Artikkel

Livsvitenskap

Tema: Livsvitenskap

Sebrafisken er en viktig modellorganisme som brukes til forskning på en lang rekke områder.

Sebrafisk: Forskernes beste fiskevenn

Hvis noen skulle kåre forskernes beste venn i fiskenes verden, er sebrafisken en sterk kandidat. Den uanselige karpe- og akvariefisken blir nemlig brukt til viktig forskning på en rekke områder.

Sebrafisk

Vaksinerer sebrafisk for å redde oppdrettstorsken

Torskeoppdrett skulle bli den nye vekstbransjen langs norskekysten, men så gikk det galt. Produksjonskostnadene ble for høye, markedsprisen på villtorsken sank, og torsken ble syk i merdene. Men hvis forskerne ved UiO klarer å utvikle en effektiv vaksine, ved hjelp av sebrafisk, er i alle fall den ene hindringen fjernet.

Portrett av Einar Uggerud, professor i kjemi

Får ni millioner til å utvikle kunstig fotosyntese

Norges forskningsråd har gitt ni millioner kroner til utviklingen av en ny type kunstig fotosyntese. – Jeg lover ikke at dette kan løse den globale klimakrisen. Men vi bør i alle fall lære mer om hvordan fotosyntesen foregår i naturen, og få gode ideer til nye industriprosesser, sier prosjektlederen Einar Uggerud.

Forsker Ragnhild Eskeland, med plastskåler som brukes til dyrking av stamceller

Stamcelle-forskning skal gi gravide trygg medisinbruk

Hos kvinner som brukte paracetamol i lengre perioder under svangerskapet, økte risikoen for at barnet utviklet ADHD. Men det er uklart hvor grensen går før medisinbruken kan bli skadelig. Ragnhild Eskeland bruker stamceller og epigenetisk forskning til å undersøke hvor mye paracetamol som er trygt å bruke.

Raudåte fotografert sammen med Calanus hyperboreus og predatoren Paraeuchaeta sp

Klimaendringer gir usikker fremtid for raudåte og torsk

Når torskelarvene klekkes i enorme mengder i Lofoten om våren, kan de holde festmåltid på en stor bestand av raudåte som klekkes samtidig. Men hvis klimaendringene fører til at raudåte-toppen kommer før torskelarvene kommer, kan det skape store problemer for torskebestanden.

Hvis du har en uvanlig søt og pen katt, er det ingen vits i å klone den. To katter med helt like gener kan nemlig ha forskjellige pelsfarger

Ingen vits i å klone en pen katt

Det er ingen vits i å klone en calico-katt med uvanlig pent mønster i pelsen. Selv om den klonede kopikatten har nøyaktig de samme genene som opphavet, vil pelsen aldri bli helt lik.

Illustrasjon som viser endocytose i fire stadier

Matforgiftnings-toksinet som dreper kreftceller

Diaré, feber og de andre symptomene som kommer når du har fått matforgiftning på grunn av kolibakterier, kan skyldes at bakteriene skiller ut et svært giftig stoff – Shiga-toksin. Men Shiga-toksinet har også noen potensielt nyttige egenskaper, som for eksempel at det angriper kreftceller.

Michele Cascella (t.v.) er tilknyttet Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi (CTCC) ved Kjemisk institutt. Her sammen med Thomas Bondo Pedersen og lederen, professor Trygve Helgaker.

Derfor kan du se infrarødt lys

Mennesker kan ikke se infrarødt lys, fordi lysreseptorene i øyet vårt bare kan registrere lys i et smalt spektrum fra fiolett til rødt. Men så kan du se det likevel, forteller førsteamanuensis Michele Cascella ved Kjemisk institutt.

Anders Krabberød ved Institutt for biovitenskap

Ny innsikt fra radiolarienes vidunderlige verden

DNA-teknologien er nå kommet så langt at det er mulig å analysere arvestoffet i enkeltceller. Dermed er det blitt mulig å avsløre mange av hemmelighetene som har omgitt de vakre radiolariene.

Professor Elsa Lundanes og stipendiaten Ole Kristian Brandtzæg foretar massespektrometri-analyser i laboratoriet for bioanalytisk kjemi ved Kjemisk institutt.

Kjemien som kan gi deg bedre helse

Kjemiske analysemetoder er nå så følsomme at de kan påvise en sukkerbit oppløst i en innsjø på størrelse med Sognsvann i Oslo. Snart er de så følsomme at de kan påvise en sukkerbit i det ti ganger større Maridalsvannet, og da kan de også brukes til å påvise ørsmå mengder av sykdomsmarkører i menneskekroppen.