Image
""

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Selvspising – og hvordan taco endret livet mitt

Du har sikkert hørt om hvordan dietter kan øke livskvaliteten, men jeg trodde ikke på det. Inntil jeg prøvde noe helt spesielt.

Artikkelen er skrevet av Linda Ly

Det startet med en hyggelig middag med to venninner en vinterkveld tre år tilbake. Det var plassert fargerikt tacotilbehør på en rutete bordduk i rødt og hvitt.

Selv om lyset fra tente stearinlys skinte i stuen, lo vi av hverandres datinghistorikk med mat i munnen til tårene lå på ytterkanten av øynene. Inntil jeg sakte, men sikkert ikke fikk puste.

Linda Ly er masterstudent ved Institutt for biovitenskap. Artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

Et sjokk

Jeg kjente et trykk i brystet, og jeg undret meg om det var noe jeg engstet meg for. Presset økte som om disse usynlige kiloene hadde fått et tosifret tall. Det var et allergisk sjokk, eller som en litt eldre lege med runde briller sa til meg: «Det er et anafylaktisk sjokk.»

Venninne ringte febrilsk etter taxi, og jeg rykket rett inn på legevakta, forbi hele den lange og tafatte fredagskøen nede på Storgata.

Jeg skjønte ikke hvorfor. Jeg har spist taco mange ganger – det er tross alt 52 fredager i løpet av et år. Og i natt holdt jeg på å dø av taco. Jeg ble værende til observasjon i flere timer før jeg fikk dra, og allerede da hadde jeg bestemt meg for å lete etter svar.

Slitne tarmtotter

Jeg hadde over tid begynt å reagere på hvete, egg, melk og soya. Utslett kunne plutselig oppstå, deilig nok i ansiktet, og det hadde blitt så ille at jeg slet med å legge på meg vekt. Jeg lurte på om dette hadde en sammenheng med en infeksjon jeg hadde i tarmene sommeren 2015, hvor jeg fikk en antibiotikakur i utlandet som gikk rett vest.

Kunne disse rare allergiske reaksjonene være forårsaket av slitne tarmtotter som egentlig skal orke å ta opp næring? Var det slik at tarmtottene mine ikke kjente igjen vanlig mat og i stedet ga meg utslett – i ansiktet – som en advarsel mot å spise det?

Det eneste jeg fikk bekreftet etter gjentatte legebesøk var at jeg var laktoseintolerant, som er vanlig for sørøstasiater. Kroppen min hadde blitt et mysterium, og jeg var blitt en detektiv som leste side opp og ned med hyppige Google-søk. Jeg tok bort og gjenintroduserte matvarer. Jeg gikk fra diett til diett – inntil jeg prøvde noe helt spesielt.

Firedagers spa med selvspising

Til slutt gjorde jeg noe drastisk, og det var å faste. Det var galskap. Jeg spiste ikke på hele fire dager – jeg drakk bare vann med litt salt i. Jeg fastet for å teste ut det som kalles autofagi, som på gresk betyr selvspising – og det er det en god grunn til.

Når det er mangel på mat, gjør kroppen alt for å finne en alternativ energikilde. Blant annet kan celler bryte ned og resirkulere andre celler som er defekte eller ikke er like viktige å ha i kroppen lenger.

Dette er autofagi, hvor celler rett og slett spiser seg selv for å hente energi og overleve. Men hva godt kommer det ut av at celler oppfører seg som kannibaler?

Selvspising forlenger livet

Flere studier tyder på at autofagi ikke bare kan beskytte oss mot kreft og andre nevrologiske lidelser, men at det også forlenger livet. Det kan sammenlignes med en basilikumplante, hvor visne blader med fordel burde plukkes av. «Gjør du det, så stjeler de ikke all næringen i jorda», sa en blid dame hos Mester Grønn.

Som følge av dette vil næringen i jorda heller gå med til å vokse ut nye blader hos planten – frisk og hel igjen! Og nå var det min tur til å faste for å oppnå autofagi og få like friske tarmtotter.

12 kilo forskjell

Dersom valget var å ikke kunne spise mat på flere dager eller kjøre planken i gymtimen, hadde jeg valgt 100 ganger planken. Dessuten var det ikke sikkert at tarmtottene mine kom til å fungere som basilikumplanter eller at de allergiske reaksjonene i det hele tatt skyldtes slitne tarmtotter. Kunne jeg like gjerne ha tatt planken 100 ganger?

Men etter flere fasterunder merket jeg en enorm forskjell. Jeg antar at tarmtottene mine hadde blitt gode på å plukke opp næringen i maten, for jeg la på meg 12 kilo over et kurs på ett og et halvt år.

Selv om det ikke kan vitenskapelig bevises at allergien skyldtes slitne tarmtotter, fikk jeg færre allergiske reaksjoner og sluttet å ta ut epipenner på apoteket. Og ikke minst spiser jeg fortsatt taco.

Kilder:

Rutten, B. (2019). Why lactose-free is going to be massive in Asia. DSM Food Specialties.

Simonsen A. (2016). Selvspising forlenger livet. Tidsskrift for den Norske legeforening.