Hillel Furstenberg og Gregory Margulis

Abelprisen 2020 til Furstenberg og Margulis

Hillel Furstenberg og Gregory Margulis får prisen for matematikk som blant annet peker tilbake mot den norske matematikeren Sophus Lie.

I den offisiell begrunnelsen står det at Hillel Furstenberg og Gregory Margulis får prisen for «banebrytende anvendelser av metoder fra sannsynlighetsteori og dynamikk på gruppeteori, tallteori og kombinatorikk».

– Arbeidet til Furstenberg og Margulis har demonstrert hvor effektivt det er å krysse grenser mellom atskilte matematiske disipliner. De har revet ned det tradisjonelle skillet mellom ren og anvendt matematikk, sier leder i Abelkomiteen Hans Munthe-Kaas i en pressemelding.

Fakta

Abelprisen

Abelprisen er opprettet av den norske regjeringen og er på 7,5 millioner kroner. Prisen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Valget av prisvinnerne er basert på anbefalingene fra Abelkomiteen, som består av fem internasjonalt anerkjente matematikere.

Det vil ikke bli en fysisk prisoverrekkelse til Abelpris-vinnerne 19. mai i år på grunn av koronapandemien.

Kilde: Abelprisen

De to utviklet det som kalles random walk-teknikker. På norsk kalles dette virrevandring. Verken virring eller vandring er kanskje ting du vanligvis forbinder med matematikk, men dette brukes på flere områder.

En virrevandring er en bane som består av en rekke tilfeldige steg etter hverandre. Studiet av random walks er en sentral gren innen sannsynlighetsteori, skriver Abelprisen i pressemeldingen.

Ifølge Wikipedia beskriver virrevandring for eksempel de uregelmessige bevegelsene til partikler i en væske eller i en gass. Det er også i utstrakt bruk innen matematisk modellering, og en viktig anvendelse er for å beskrive dynamikken til aksjer i finansverdenen.

De benyttes også for å kontrollere tilfeldige variasjoner i simuleringer og 3D-modellering.

Hillel Furstenberg

Blant sine mange anerkjennelser har Hillel Furstenberg fått Israelprisen, som er ansett som den høyeste æresbevisning i Israel. Foto: Yosef Adest/Hebrew-University

Amerikansk-israelske Hillel Furstenberg ble født i Berlin i 1935. Familien var jødisk og flyktet fra nazistene i 1939, og han vokste opp i New York.

I en av sine aller første publikasjoner skapte Furstenberg full forvirring. Teksten brukte ideer fra mange forskjellige områder av matematikken, og det gikk rykter om at det skjulte seg en hel gruppe matematikere bak navnet, eller pseudonymet, Hillel Furstenberg.

Han jobbet ved flere amerikanske universiteter før han flyttet til Israel i 1965. Der har han nå tittelen professor emeritus ved Hebrew University of Jerusalem.

Gregory Margulis

Da tidsskriftet Pure and Applied Mathematics Quarterly i 2008 publiserte en artikkel som listet opp Gregory Margulis’ viktigste resultater, fylte de mer enn 50 sider. Foto: Dan Rezetti

Russeren Gregory Margulis ble født i Moskva i 1946. Han viste seg tidlig som en talentfull matematiker – som 16-åring vant han en sølvmedalje i Den internasjonale matematikkolympiaden.

I 1978 vant han den høythengende Fieldsmedaljen, bare 32 år gammel. Han fikk ikke lov av sovjetrussiske myndigheter å dra til Helsingfors for å ta den imot.

Margulis fikk heller ikke jobb ved Universitetet i Moskva på grunn av sin jødiske bakgrunn. Han ble heller satt til å jobbe på det som het Institutt for problemer i informasjonsoverføring.

På 1980-tallet fikk han lov til å bevege seg mer rundt i det internasjonale matematikermiljøet. I 1991 slo han seg ned ved Yale University i USA, der han fortsatt er professor.

Sophus Lie

Prisvinnerne Margulis og Furstenberg har ikke samarbeidet formelt, men de har ifølge Abelprisen påvirket hverandres arbeid gjensidig.

Sophus Lie fotograftert i 1896. Foto: L. Szacinski/Nasjonalbiblioteket

– Furstenberg og Margulis forbløffet den matematiske verden ved sin innsiktsfulle bruk av sannsylighetsmetoder og random walks for å løse dype problemer på forskjellige områder i matematikken, sier Abelkomiteens leder, Hans Munthe-Kaas.

Han forteller at dette har åpnet opp for en mengde nye resultater, slik som eksistensen av lange aritmetiske følger av primtall og forståelsen av det som kalles gitterstrukturen i Lie-grupper.

Slik kommer Abelprisen tilbake til Norge og Universitetet i Oslo. Prisen er oppkalt etter Niels Henrik Abel (1802–1827) – og den eneste nordmannen som er i nærheten av Abels storhet, er Sophus Lie (1842–1899), mannen bak Lie-gruppene årets prisvinnere har jobbet med.

I matematikken og fysikken representerer Lie-grupper kontinuerlige symmetrier og har mange anvendelsesområder, skriver Store norske leksikon. Et eksempel er gruppen av rotasjoner som utgjør en Lie-gruppe. Disse gruppene er også essensielle i teoretisk fysikk, for eksempel innen elementærpartikkelfysikk.

Les mer om Abelprisen og Niels Henrik Abel på Titan.uio.no

Niels Henrik Abel får enda en fjær i hatten

2019: Abelprisen til Karen Uhlenbeck