Image
Gravid kvinne ved medisinglass.

Gravide er ofte bekymret for å bruke medisiner, men risikoen for både mor og barn kan være større hvis man unnlater å behandle sykdom. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Gravides vanskelige valg: La være å behandle sykdom eller risikere bivirkninger?

Selv om alle mennesker er blitt født, er det mye vi ikke vet om kvinnehelse og graviditet. Hør podkasten Universitetsplassen.

– Jo lengre ned i ryggen den sitter, dess lavere status har sykdommen, sier Grete Herlofson i Norske kvinners sanitetsforening.

I lang tid har foreningen støttet forskning på kvinners helse. En av dem som fikk midler til å starte sin karriere som forsker, var professor Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo. Hun har forsket på langtidseffekter av medisinbruk i svangerskapet, men også det å unnlate å behandle alvorlig sykdom.

– Det er noe eget med å motta midler fra Sanitetskvinnene når du tenker på at det står kvinner fra hele Norges land bak deg. Det forplikter. Det er ikke alltid ei krone er ei krone, sier Nordeng om midlene hun har fått.

LES OGSÅ: Takker fastelavnsris for ny kunnskap om svangerskap og trygg medisinbruk

Bjørkeris finansierer forskning på kvinnehelse

I mange år har frivillige fra Norske kvinners sanitetsforening plukket bjørkeris og solgt dem til fastelavn. 30 000 bjørkeris må til for å finansiere en doktorgrad. I fjor ga foreningen 25 millioner kroner til forskning på kvinnehelse – mer enn hva staten har øremerket av forskningsmidler til samme formål.

– Vi har finansiert forskning på hvordan spiseforstyrrelser påvirkes av graviditet, ganespalte hos barn under amming, hva som skjer med kvinner som fjerner friske organer i frykt for arvelig kreft, prevensjonsbruk hos minoritetskvinner. Grete Herlofson lister opp noe av forskningen foreningen har sponset.

Hun mener at forskning på kvinnehelse er et likestillingsspørsmål. Det er vanskelig å bedre kvinners helse når vi det er så mye vi ikke vet, mener hun.

Grete Herlofson (t.v.) og Hedvig Nordeng mener mange gravide tyr til Dr. Google og dermed får råd som ikke nødvendigvis er kvalitetssikret. Foto: Elina Melteig/UiO

For 22 år siden kom det en Norsk offentlig utredning (NOU) om kvinnehelse. Siden den gang har alderen på førstegangsfødende økt, befolkningen er blitt mer mangfoldig, og det har skjedd en revolusjon innen bioteknologien. Det er noe Herlofson tenker er viktig i den nye utredningen som kommer til høsten.

LES OGSÅ: Verktøy for gravide gjev betre hjelp med desse tre grepa

Menstruasjon til besvær for forskningen

Noe av grunnen til at kvinner ikke blir tatt med i mye medisinsk forskning, er menstruasjonssyklus og graviditet. Dette gjør at forskningen kan bli vanskeligere og mer tidkrevende, og da er det enklere å forske på menn. Uheldigvis betyr det at det er mye vi ikke vet om kvinner og graviditet.

– Mange kvinnesykdommer er mer diffuse enn menns, og da er det ikke så lett å vite hva du feiler, forklarer Herlofson.

Når Nordeng forsker på svangerskap og medisinbruk, skjer det på populasjonsnivå, altså i store grupper. Ved å koble data fra flere helseregistre og fødselskohorter, undersøker hun hvordan medisinbruk kan få konsekvenser, men også hvordan det å la være å behandle en sykdom – ofte av frykt for bivirkninger – kan få uheldige konsekvenser for barnet.

– Ofte er det større risiko for mor og barn ved å unnlate å behandle sykdommer i svangerskapet enn ved å bruke medisiner, forklarer Nordeng.

Når hennes forskning handler om de store tallene, må helsepersonell likevel se på hver enkelt kvinne individuelt. For eksempel er det store forskjeller på kvalme under graviditeten: Fra dem som nesten ikke merker noe, og som kan greie seg fint med enkle kostholds- og livsstilsråd, til dem med livstruende kvalme, såkalt hyperemesis gravidarum, som krever legemiddelbehandling og ofte sykehusopphold.

LES OGSÅ: Samtalen som kan gjera livet betre for morgonkvalme gravide

Når skal svangerskapskvalme behandles?

Det kan være vanskelig å vite hvor grensen går for når man blir så dårlig at det går ut over liv og helse. Derfor har de nå laget en app, MySafeStart, der kvinnene selv kan kartlegge hvor på «kvalme»-skalaen de er. De vil også få varsel om de bør ta kontakt med lege.

– Vi må sørge for at kvinner får nok informasjon til å ta gode og opplyste valg om egen helse, understreker Nordeng.

Både Herlofson og Nordeng mener at mange tyr til Dr. Google og dermed får mange råd som ikke nødvendigvis er kvalitetssikret.

LES OGSÅ: 2 av 5 kvinner med ekstrem svangerskapskvalme vurderer abort

Nordeng og andre forskere jobber stadig med å lage veiledninger og oppdaterte retningslinjer for helsepersonell. I Norske kvinners sanitetsforening har de laget opplysningsserien Svanger, forskningskvelder hos lokallag og selvhjelpsverktøyet Mamma Mia som ligger gratis ute på nettsidene deres, for å nevne noe. Håpet er at flest mulig skal få kvalitetssikret informasjon for å kunne ta gode valg om egen helse.

Vil du høre resten samtalen? Hedvig Nordeng og Grete Herlofson møttes i podkasten Universitetsplassen: