Artikkel

Livsvitenskap

Tema: Livsvitenskap

Thomas Berg ved et LC-MS/MS-instrument som kan analysere opptil 96 blodprøver samtidig.

Kjemiske analyser gir bedre rettssikkerhet

Folkehelseinstituttet analyserer hvert år mer enn 30 000 biologiske prøver fra mennesker, for å undersøke om de inneholder rusmidler eller andre ulovlige stoffer. Resultatet av analysene kan få store konsekvenser for de som har avgitt prøvene, og derfor må analysene være så gode som overhodet mulig.

Ørjan Martinsen og Håvard Kalvøy

Vil operere inn «dopaminfabrikk» i hjernen

Det skal nå lages ny medisin for behandling av hjernesykdommer. De gir nytt håp for personer med Parkinsons, Huntingtons, ALS, Alzheimers og epilepsi. De kan ha god effekt av medisinering med dopamin og andre nevrotransmittere - stoffer som overfører nerveimpulser i hjernen.

Hanne Røberg-Larsen på laboratoriet

Utvikler mer treffsikker test for brystkreft

Fem av seks kvinner som kalles inn til ny undersøkelse etter mammografi har egentlig ikke brystkreft. Forskere ved Kjemisk institutt utvikler nå en enkel, skånsom og blodprøve-basert test som kan være mye mer treffsikker. 

Mange gravide kvinner blir skremt av feilaktig informasjon de finner på internett

– Gravide blir skremt på internett

Mange gravide og ammende kvinner unnlater å bruke trygge medisiner, fordi de frykter skader på fosteret eller barnet. – De blir ofte skremt av feilaktig informasjon og dårlige råd som spres via internett, forteller Marie Bråthen og Marthe Sætre Waka.

kolera

Derfor rammes de med blodtype 0 hardest av kolera

Hvert år dør over 100 000 av kolera. Mennesker med blodtypen 0 er overrepresentert. Julie Heggelund, forsker ved Kjemisk institutt, har påvist at årsaken er giftstoffet koleratoksin. Den fryktede diaresykdommen rammer hardest i Afrika og Sør- og Mellom-Amerika, men klimaendringene fører den på vei nordover.

Kvann var en av Arnold Nordals favorittplanter

Arnold Nordal: Drogesamlingens far

Drogesamlingen ved Farmasøytisk institutt inneholder mer enn 900 preparater, og professor Arnold Nordal er den enkeltpersonen som har satt størst spor etter seg i samlingen.

Berit Smestad Paulsen med et glass fullt av Folium stramonii

– Ikke noe klart skille mellom skolemedisin og naturmedisin

Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo rommer en stor samling med spennende og merkelige ting som spansk flue, revekake, hvalspy og Folium stramonii. – Dette er egentlig den moderne medisinens og farmasiens historie, forteller Berit Smestad Paulsen.

Marianne Hiorth

Nanopartikler fukter slimhinnene i tørr munn

Mange er plaget av tørr munn. Dette er også et mekka for bakterier og uhendlig for tannkjøtt og tenner. Men nå utvikler Marianne Hiorth en nanomedisin som gjør at slimhinnene i munnen holder seg fuktige.

Anders Malthe-Sørenssen, Marianne Fyhn og Gaute Einevoll

Modellerer hjernen som en elektrokjemisk maskin

Den første registreringen av den elektriske aktiviteten i en menneskehjerne ble utført i 1924, av en tysk lege som ikke visste hva han egentlig målte. Vi vet fortsatt lite om sammenhengen mellom det som skjer inne i hjernen og det som kan måles utenpå, men nå går fysikerne og matematikerne løs på problemet med nye verktøy.