Image
Ambulansepersonell tar imot mann på båre.

Hvis kroppen blir utsatt for store skader, kan immunforsvaret overreagere og ødelegge uskadde organer i kroppen. Foto: Colourbox

Uskadede organer kan totalkollapse etter alvorlige ulykker

Immunforsvaret vårt kan ta knekken på vitale organer kort tid etter en ulykke.

Bare noen timer etter at en pasient er blitt alvorlig skadet, kan immunforsvaret gå amok og ødelegge livsviktige organer i kroppen, selv om ingen av disse organene ble skadet i ulykken. Det viser William Arne Ottestad i doktorgradsarbeidet sitt på Institutt for klinisk medisin ved UiO. Han er anestesilege og har i mange år tatt imot hardt skadede pasienter på traumemottaket på Ullevål universitetssykehus. De siste to årene har han jobbet som lege i luftambulansen.

Immunforsvaret kan overreagere når vi får store skader i ulike deler av kroppen, slik som i bryst, buk og hode. Det kan være snakk om alt fra fallulykker og bilkrasj til voldsskader med kniv eller skytevåpen.

Når det skjer en skade, vil de skadede cellene sende ut alarmsignaler som varsler immunsystemet om fare. Problemet er at immunsystemet kan overreagere hvis skadene er for store.

Viktig inflammasjon

La oss illustrere dette med en enkel skade. Hvis du vrikker ankelen din, hovner den opp og blir rød. Det skyldes en betennelsesreaksjon, også kalt inflammasjon. Det er immunsystemet som skaper denne inflammasjonen.

Førstehjelp med blod og plasma er viktig for å dempe den skadelige immunresponsen tre til seks timer etter ulykken, poengterer William Arne Ottestad i Luftambulansen. Foto: Selfie

– Mange ser på inflammasjon som noe negativt, men det er avgjørende for at det skadede vevet kan repareres.

Inflammasjonen sørger også for å fjerne det døde vevet. Hvis du fikk et sår i samme slengen, vil immunsystemet ta hånd om mikrobene som har sluppet inn i såret.

Immunresponsen blir satt i gang når alarmsignaler, også kalt alarminer, lekker ut fra de skadede cellene. En av disse alarminene er et protein med det velklingende navnet HMGB1. Dette proteinet har en svært viktig funksjon inne i cellekjernen når cellen er intakt og fungerer som den skal.

Når en celle blir skadet, siver HMGB1 ut av cellen og skifter identitet. Da fungerer dette proteinet plutselig som et alarmin. Dette er et aggressivt signal som får immunforsvaret til å sette i gang en betennelsesreaksjon.

Reaksjonen er helt nødvendig for at skadene kan heles. Problemet oppstår hvis skadene er svært store. Da siver det ut for store mengder av det spesielle proteinet.

– Du kan se for deg HMGB1 som en slags Doktor Jekyll og Mister Hyde. Inne i cellen har den Jekyll-personligheten. Utenfor cellene tar den på seg Hyde-personligheten. Hvis skaden er alvorlig, kan Hyde skape en voldsom inflammatorisk respons, forklarer Ottestad.

En overdreven immunrespons kan forstyrre blodsirkulasjonen og senke blodtrykket. Det er uheldig. Da får ikke cellene nok oksygen. Og som om dette ikke er nok: Når cellene får for lite oksygen, slipper også disse cellene ut HMGB1, noe som igjen forsterker immunreaksjonen.

– Dette er altså en ond sirkel der kroppen angriper seg selv i stadig sterkere grad.

Vil du ha flere forskningsnyheter om helse, realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Skapt gjennom evolusjon

Spørsmålet som du kanskje stiller deg, er hvorfor immunresponsen kan ta livet av oss. Det virker meningsløst.

Ottestad mener forklaringen kan være at vi aldri har vært utsatt for en evolusjonsprosess for å overleve et voldsomt traume eller skadeomfang.

– Jeg ser for meg at evolusjonen har ført til en immunrespons som bare er perfekt til å håndtere moderate skader. Biologisk er vi ikke laget for å overleve kritiske skader, sier han.

Hvis du får et brudd i leggen eller lårbeinet, slipper du ut alarminer i dette området.

– Disse signalene er skreddersydd for å skape en god respons på disse skadene.

Hvis du brekker alle beinene i kroppen, blir signalet for kraftig. Da får du en immunrespons som ikke bare er lokalisert der du er skadet. Du får en systemskade med inflammasjon over hele kroppen.

Eller for å si det på en annen måte:

– Den samme immunresponsen som heler en liten skade, dreper deg hvis skadene er for omfattende.

Selv om du «bare» skader hodet og lungene, kan også leveren og nyrene dine bli skadet. Du får med andre ord flerorgansvikt.

Farligst etter noen timer

Konsentrasjonen av det spesielle proteinet, HMGB1, kommer i to bølger. Den første bølgen skjer umiddelbart etter skaden. Den andre bølgen kan komme tre til seks timer etter skaden hos pasienter med store skader og blødninger.

– Vi er de første i verden som har beskrevet den andre bølgen og vist når den oppstår. Vi vet fortsatt ikke hvilke celler som frigjør alarmstoffet i den andre bølgen, men blant mulighetene er immunceller, leverceller og tarmceller, sier Ottestad.

Ettersom den andre bølgen kan føre til flerorgansvikt, er kunnskapen om denne bølgen viktig for anestesilegene. Da kan de rekke å ta grep i tide.

Ottestad håper den nye kunnskapen hans kan brukes til å lage nye medikamenter.

– Vi ser for oss at det i fremtiden kan gis medikamenter som blokkerer HMGB1 og demper immunresponsen og inflammasjonen.

Ekstra blod

Førstehjelp er også viktig. Som lege i luftambulansen påpeker Ottestad at det er viktig å forhindre blødningssjokk hos pasientene allerede før de kommer til sykehuset.

– Vi har derfor med blod og plasma i luftambulansen. Med denne hjelpen kan vi sørge for bedre oksygenleveranse til både de skadede og uskadede cellene i kroppen. Vi håper at cellene da slipper ut mindre HMGB1, slik at immunresponsen kan dempes i andre bølge.

Artikkelen ble først publisert i Apollon