Image
Deltakere på CEES-konferansen i 2017

Nils Chr. Stenseth fikk ingen SFF-bevilgning i 2002, men fem år senere ble CEES etablert. Bildet er fra en konferanse i 2017. Foto: CEES/UiO

– Det var et lykketreff at vi ikke fikk SFF i første runde

– Det var selvfølgelig skuffende at vi ikke fikk en SFF-bevilgning i 2002. Men i ettertid er jeg veldig fornøyd med den saken, sier Nils Chr. Stenseth.

Professor Nils Chr. Stenseth var allerede ansett som en av UiOs «stjerneforskere» da Norge fikk sine 13 første Sentre for fremragende forskning (SFF) i juni 2002. Daværende UiO-rektor Kaare Norum ble derfor meget opprørt da vinnerne av SFF-konkurransen ble kunngjort uten at Stenseth var med.

"Hvis det er en person jeg er sikker på at skulle fått SFF-midler, så er det Stenseth. Han er kanskje vår internasjonalt mest anerkjente forsker", sa Kaare Norum i et intervju med Forskning.no. Norum la til at utdelingen var en skandale, fordi han mente at Forskningsrådet hadde satt politikk, geografi og økonomisk potensial framfor den rene elitetenkningen.

Kaare Norums påstand ble benektet av Forskningsrådets representanter. Kari Kveseth og Viggo Mohr – SFF-ordningens «fødselshjelpere» i Forskningsrådet, forteller historien om hvordan hele ordningen ble til i en annen artikkel.

Nils Chr. Stenseth selv tok nederlaget med stoisk ro da Forskning.no ringte for å be om en kommentar i 2002. Men 18 år senere innrømmer han at den manglende SFF-tildelingen var en skuffelse.

– Jeg så likevel ikke på dette som noen undergang for aktiviteten. I ettertid er jeg faktisk veldig fornøyd med at vi ikke fikk en SFF i første runde, forteller Stenseth.

Mye prestisje og lite penger

– Den første nordiske NCoE-tildelingen ga oss tid til å bygge opp et sterkt miljø i Oslo, forteller Stenseth. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Det gikk nemlig bare fire måneder, og så ble Stenseth og hans forskningsmiljø ved UiO utpekt til å lede et nordisk senter for fremragende forskning (Nordic Center of Excellence - NCoE). Denne ordningen ble administrert av NordForsk og støttet av Nordisk ministerråd, og det nye senteret fikk navnet EcoClim-NCOE. Senteret besto av tre forskergrupper ved universitetene i Lund, Helsingfors og Oslo og skulle undersøke klimavariasjoners virkninger på økologiske prosesser.

– Den første nordiske NCoE-tildelingen ga oss mye prestisje og lite penger, men den ga oss også tid til å bygge opp et samlokalisert og sterkt miljø i Oslo. Med det utgangspunktet kunne vi levere en god søknad da Forskningsrådet utlyste en ny SFF-runde i 2006. Da vi fikk tilslaget i 2007, kunne vi derfor starte forskningen ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) allerede fra første dag. Det er derfor jeg mener at den uteblitte SFF-bevilgningen i 2002 på mange måter var heldig for oss, oppsummerer Stenseth.

Suksesshistorie

Når Stenseth og kollegene først hadde fått en SFF-bevilgning, tok det ikke lang tid før CEES utviklet seg til en virkelig suksesshistorie. Bevilgningen fra Norges forskningsråd var på 100 millioner kroner som skulle fordeles over ti år, og da SFF-perioden tok slutt i 2017, hadde forskere tilknyttet CEES publisert mer enn 1450 vitenskapelige artikler – hvorav 14 i Nature og Science. Disse artiklene var igjen blitt sitert over 30.000 ganger. Du kan lese mer om resultatene fra ti år med CEES i denne Titan-artikkelen.

 – Dessuten begynte vi snart å få eksterne prosjektmidler fra andre kilder enn SFF-ordningen. Dette vokste etter hvert til godt over 100 millioner kroner i året mot slutten av prosjektperioden. CEES har altså ikke bare vært god vitenskap, men også god butikk for hele instituttet vårt, forteller Stenseth.

CEES fortsetter uten SFF-midler

Visste du at dyphavsfisk kan se farger i stummende mørke? Det fant CEES-forskere ut i 2019.

Etter 2017 har CEES fortsatt driften, men uten finansering fra Norges forskningsråd, og med professor Kjetill S. Jakobsen som leder. Han hadde vært med helt fra starten, men hadde likevel følelsen av å «hoppe etter Wirkola» da han overtok etter Stenseth. Men i slike situasjoner er det bare én ting å gjøre: Det er å satse for fullt, sa Jakobsen i dette tiltredelsesintervjuet.

Og CEES har aldeles ikke falt ned i glemselens grop. Da det vitenskapelige tidsskriftet Nature nylig offentliggjorde sin nye Nature Index, viste det seg at CEES-forskere hadde levert tre av de fem høyest rangerte artiklene fra UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet i perioden fra april 2019 til mars 2020. Den høyest rangerte CEES-artikkelen handlet om at dyphavsfisk kan se en slags farger i det som for mennesker ville vært stummende mørke.

Nature-indeksen omfatter vitenskapelige artikler som er publisert i verdens 82 mest prestisjefylte vitenskapelige tidsskrifter i naturfag i løpet av ett år og rangerer dem etter hvor stor oppmerksomhet de har vakt i form av den mye brukte Altmetrics-beregningen.

Da Nils Chr. Stenseth fikk sitt andre nordiske toppforskningssenter i 2011, var ordningen blitt så godt kjent at han bare brukte 24 timer på å sette sammen et rådgivende panel med internasjonale eksperter. Alle som ble spurt, ville være med, fortalte Stenseth på et kickoff-seminar i Stockholm. Foto: Bjarne Røsjø

Det hører med til historien at Nils Chr. Stenseth fikk et nytt NCoE-prosjekt i 2011. Det nye senteret fikk navnet NorMER, og målet var å undersøke hvordan det går med marine ressurser og økosystemer når klimaet endrer seg.

– Denne gangen var det både mye prestisje og mye penger forbundet med NCoE-tildelingen, kommenterer Stenseth.

Det er faget som teller

SFF-ordningen har vært evaluert flere ganger siden etableringen, hver gang med svært positive resultater. Den foreløpig siste evalueringen ble publisert i mai 2020, og den gikk ut på at SFF-ordningen er en stor suksess som det er viktig å videreføre. Professor Stenseth ble intervjuet av de som gjennomførte evalueringen, og han har etterpå lest rapporten med stor interesse.

– Evalueringskomiteen understreker at det skal være faglig gjennomslagskraft (på engelsk: impact), som skal ligge til grunn for tildelingen av SFF-midler. Ved alle andre tildelinger av forskningsmidler i Norge skal det også tas hensyn til samfunnsmessige virkninger (societal impact), men komiteen understreker altså at SFF-ordningen er verdifull fordi den fokuserer rent og klart på faglig kvalitet og den nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen. Det liker jeg veldig godt, sier Stenseth.

– Jeg kjenner til at det har vært en sterk intern diskusjon om dette i Forskningsrådet, men nå er det fastslått at det ikke skal tas hensyn til samfunnsmessige ringvirkninger i akkurat denne ordningen. Det synet får full støtte av evalueringskomiteen. Dermed har Forskningsrådet fått et veldig godt grunnlag for å videreføre den nysgjerrighetsdrevne forskningen innenfor SFF-ordningen, mener han.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Ingen geografiske hensyn

Professor Stenseth var blant dem som satt igjen med inntrykk av at det var tatt ikke-vitenskapelige og geografiske hensyn ved den første SFF-tildelingen i 2002, men dette blir altså benektet av dem som satt sentralt den gangen.

– Men det som uansett er helt klart, er at det ikke tas slike hensyn i dag! Dette så vi klart ved den siste SFF-tildelingen i 2017, da det blant annet ble plassert to SFF-enheter ved Fysisk institutt på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, kommenterer Stenseth. Han sikter til Center for Quantum Spintronics (QuSpin) og Porous Media Laboratory (PoreLab).

Mener SFF'ene blir dårlig fulgt opp

Men alt er fortsatt ikke bare fryd og gammen, mener Stenseth. Komiteen som la fram en evaluering i mai 2020, pekte blant annet på at de aller beste SFF-miljøene bør ivaretas også etter at senterperioden er avsluttet, og det er Stenseth enig i.

– Jeg er av den oppfatning at universitetene, også vårt eget, ikke har vært flinke nok til å bygge videre på det som er etablert gjennom SFF-enhetene. Intensjonen med ordningen har hele tiden vært å hjelpe grunnforskningsmiljøene med å spisse seg, men da risikerer man å helle barnet ut med badevannet hvis miljøene plutselig blir overlatt til seg selv når finansieringen fra Forskningsrådet tar slutt, sier han.

– Denne videreføringen bør skje i form av et slags spleiselag mellom Forskningsrådet og grunnenhetene, altså universitetene og instituttet som har hatt en SFF-enhet. Det kan godt hende at grunnenhetene bør legge mer penger i den potten enn de har gjort til nå, tilrår Stenseth.

Les mer om Stenseths forskning på Titan.uio.no:

– Det kommer flere virus som vi må forberede oss på

– Jeg lever et rotterace

Kinas viktigste internasjonale forskerpris til Nils Chr. Stenseth

Pestbakterien tvinger lopper til å suge blod

Norwegian evolutionary biologists pushed the frontiers in international science

Mer informasjon:

Nordforsk: Informasjon om NCoE-ordningen Uniforum: UiO base for nytt nordisk forskningssenter. Publisert 31. oktober 2002