Image
Rigmor Solberg på laben.

– Målet med er å se hvilken rolle enzymet legumain har i bein. Kanskje også utvikle et nytt legemiddel, sier Rigmor Solberg. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Da en tilfeldig e-post ble til ti millioner kroner

GØY PÅ LAB'EN: Beinskjørhet var ikke i Rigmor Solbergs tanker for bare noen år siden. Nå er hun med i jakten på en ny behandling.

Rigmor Solberg og kollegaene hennes på Farmasøytisk institutt har lenge forsket på og undersøkt enzymet legumain.

– I første omgang handler det om å finne ut mest mulig om hvordan enzymet fungerer i cellene. Hvor det er, hva det gjør og hvem det «snakker med», sier professoren.

Enzymer er stoffer som setter i gang kjemiske prosesser i cellene i levende organismer. Legumain spiller en rolle blant annet i immunsystemet, det kan bryte ned proteiner, og det kan slå andre enzymer av eller på. Forskere setter det også i forbindelse med blodpropp og kreft.

Her kan du lese mer om legumain: Blodpropp-enzym kan vere del av kroppen sitt forsvarssystem

Før trodde man at enzymet holdt seg inne i cellene, men de tålmodige undersøkelsene til UiO-forskerne viste at cellene skiller det ut slik at det kan være mulig å se det i blod, urin eller andre kroppsvæsker.

– Vi klarte å etablere en metode for å oppdage legumain i kroppsvæsker, og plutselig ble det interessant for mange andre forskningsmiljøer også, sier Solberg til Titan.uio.no.

Først og fremst kom det en spennende henvendelse fra Danmark.

Fakta

Gøy på lab'en

Vitenskapelige eksperimenter er først og fremst preget av langsiktig, tålmodig og nøyaktig pirkearbeid. Men innimellom dukker det opp aha-opplevelser og plutselige høydepunkter.

I denne artikkelserien deler forskere gode historier fra laboratoriet.

Fikk tilgang til pasientprøver

– Jeg fikk en e-post fra en dansk stipendiat. Han jobbet med beinbyggende celler, og de hadde funnet et enzym som disse cellene skilte ut og som de aldri hadde hørt om før, sier Solberg.

Enzymet var legumain, og et par Google-søk pekte danskene i retning av Rigmor Solberg og Proteasegruppen ved Farmasøytisk institutt.

– De ville gjerne sette opp en metode for å måle aktiviteten til dette enzymet. Det hadde vi gjort i flere år, og det kunne vi hjelpe dem med.

– Men vi visste ikke at dette enzymet var viktig i forbindelse med beinbygning, forteller Solberg.

Og plutselig var de invitert med i et stort prosjekt for å forske på beinskjørhet (osteoporose). Dermed fikk de tilgang til store mengder blod- og beinmargsprøver fra beinskjøre pasienter. Prøvene ble sendt til Oslo fra Danmark og andre steder i verden.

– Det morsomme er jo å få tilgang til pasientprøver og forstå sammenhengen mellom det grunnleggende vi gjør i cellekulturer på laboratoriet og sammenholde det med hvordan det er normalt i kroppen eller hos pasientene.

– Vi så at det var mer av dette enzymet i blodet hos pasienter med beinskjørhet enn hos friske, sier Solberg.

– Hvis det dannes mye av dette enzymet, blir stamcellene heller til fettceller enn beinbyggende celler, sier Rigmor Solberg. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Drømmer om behandling for beinskjørhet

For et år siden traff de gullfuglen da dette samarbeidsprosjektet fikk ti millioner kroner i støtte fra Olav Thon-stiftelsen.

– Målet med dette prosjektet er å se hvilken rolle dette enzymet har i bein. Kanskje også utvikle et nytt legemiddel som er rettet mot enzymet og kan bli en ny behandling mot beinskjørhet.

De ser for eksempel på vev fra mus som ikke har dette enzymet. Om det er store forskjeller mellom dem og normale mus når det gjelder hvordan beina ser ut, hvor skjøre de er og hvor lett de brekker.

Og de er på sporet av noe interessant når det gjelder stamceller fra beinmargen, celler som kan utvikle seg til flere ulike celletyper.

– Hvis det dannes mye av dette enzymet, blir stamcellene heller til fettceller enn beinbyggende celler. Og vi vil heller ha bein enn fett i beina, sier Solberg.

Så det gjelder altså å hemme dette enzymet. Men bare i beina. For andre steder kan enzymet være viktig i helt andre funksjoner.

– Vi prøver ut forskjellige hemmere og ønsker å designe nye hemmere mot dette enzymet.

– Hvis legumain har en hemmende effekt på beinvev, kunne man ønske å styre et legemiddel dit man ønsker at det skal virke. Men om vi kommer så langt, det vet vi ikke, sier Solberg.

Les mer om Rigmor Solbergs forskning på Titan.uio.no:

– Desillusjonert over dopingbruken i idretten

Det mystiske blodpropp-enzymet

Kontakt:

Rigmor Solberg, professor ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo