Hedvig Nordeng

Professor Hedvig Nordeng har viet sitt forskerliv til å sikre trygge legemidler for mor og barn. Foto: Gunhild M. Haugnes, UiO.

Faglig lidenskap + Fransk disiplin = Suksess

ERC Starting Grant, fersk leder av endringsmiljøet Pharmatox, forskeropphold på Harvard. Livet smiler til Hedvig Nordeng for tiden. Men det har ikke alltid vært slik.

Av Gunhild M. Haugnes
Publisert 8. juli 2015

– Tenk på et barn som vokser i mors liv. Det er celler som deler seg, som blir til hode, hjerte, fingre og alt det andre som skal til for å bli et menneske. Det er det mest fantastiske som finnes. Samtidig er dette en veldig sårbar fase i livet, sier Hedvig Nordeng entusiastisk, mens vi spaserer bort til Frognerparken for å se på Gustav Vigelands berømte skulpturer av mennesker i ulike situasjoner og livsfaser.

På nedsiden av broen, hvor de færreste turistene beveger seg, troner et velutviklet foster på en sokkel omringet av skulpturer av barn frem mot ettårsalderen.

– Det er hardt materiale, men samtidig mykt og glatt, sier Nordeng og smiler mens hun stryker over fosteret.

For henne finnes det ikke noe viktigere å forske på enn nettopp mor og barns helse under svangerskapet og den første tiden etter fødselen.

Inspirert av mor og bestemor

Selv er hun arvelig belastet innen farmasien.

– Bestemor var farmasøyt, så jeg fikk den vel nærmest inn med morsmelken. Det er mange sterke kvinner i min familie, sier hun.

Den hun ser aller mest opp til er moren. Som ungjente på 18 år reiste hun til USA på 60-tallet med Kronprins Haralds stipend. Her påtok hun seg ansvaret for et 20-talls funksjonshemmede barn. Senere fikk moren flere prestisjefulle stipend fra blant annet Fulbright-programmet og American Women’s club.

Flyttet alene til Paris som 15-åring

Også datteren fikk tidlig utferdstrang. Allerede som 15-åring dro Nordeng alene til Frankrike for å ta videregående skole.

– Det var en del av Troll-avtalen. Frankrike kjøpte olje, mens en håndfull norske ungdommer skulle få lære fransk språk og kultur.

Starten var tøff. Blant annet strøk hun på den første fysikkprøven.

Jeg husker læreren sa til meg at jeg bare kunne glemme fysikk, det var ikke noe for meg. Men det var den franske oppgaveteksten som var problemet. Jeg bestemte meg der og da for å bli virkelig god i fysikk.

Og det ble hun. Da hun gikk ut av skolen fire år senere var det med utmerkelse.

– Jeg kunne ikke dy meg. Jeg måtte sende besvarelsen til læreren som ikke hadde tro på meg, smiler hun.

I Frankrike lærte hun også arbeidsdisiplin.

– Vi jobbet dobbelt så mye som våre franske medelever. Det har jeg hatt stor nytte av siden.

Farmasistudiene ved UiO var neste steg. Mens hun som masterstudent analyserte vanedannende legemidler i blod og urin ble hun spurt om å bli med å forske på hvordan legemidler går over i morsmelken hos ammende kvinner - og hvordan de påvirker barnet.

Antidepressiva, såkalte lykkepiller, var nye den gang og man visste svært lite om effekten på ufødte barn.

Dramatisk forskning

Nordeng og hennes kolleger fulgte opp fem nyfødte hvis mødre hadde tatt disse medikamentene under svangerskapet og frem til fødselen.

– Det var noe med disse barna. De var irritable og hadde ikke normale reflekser. Blant annet hadde de problemer med å suge og puste, sier Nordeng.

Heldigvis viste disse symptomene seg å være forbigående. Men prosjektet ble likevel en dramatisk opplevelse for henne, for både mødrene og barna sleit hver på sin måte.

Prosjektet bidro sterkt til at hun bestemte seg for å vie sitt forskerliv til å sikre trygg medisinbruk for mor og barn.

Hedvig Noreng
Hedvig Nordeng, av Gunhild M. Haugnes/UiO

– Jeg håper å bidra til at gravide og ammende får gode råd av helsepersonell når det gjelder legemiddelbruk. Mor må få de medisinene hun trenger, samtidig må vi ta hensyn til barnets helse. Vi må finne balansen. Ofte er det farligere for mor og barn å unnlate å behandle.

I 50-60-årene ble mange barn ble født med manglende eller avkortede armer og bein som følge av at mor hadde tatt medikamentet thalidomid. Dette er stort sett glemt av unge kvinner i dag, men likevel er mange gravide og ammende svært opptatt av ikke å ta medisiner fordi de tror alle legemidler kan skade barnet. Nordeng mener noen er i overkant bekymret.

– Det bra at man tenker på barnet og man skal ikke misbruke medisin. Men det er for eksempel ikke farlig å ta en Paracet i ny og ne. Alt med måte. Men langvarig bruk skal alltid skje i samråd med legen.

Pengedryss

Den siste tiden har hun fått ressurser til å realisere mange av sine forskerdrømmer.

I desember i fjor ble prosjektet Pharmatox, som Nordeng leder, plukket ut som nytt endringsmiljø ved fakultetet. Målet er å lære mer om hvordan mors legemiddelbruk under graviditeten påvirker barnets hjerne- og sentralnervesystem. Dette er krevende, fordi det krever oppfølging av et stort antall barn over lang tid.

Forskerne vil blant annet hente data fra den pågående norske Mor-og-barn spørreundersøkelsen i regi av Folkehelsa. Over 100 000 barn er med. I tillegg vil Nordeng og co analysere navlestrengsblod for å undersøke hvordan legemidler kan påvirke genuttrykket - såkalt farmako-epigenetikk.

Til hjelp i arbeidet tas også i bruk avansert bioinformatikk og biostatistikk.  Prosjektet har deltakere fra tre andre institutter ved UiO samt 16 eksterne aktører. Det er farmakologer, biologer, epidemiologer, statistikere, psykologer og eksperter på fosterutvikling.

– Vi har store forventninger til prosjektet. Blant annet studerer vi kyllingfostre som har vist seg å være velegnet til forskning på neurotoksisitet.

Jubelen stod i taket da hun i februar fikk beskjed om at hun også har fått ERC Starting Grant. Det er det mest prestisjetunge av EUs stipender for unge forskere og betyr 1,5 millioner euro over 5 år. ERC-prosjektet handler mye om det samme som Pharmatox og de vil gå hånd i hånd.

I juni setter hun kursen for Harvard University. I tre måneder skal hun forske med verdenseliten på fagfeltet sitt.

Mange avslag og nedturer

– Alt går din vei nå, hva tenker du om det?

– Jeg er veldig heldig og takknemlig. Men dette har ikke kommet av seg selv. Det er bygd stein på stein over flere år. Det har vært mye hard jobbing, mange avslag og nedturer. Det gjelde å nyte det, smiler hun.

Nordeng mener det er viktig å unngå å gå rundt og surmule når man får avslag på søknader, men heller være konstruktiv.

- Jeg prøver alltid å forstå hva som ligger bak et avslag, lytte til tilbakemeldingene og forbedre de svake punktene som påpekes.

– Du har to sønner på 10 og 12 år. Brukte du medikamenter under svangerskapene?

– Nei, jeg var veldig heldig som var frisk hele tiden. Jeg jobbet helt til den dagen jeg fødte. Og i barselpermisjonen skrev jeg bøker.

Hedvig Noreng

Hun har nok å henge fingrene sine i dag også. Nylig har hun også tatt på seg vervet som leder av Norsk forskerskole i farmasi. Likevel drar hun hjem halv fire hver dag og er sammen med familien før hun kaster seg over PCen på kvelden.

Jeg flyter på det jeg lærte om arbeidsdisiplin og struktur i Frankrike, sier hun.

Samtidig mener hun det gir energi at hun er lidenskapelig opptatt av jobben sin.

Liker at det koker

– Jeg bærer med meg faget mitt, det er en viktig del av min identitet. Jeg liker at det koker og at en deadline henger over hodet mitt. Barna merker nok også at jeg blir glad av det.

Nordeng nøyer seg ikke med å sitte og se på når sønnene driver med sportslige aktiviteter. Begge er ivrige svømmere, og mor kurset seg like godt til svømmedommer.

– Jeg har dømt alt fra mindre svømmestevner til junior-NM i kortbane. Det er mye å passe på av lover og regler, om de vender slik de skal og så videre. Det er kjempemorsomt.

– Har du noen forbilder innen forskningen?

– Jeg har flere. Olav Spigset ved St. Olav’s hospital i Trondheim, er mitt fremste forbilde og samarbeidspartner i over 15 år. Han er enestående kunnskapsrik og grundig.

Hun vil også trekke fram to nyere forbilder på UiO, nemlig Nils Christian Stenseth og Ann-Cecilie Larsen.

– Nils Christian mener det er viktig finne sin nisje og å tenke kvalitet. Ann-Cecilie, som også fikk ERC Starting Grant nylig, gir mye av seg selv og har en kul måte å forklare forskningen sin på, blant annet ved å fortelle at vi alle er lagd av stjernestøv. Jeg har også lært mye av kanadiske Gideon Koren, som både er en fremragende forsker og samtidig har et bankende hjerte for pasientene.

Emneord: Farmasi