrekte utregninger. I en studie skulle elever gjøre en feilanalyse, altså finne ut hva som var gjort galt i et oppgavesvar, forklare hvorfor det var uriktig og hva man heller burde gjøre. Disse elevene gjorde det bedre på en test som ble tatt seks uker etterpå enn de som kun hadde sett riktig oppstilte oppgavesvar i undervisningen. Dersom elevene hadde gjort samme feil som i oppgaven de skulle feilanalysere, opplyste de at de lærte mer.

Feil som hovedperson

Feil er en helt naturlig del av læringsprosessen og bør derfor få oppleve lyskasteren enda mer. Faktisk burde feil bli hyllet og få stående applaus, så viktige er de! Ved å heie fram det å prøve og feile, kan man også få en mer læringsorientert struktur i skolen. En slik struktur fremmer at innsats nytter og demper graden av sosial sammenligning og konkurranse. Feil vil da ikke true selvverdet i like stor grad. Dette er beskyttende for den psykiske helsen. Hadde feil blitt fremhevet slik da jeg gikk på ungdomskolen, hadde jeg kanskje ikke behøvd å stikke løs på videregåendelærerne mine for å forstå matematikken.

Kilder:

Teaching and learning mathematics through error analysis

Det er en myte at noen ikke har hjerne for matematikk