Image
Dekan Morten Dæhlen (i midten) ombord på Simrad Echo.

Simrad Echos kaptein Geir Øyen og mannskap Lars Edholm viste dekan Morten Dæhlen (i midten) hva et moderne forskningsskip kan avdekke i Oslofjorden. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Mange krefter forener seg for å kurere Oslofjorden

Oslofjorden sliter med helsa, men forskning og samarbeid kan bidra til å gjøre fjorden friskere. UiO blir nå med i Frisk Oslofjord-prosjektet.

Miljøet i Oslofjorden er under sterkt press på grunn av blant annet klimaendringer og forurensning, og torskekrisen i fjorden er bare ett av symptomene på at fjorden sliter med helsa. I dag er det slik at så mange som sju av ti voksne torsk i Oslofjorden/Skagerrak dør hvert eneste år, forteller forskere, og det er årsaken til at myndighetene innførte et fiskeforbud sommeren 2019.

Torskebestanden i Oslofjorden er så svak at det er innført fiskeforbud. Prosjektet Fritt Oslofjord forener en rekke aktører som vil kurere fjorden. Foto: Eli Berge, UiO.

Da ca. 30 personer fra sentrale myndigheter og fagmiljøer var samlet til et seminar i Drøbak 30. september, var det bred enighet om at det er stort behov for tiltak som kan bedre miljøet i Oslofjorden. Deltakerne var også enige om at vi fortsatt vet for lite om årsaken til den dårlige tilstanden i fjorden, og uten kunnskap er det vanskelig å finne de rette tiltakene.

Det er enda vanskeligere å vite om tiltak faktisk virker – det kan man ikke vite med mindre forskere har tilgang til data fra de berørte havområdene både før og etter at tiltakene er satt i verk.

Derfor er det stort behov for mer forskning i Oslofjorden, som er en av Norges viktigste fjorder – i den forstand at hele 40 prosent av Norges befolkning bor så nær fjorden at det bare tar 45 minutter å komme dit med bil. Her kan over to millioner mennesker sole seg og bade, og de kan drive med fritidsfiske og kommersielt fiske, mens fjorden forurenses med utslipp fra blant annet landbruk, industri og kloakkrenseanlegg som har for liten kapasitet.

UiO blir med i Frisk Oslofjord

Men nå er det mange og sterke grupper som ønsker å gjøre mer for å ta vare på Oslofjorden, og mange av dem organiserte seg i prosjektet Frisk Oslofjord i 2018. Nasjonalparkene på Færder og Ytre Hvaler er prosjekteiere og har fått med seg en rekke sentrale forsknings- og samfunnsaktører som partnere.

Deltakerne forbereder nå en videreføring i det som foreløpig kalles Frisk Oslofjord 2 og skal starte i 2021. Der kommer Universitetet i Oslo (UiO) til å gå inn som partner.

– Det er fire grunner til at vi ønsker å bli med i Frisk Oslofjord. Den ene grunnen er at vi allerede bruker vår marinbiologiske forskningsstasjon og Tollboden i Drøbak som plattform for forskning, utdanning og utadrettet virksomhet mot skoleverket. Vi ser at disse aktivitetene kan ha en viktig rolle i Frisk Oslofjord-prosjektet, fortalte dekan Morten Dæhlen fra UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) til seminardeltakerne.

Fakta

Prosjektet Frisk Oslofjord

  • Frisk Oslofjord er et samarbeidsprosjekt mellom partnere som deler en visjon om en frisk fjord, rik på friluftsliv og naturopplevelser for kommende generasjoner. Da må biologisk mangfold og god tilgang på fiskeressurser sikres.
  • Etter UiOs innmelding har Frisk Oslofjord 13 partnere:
  • Færder nasjonalpark og Ytre Hvaler nasjonalpark (prosjekteiere), Vestfold og Telemark fylkeskommune, Viken fylkeskommune, Inspiria Science Center, Havforskningsinstituttet, Kartverket, Norges geologiske undersøkelse, Norsk institutt for vannforskning, Kongsberg Maritime, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Universitetet i Oslo.

Den andre grunnen er at MN-fakultetet arbeider med utvikling av læremateriell i regi av Naturfagsenteret og skolelaboratoriene. Et samarbeid med Frisk Oslofjord åpner store muligheter for samarbeid med de tilsvarende aktivitetene ved Inspiria Science Center i Østfold, som er en aktiv partner i Frisk Oslofjord.

Den tredje grunnen er at UiO også er i ferd med å utvikle et bredt samarbeid med to andre universiteter og tre forskningsinstitutter, hvor målet er å lære mer om tilstanden i Skagerrak, Oslofjorden og Kattegat.

– Knyttet til det prosjektet planlegger vi blant annet å utvikle en digital «tvilling» av havområdet, det vil si en digital kopi som kan brukes til å modellere og studere fenomener som foregår i havet. Til det prosjektet trenger vi store mengder data, og det er svært interessant for oss å bruke data som blir samlet inn i regi av Frisk Oslofjord 2 i tillegg til det som allerede eksisterer av historiske data, sa Dæhlen.

UiO ønsker å bygge verdens grønneste forskningsfartøy. Planleggingen er kommet så langt at det foreligger et konsept. Illustrasjon: LMG Marin

Den fjerde grunnen til beslutningen om å bli med i Frisk Oslofjord, er at UiO ønsker å bygge verdens grønneste forskningsfartøy – som også skal brukes til undervisning og fungere som en node i et nasjonalt nettverk for marin datainnsamling. Det nye forskningsfartøyet blir et viktig tilskudd til forskningen som allerede foregår i regi av Frisk Oslofjord – og omvendt.

– UiO har i dag et forskningsfartøy – FF Trygve Braarud – som er nærmere 40 år gammelt og modent for utskiftning. Det nye forskningsfartøyet skal bygges slik at det skal kunne ombygges til helelektrisk drift når batteriteknologien er kommet langt nok, forteller Dæhlen.

På tokt med teknologien

Programvaredirektør Arne Hestnes i Kongsberg Maritime viste sonarbilder av vraket Blücher. Bildene viser at akterenden ligger på kanten av et undersjøisk stup og er i ferd med å bøye seg. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Teknologibedriften Kongsberg Maritime er en aktiv deltaker i Frisk Oslofjord, og deltakerne på seminaret kunne bli med bedriftens forskningsfartøy M/K Simrad Echo på et lite tokt utenfor Drøbak. MK Simrad Echo brukes til produktutvikling, testing, demonstrasjoner og produktopplæring, og deltakerne på toktet fikk se på nært hold hvordan et skip med avansert sensorteknologi kan brukes til å utforske havet.

Forskningsfartøyet gikk blant annet ut til Askholmene nord for Drøbak, hvor vraket etter det tyske krigsskipet Blücher ligger som gravminne og krigsminne på 90 meters dyp. Sonarene om bord på Simrad Echo avslørte hvordan Blücher ligger på kanten av et undersjøisk stup, med akterenden stikkende ut i de frie vannmassene. Sonarbildene viser også at skroget på kanten av stupet er i ferd med å bøye seg, og det kan tyde på at vraket før eller siden kommer til å knekke. Det vil i så fall øke faren for at den oljen som fortsatt ligger i vraket vil lekke ut i Oslofjorden.

Simrad Echo har ved flere anledninger blitt tilkalt for å avverge utslipp av forurensninger. I februar 2020 ble for eksempel en sjøkabel på bunnen av Oslofjorden skadet av ankeret til et skip som kom i drift utenfor Slagentangen. Det begynte å lekke olje fra sjøkabelen, men Kongsberg Maritimes sonar ble brukt til å lokalisere skaden slik at den kunne repareres i løpet av kort tid. Sjøkabelen var en del av forbindelsen mellom Rød i Telemark og Hasle i Østfold.

Klimakrisen er reell, derfor forbereder vi oss på en CO2-nøytral framtid, forteller Kongsbergs teknologidirektør Bjørn Jalving. Foto: Kongsberg-gruppen

Simrad Echo og den automatiske undervannsroboten Hugin har så følsomme sonarer og andre instrumenter at de for eksempel er i stand til å lokalisere forlatte krepseteiner på havbunnen, og skipet har vært brukt til å plukke opp slike «spøkelsesteiner» som ellers kan bli stående og fange krepsdyr og fisk på havbunnen i flere år. Seminarets deltakere fikk også se sonarbilder som viser at deler av havbunnen i Oslofjorden ser ut som en pløyd åker etter rekefiskernes bunntråler.

– Det var veldig interessant å se hva instrumentene om bord på Simrad Echo kan brukes til. Det er åpenbart at et dedikert forskningsskip med liknende instrumentering vil kunne skaffe oss et vell av ny kunnskap om tilstanden i Oslofjorden, kommenterer Morten Dæhlen.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Fremtiden er blå og bærekraftig

Kongsbergs teknologidirektør Bjørn Jalving fortalte på seminaret at bedriften er i full gang med å omstille seg til en «blåere» fremtid, blant annet med økt satsing på det maritime forskningsmarkedet.

–  Verden står overfor et tidsskille, med en oljealder som er på retur. Vi ser hvordan investorer over hele verden verdsetter selskaper som leverer energi som forårsaker CO2-utslipp historisk lavt, samtidig som selskaper som utvikler bærekraftige løsninger er de som vokser raskest på børsene, sa han.

– Klimakrisen er reell. Derfor forbereder Kongsberg Maritime seg på en CO2-nøytral framtid. Vi skal utvikle oss fra å være det ledende internasjonale teknologiselskapet for utvikling og leveranse av maritime systemer til å bli det ledende bærekraftige selskapet innen det samme området. Da trenger vi samarbeidspartnere som Frisk Oslofjord og Universitetet i Oslo, fortalte Jalving. Og bærekraftige løsninger trenger ny teknologi.

Både Kongsberg Maritime, Universitetet i Oslo og øvrige deltakere i Frisk Oslofjord-prosjektet ser nå for seg at Oslofjorden skal bli et foregangsområde hvor forskningsmiljøer samler inn data fra fjorden og gjør datamengdene om til informasjon som myndighetene bruker for bærekraftig forvaltning av aktivitet i området.

– Vi arbeider systematisk for en bevilgning som gjør at vi kan bygge et nytt forskningsfartøy for Sør-Norge, understreker MN-fakultetets dekan Morten Dæhlen. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

– Norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner har planlagt to nye kystgående forskningsfartøy, ett i sør og ett i nord. Fartøyet i nord har fått finansiering av regjering og Storting, og nå arbeider vi systematisk for en bevilgning som gjør at vi også kan bygge fartøyet i sør. Forskningen med et nytt fartøy i sør skal gi Norge kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig forvaltning og næringsutvikling i Norges tettest befolkede kystområde. Utdanningen skal gi næringslivet og offentlig sektor morgendagens arbeidskraft med solide kunnskaper om hav og kystsone, oppsummer MN-dekan Morten Dæhlen.

Kontakt:

Dekan Morten Dæhlen, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Les mer om Oslofjorden:

Helle Tessand Baalsrud, Esben Moland Olsen, Rebekah A. Oomen og Nils Chr. Stenseth: Torskekrisen i Oslofjorden skyldes mer enn bare klimaendringer. Kronikk i Aftenposten 12. november 2019.

Les mer på Titan.uio.no:

UiO kan få verdens «grønneste» forskningsfartøy i 2022

Nå skal det forskes mer i det glemte havområdet

Muslinger spiser trolig plast framfor mat

Krill bremser global oppvarming

Ung brisling lever farlig, voksen brisling vil heller gyte

Brislingen må svømme 50 km opp, bare for å stå stille

– Truer du torsken, truer du mennesket