Image
Marit Inngjerdingen i laboratoriet.

– Tanken vår er å samle opp de dødelige missilene fra NK-cellene på lab'en og sende dem inn i tumoren. Det er en helt ny måte å se dette på, forteller Marit Inngjerdingen på laboratoriet sitt på Rikshospitalet. Foto: Yngve Vogt/Apollon

Vil angripe kreftsvulster med kroppens egne missiler

Kan innsprøyting av målsøkende missiler fra "naturlige dreperceller" brukes mot kreftsvulster? Det tester forskere fra Universitetet i Oslo ut nå.

Marit Inngjerdingen undersøker nå om en mindre kjent del av immunforsvaret kan brukes til å utvikle en helt ny immunkur mot kreft. De siste tjue årene har hun forsket på noen immunceller som kalles for natural killer cells (NK-celler). De spesielle cellene, som kan kalles naturlige dreperceller på norsk, ble først oppdaget på 1970-tallet. De siste 15 til 20 årene er de naturlige drepercellene blitt anerkjent som en viktig del av immunforsvaret. Likevel finnes det fortsatt noen immunologer som hevder at disse cellene bare er en rest fra evolusjonen og at de ikke lenger har noen stor funksjon. Marit Inngjerdingen er svært uenig med dem.

– Eksperimenter på forsøksdyr viser at de som mangler NK-celler, oftere får kreft enn de dyrene som har dem i behold. Det tyder på at disse cellene er viktige for å oppdage kreftceller i tidlig fase, før de klumper seg sammen i en tumor og lager krøll, poengterer Inngjerdingen. Hun er professor på Institutt for klinisk medisin ved UiO og leder av forskergruppen «Medfødt immunforsvar mot kreft».

Nå har hun fått ni millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet for å finne ut av hvordan det er mulig å bruke disse cellene til å finne en helt ny måte å angripe kreft på.

Evig kamp

Det pågår en evig kamp mellom immunforsvaret på den ene siden og fremmede mikrober og kreftceller på den andre siden. Immunforsvaret har en rekke mekanismer for å ta knekken på kreftceller.

De mest kjente immuncellene i det medfødte immunforsvaret vårt er makrofager og dendrittiske celler. Noen av de mest kjente immuncellene i det tillærte immunforsvaret, altså den delen av immunforsvaret som er bygd opp etter at vi er født, er T-celler. T-cellene er spesialister som leter etter helt bestemte identitetsmerker på celler for å finne ut av hvem som kan være farlige for kroppen vår.

– T-cellene leter svært effektivt etter nålen i høystakken, sier Inngjerdingen.

Uheldigvis har kreftcellene den egenskapen at de kan slå av disse identitetsmerkene. Da blir kreftcellene usynlige for T-cellene.

Det er da de naturlige drepercellene kommer inn.

– Disse cellene arbeider på en hel annen måte enn de andre immuncellene våre.

Vaktmestre

Mens T-cellene er spesialiserte og angriper helt bestemte celler, er de naturlige drepercellene generalister.

– Kall dem gjerne vaktmestre. De er ikke like lure som T-cellene, men har likevel noen smarte triks i jakkeermet. De ser ikke etter spesielle celler. De bryr seg ikke om hva som har skjedd med dem. Det eneste de gjør, er å skille mellom friske og syke celler.

De naturlige drepercellene bruker to ulike teknikker. Det ene trikset deres er å gjenkjenne celler som mangler et identitetsmerke. Det andre trikset deres er å jakte på de cellene som ser annerledes ut. Alle celler har et bestemt mønster på overflaten. Syke celler har et annet utseende enn friske celler.

– En celle som har utviklet seg til en kreftcelle, har funnet livseliksiren sin. Den har fått et evig liv. Men betalingen for det evige livet er at den ser litt annerledes ut påpeker hun.

– Når mønsteret endrer seg, blir det gjenkjent av NK-cellene. De bryr seg ikke om hvordan cellene ser ut på innsiden. De er bare opptatt av utseendet.

Sovemedisin

Immunsystemet er likevel ikke et 100 prosent sikkert system.

Kreftcellene prøver hele tiden å komme med nye strategier for å kunne vokse, mens immunsystemet bruker ulike strategier for å knekke dem. Kreftcellene kan gjøre seg selv usynlige for å slippe å bli jaktet på.

– Når kreftcellene merker presset fra NK-cellene, har de muligheten til å klippe vekk de markørene som gjør at de blir gjenkjent. De har også muligheten til å sende ut «sovemedisin», slik at immuncellene – og da snakker vi om både T-cellene og NKcellene – ikke får gjort jobben sin.

Denne sovemedisinen er noen hemmende signalstoffer som kreftcellene sender ut. Når de naturlige drepercellene havner inne i en sky av disse signalstoffene, skrus aktiviteten av. De har også en annen begrensning. De klarer bare å jakte på kreftceller så lenge de opptrer alene. Med en gang kreftcellene klumper seg sammen til en tumor, må de naturlige drepercellene melde pass.

– De spiller derfor en viktig rolle bare før kreftcellene baller seg sammen. Dette er et kappløp med tiden.

T-cellene fortsetter kampen inne i tumoren.

– I tumorer finner du nesten ingen NK-celler, bare T-celler. T-cellene er derfor blitt ansett som det viktigste våpenet mot kreft, forteller Inngjerdingen.

Likevel er hun i gang med å undersøke hvordan forsvarsverket til de naturlige drepercellene kan brukes i kreftbehandling.

– Løsningen vår er å hjelpe NK-cellene med å gjenkjenne kreftceller. Vi kan gjøre dem sterkere, slik at de ikke sovner av motgiften til kreftcellene. Jeg har begynt å se på dette nå. Det er veldig spennende.

Målrettede missiler

Alle de grønne flekkene er døde tumorceller. Disse tumorene er blitt behandlet med missiler fra NK-celler. Foto: Marit Inngjerdingen/UiO

Selv om de naturlige drepercellene ikke klarer å trenge seg inn i tumorer, tenker Inngjerdingen likevel at hun kan bruke dem til dette arbeidet.

Når de angriper de enslige kreftcellene før de rekker å slå seg sammen til en tumor, sender de ut tusenvis av små bobler som kalles vesikler. De fungerer som målrettede missiler og inneholder de stoffene som trengs for å ta knekken på kreftceller.

For selv om de naturlige drepercellene selv ikke klarer å trenge seg inn i tumoren, kan Inngjerdingen bruke missilene deres til å knekke tumoren.

– Tanken vår er å samle opp de dødelige missilene på lab'en og sende dem inn i tumoren. Det er en helt ny måte å se dette på, forteller Inngjerdingen, som er blant de første i verden som ser på hvordan man kan bruke disse missilene fra NK-celler til å infiltrere tumorer.

De naturlige drepercellene lager disse missilene hele tiden.

– Vi kan lage milliarder av disse missilene på lab'en. Vi er i startgropen, men vi har allerede gjennomført et forsøk der vi pepret en liten kreftklump med disse bombene. Da døde alle kreftcellene.

Forskerne har foreløpig testet teknikken på ulike typer tarmkreftceller, men ønsker også å se på andre typer kreft, slik som brystkreft.

– Vi lager med andre ord målstyrte torpedoer fra en type immunceller som noen immunologer fortsatt ikke har tro på, forteller Inngjerdingen.

Sinnrikt økosystem

De fleste immunologer har spesialisert seg på T-celler og B-celler, som er det tillærte immunforsvaret vårt. B- og T-celler dreper fiendtlige celler på forskjellige måter.

– Selv om B- og T-celler er viktige, burde immunologene også være opptatt av NK-celler. Optimalt sett burde vi alle være systemimmunologer. Alle de ulike immuncellene er en del av et stort og sinnrikt økosystem. Fjernes én av brikkene, kan alt ramle sammen. Vi bør derfor kjenne til alle brikkene i dette puslespillet og hvordan de henger sammen. Vi må finne alle de mulighetene vi har for å lage bedre immunterapi. Forskningen min på NK-celler viser derfor hvor viktig grunnforskning er, poengterer Marit Inngjerdingen.

Artikkelen ble først publisert i Apollon