Artikkel

Livsvitenskap

Tema: Livsvitenskap

Berit Smestad Paulsen med et glass fullt av Folium stramonii

– Ikke noe klart skille mellom skolemedisin og naturmedisin

Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo rommer en stor samling med spennende og merkelige ting som spansk flue, revekake, hvalspy og Folium stramonii. – Dette er egentlig den moderne medisinens og farmasiens historie, forteller Berit Smestad Paulsen.

Marianne Hiorth

Nanopartikler fukter slimhinnene i tørr munn

Mange er plaget av tørr munn. Dette er også et mekka for bakterier og uhendlig for tannkjøtt og tenner. Men nå utvikler Marianne Hiorth en nanomedisin som gjør at slimhinnene i munnen holder seg fuktige.

Anders Malthe-Sørenssen, Marianne Fyhn og Gaute Einevoll

Modellerer hjernen som en elektrokjemisk maskin

Den første registreringen av den elektriske aktiviteten i en menneskehjerne ble utført i 1924, av en tysk lege som ikke visste hva han egentlig målte. Vi vet fortsatt lite om sammenhengen mellom det som skjer inne i hjernen og det som kan måles utenpå, men nå går fysikerne og matematikerne løs på problemet med nye verktøy.

hjerne teknologi

Tenkemaskiner på opplæring

Skillet mellom evnene til mennesker og maskiner har lenge vært veldig tydelig. Maskiner er gode på matematikk og å reptere samme oppgave igjen og igjen. Mennesker er gode på oppgaver som krever intuisjon og skjønn. Men nå har vi roboter som kan lage mat på samme måte som oss mennesker. Vi har biler som kjører av seg selv og programmer som komponerer musikk, skriver studentblogger Bjør Ivar Teigen.

Melinka Butenko

Sammenligner torsk og vårskrinneblom

– Drømmen er at kunnskapen om de grunnleggende prosessene som vi forsker på skal kunne brukes til å få større avlinger, og bedre og mer næringsrik mat, forklarer Butenko.

Ole Andreas Løchen Økstad og Anne-Brit Kolstø

Slik forsvarer bakteriene seg

Legemiddelindustrien har utviklet mange medikamenter som kan drepe sykdomsfrem­kallende bakterier, men bakteriene behersker tallrike teknikker for å forsvare seg. De kan blant annet gjenkjenne og kvitte seg med farlige stoffer før de rekker å gjøre skade.

European Spallation Source, ESS, i Lund.

– Som å bygge et Hubble-teleskop inne i en kjernereaktor

Et av verdens viktigste forskningsanlegg, ESS, er under bygging i Sverige. UiO-forskere har skyhøye forventninger til at det vil skje gjennombrudd innen material- og livsvitenskap ved European Spallation Source. Fysikere ved UiO skal bygge et svært avansert instrument for nøytronkanonen til det som blir verdens kraftigste nøytronmikroskop.

Stokkender parrer seg ofte i vannet, der det ofte skjer at flere hanner kommer løpende for å være med

Røff sex i Andeby

Stokkender danner stabile parforhold som varer gjennom hele parringssesongen, men hannene har en stri jobb med å forsvare hunnen mot pågående konkurrenter. Han kan ikke passe på hele tiden, så et typisk stokkand-reir kan inneholde egg som er befruktet av både to og tre ulike hanner.

Stokkand-hanner med gule nebb er attraktive hos hunnene

– Se så fint nebb jeg har!

Da Melissah Rowe analyserte sædprøver fra stokkand-hanner, viste det seg fort at sædvæsken inneholder bakteriedrepende stoffer. Jo gulere nebb hannen hadde, desto mer bakteriedrepende stoffer. Men – er det grunnen til at hunnene vil pare seg med dem?