Image
en av hundene som deltok i forskningsprosjektet

Den baskiske gjeterhunden Pintxo var en av deltakerne i studien. Foto: Eli K. Rueness.

Årsaken til dødelig hundeepidemi er trolig funnet

Flere hunder fikk blodig diaré, og enkelte døde høsten 2019. Nå tror forskere at de har funnet årsaken til den skremmende sykdommen.

Hunden blir ofte omtalt som menneskets beste venn, og for mange er det et høyt elsket familiemedlem. Det er lett å forstå at mange hundeeiere ble svært bekymret da en hundeepidemi spredte seg i Oslo-området høsten 2019. 

Hundene var som regel friske i utgangspunktet. I løpet av kort tid fikk de blodig diaré, som i enkelte tilfeller kunne ende med døden i løpet av 24 timer. Da rekker man knapt å ringe veterinæren. 

— Det var ingen beviser for at dette smittet fra hund til hund, men det var usedvanlig mange hunder på kort tid som fikk denne tilstanden. Man lurte på om det var smittsomt, og det så kanskje ut som det. Det er ikke noe som tyder på dette nå, forklarer veterinær, og førsteforfatter på forskningsstudien, Kristin Herstad ved Veterinærinstituttet.

Like plutselig som sykdommen dukket opp i Norge, forsvant den igjen da det ble kaldere. Mange har spurt seg om hva som forårsaket denne akutte sykdommen.

Forsket på tarmflora

Før utbruddet av hundeepidemien var forskerne Pål Trosvik og kollegaen Eric de Muinck i gang med et forskningsprosjekt på hunders tarmflora. Prosjektet hadde som mål å finne et probiotisk produkt for kjæledyr, slik melkesyrebakterier er for mennesker. For å kunne lage et slikt produkt måtte de to forskerne først finne ut hva som var normalfloraen.

— Vi ville bygge en database av ulike hunder for å se hva som bor i en hund, forklarer Trosvik. Hva er spennvidden av normalitet?  

Torsvik og de Munick hadde samlet inn prøver fra et stort antall friske hunder i ulike aldre og fra ulike raser før utbruddet. 

Da epidemien brøt løs et års tid etterpå, tok Veterninærhøgskolen (ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet) kontakt med dem for å finne ut hva som forårsaket epidemien.

Pål Trosvik og Eric de Muinck har forsket på tarmflora hos en rekke arter, inkludert mennesket. Foto: Elina Melteig

Redd for sin egen hund

På privaten var Trosvik også bekymret for sin egen hund, Pintxo, en baskisk gjeterhund. Trosvik forteller at han, i likhet med mange andre hundeeiere i denne perioden, tok alle forholdsregler da den var ute på luftetur. I praksis betød det å holde avstand til andre hunder, unngå andre hunders avføring, og så langt det gikk og holde hunden unna alt som kan tenkes å være en mulig smittekilde. Ettersom årsaken til sykdommen ikke var kjent, var det en utfordring. 

I forbindelse med den opprinnelige undersøkelsen hadde Trosvik en prøve fra Pintxo sin avføring fra før utbruddet. Da han testet hunden på nytt mens pandemien pågikk fant de en mulig årsak til sykdommen, selv om Pintxo ikke var syk. 

— Da vi tok nye prøver i 2019, fant vi mye av en bakterie som heter Providencia alcalifaciens. Den var det ikke spor av i 2018. Hunden hadde mye av denne bakterien, men den var ikke syk, forteller Trosvik. 

Han forteller videre at noen hunder kan være asymptomatiske bærere av denne bakterien. 

— Det kan gå over av seg selv, men i løpet av 24 timer fra du ser symptomene kan hunden også være død. Det kan skyldes akutt dehydrering, eller at tarmveggene blir veldig betente. Da kan bakterier komme inn i blodet. Det er dårlig nytt uansett hvilke bakterier det er, sier Trosvik.

Avvik i tarmfloraen hos alvorlig syke hunder

Samarbeidet med Veterinærhøgskolen førte til at de Muinck og Trosvik fikk prøver fra hunder som var alvorlig syke. Alle hundene hadde blodig diaré som hadde oppstått akutt uten andre kjente årsaker. 

De fleste av de syke hundene hadde store forekomster av Providencia alcalifaciens, men i tillegg var det en annen bakterie til stede: Clostridium perfringens. Den siste bakterien kan også gi infeksjoner hos mennesker. 

— Det er to hovedkandidater: Providencia alcalifaciens og Clostridium perfringens. Vi fant mye av begge hos de syke hundene i forhold til en frisk kontrollgruppe. Kanskje må hundene ha begge bakteriene for å bli syke, sier Trosvik. 

Hos de syke hundene fant Trosvik og de Muinck såkalt dysbiose i tarmen. Det betyr at det er en annen sammensetning av bakterier enn det burde være. De sammenliknet de syke hundene med funnene de hadde fra før utbruddet. Dysbiosen kan ha kommet før sykdommen og gjort dem sårbare for de to bakterietypene. Alternativt kan dysbiosen ha oppstått på grunn av en infeksjon med Providencia alcalifaciens og Clostridium perfringens

— Tarmbakteriene er et nettverk av bakterier, og selv om det var mye av disse bakteriene hos de syke hundene kan det også ha vært andre årsaker til tilstanden, forklarer Herstad. Det kan ha vært tilfeldig, eller det kan ha vært slik at noe skadet tarmveggene, som igjen førte til at disse to bakteriene trivdes veldig godt, og kanskje også gjorde tilstanden verre. Det kan ha vært et virus, selv om det ikke ble funnet, det vet vi ikke. 

Herstad forklarer at Providencia har et potensiale til å skape toksiner, og har også blitt funnet hos hunder med blodig diaré tidligere. Så langt er bakterien funnet hos syke hunder, men siden friske hunder også kan ha den uten å være syke er sammenhengen fremdeles ukjent. Derfor foregår det fremdeles forskning på å finne ut hvordan disse bakteriene eventuelt gir sykdom. 

— Hvis Providencia viser seg å bli klassifisert som farlig har vi mer tyngde bak å si at det var denne bakterien som skapte tilstanden. Det er pågående forskning som forsøker å kartlegge dette, understreker Herstad.

Vanskelig behandling

— Det finnes ingen konkret behandling så lenge man ikke har bevist hva som var årsaken. Så lenge mange hunder kan være bærere bakterien uten å være syk, er det ikke slik at vi uten videre kan behandle, forteller Herstad. Det som tilbys syke hunder er såkalt støttebehandling som for eksempel væsketerapi, kvalmestillende, eller probiotika. 

Hun forteller videre at norske veterinærer er svært tilbakeholdne med å gi antibiotika, blant annet for å hindre antibiotikaresistens. Selv om de hovedmistenkte for tilstanden er to bakterier, mener Herstad at antibiotika i dette tilfellet ikke er helt problemfritt. 

— Hvis tarmbarrieren blir tynn eller svekket, det er da hunden blir syk med blodig diaré og kraftig betennelse. Mange av bakteriene i tarmen hjelper mot farlige bakteriene. Dersom man gir antibiotika, kan man risikere å skade den naturlige beskyttelsen, sier Herstad. 

Ifølge Herstad er det likevel nødvendig å bruke antibiotika dersom tilstanden blir så alvorlig at bakterier «lekker» fra tarmen og inn i blodet. Da har hunden fått en blodforgiftning, eller en systemisk infeksjon. 

Når blir neste epidemi?

Dersom det blir satt i gang en eller annen form for miljøovervåkning, mener han at det vil være mulig å forutsi fremtidige epidemier.

— Det er mulig at Providencia-bakterien finnes naturlig i miljøet. Dersom det kommer en oppblomstring av den og det kan måles kan hundeeiere advares tidlig. Så langt finnes det ikke noe program for en slik form for miljøovervåkning, sier Trosvik. 

Nylig har NRK skrevet om en annen form for hundesykdom, som trolig skyldes parvovirus. Det er viktig å påpeke at det kan være flere årsaker til blodig diaré, og ikke alle skyldes infeksjoner. Dersom din hun blir syk, bør du oppsøke dyrlege. 

Artikkelen ble oppdatert 11. oktober med kommentarer fra Herstad.

Les hele den vitenskapelige artikkelen her:

K. M. V. Herstad, P. Trosvik, A. H. Haaland, T. H. A. Haverkamp, E. J. de Muinck, E. Skancke. Changes in the fecal microbiota in dogs with acute hemorrhagic diarrhea during an outbreak in Norway. Journal of Veterinary Internal Medicine, juli 2021.