Konvergens er den bærende ideen bak UiOs nye og største satsning noengang, UiO:livsvitenskap. Konvergens er også den bærende ideen når vi planlegger den kommende nasjonale storstuen for Livsvitenskap sentralt plassert mellom UiOs hoved-campus og OUS Rikshospitalet. (NB! Kjemi og farmasi er forøvrig byggutløsende, i den forstand at dagens bygg som rommer disse to instituttene er uegnet for moderne forskning og utdanning. Vi må ikke glemme dette aspektet i vår iver på å bygge en sterk livsvitenskapssatsning). Konvergensbegrepet skal fange både den faglig konvergens av ekspertise som kreves for å løse noen av samtidens store vitenskapelige problemstillinger, og det nettverket av partnerskap som er nødvendig for å understøtte de vitenskapelige studiene, men ikke minst for å omdanne fremskrittene og forståelsen til innovasjon og nye prosjekter.
Ett eksempel på UiO forskning hvor ulike fagdisipliner samarbeider for å finne årsakssammenhenger i store komplekse problemstillinger, er samarbeidet mellom farmasøyter, cellebiologer, nevrologer/hjerneforskere, statistikere og informatikere som undersøker om det er sammenheng mellom medisinbruk i svangerskapet og utviklingsforstyrrelser hos fosteret. Gjennom mange ulike tilnærminger finner de svar som hittil ikke ville vært mulig å finne. De har stor nytte av at Folkehelseinstituttet systematisk har samlet inn store mengder data og biologisk materiale fra nyfødte og deres mødre gjennom MoBa – den store mor- og barnundersøkelsen. Samarbeidet mellom ulike fagdisipliner har blitt styrket gjennom et såkalt endringsmiljø kalt Pharmatox som Det matematiske-naturvitenskapelige fakultet har lagt til rette for. En av hensiktene her er å etablere sterke forskningsmiljøer baserte på tverrfaglig samarbeid.
Foruten de som allerede er inne i samarbeidet, kan en hel rekke forskere innenfor andre fagdisipliner som etikk, jus og risikokommunikasjon ha viktige roller i et slikt prosjekt som selvstendige bidragsytere som driver fremragende forskning innenfor hver sine felt, og ikke bare som støttespillere for dem som driver med de biologiske forsøkene. Professor Hedvig Noreng som leder endringsmiljøet Pharmatox sier følgende om informatikerne som utvikler programvare til å analysere genetiske data i prosjektet «Informatikerne pusher sin egen forskingsfront og publiserer sine forskningsresultater innen egen fagdisiplin, samtidig som det de jobber med, er svært nyttig for vårt felles prosjekt. Det er gevinster metodologisk for alle.» God infrastruktur, rutiner og regelverk for sikker lagring og deling av sensitive data er en også en veldig viktig komponent innen big data. Her UiO bygget opp systemer (TSD) som kan brukes av både egne og andre forskere.
UiOs store fortrinn er vår egen kompetanse. Både i kvalitet og bredde. Videre at vi er helt sentralt plassert i det store nasjonale kunnskapsnavet Blindern/Gaustad-regionen utgjør. Her har vi sterke komplementære aktører som OUS, NMBU, FHI, næringsklynger osv. Utfordringene blir nå å utvikle alternative organiseringer av det tverrfaglige arbeidet som er påkrevd. Knyttet til dette kommer spørsmål om ressursallokering selvsagt. Her kreves sterk grunnleggende vitenskap i hele bredden av universitetets fagkompetanse, utvikling av muliggjørende teknologier, beregningsvitenskap, kopling mot kliniske studier, komplementære utdanningsløp, vel utviklede partnerskap med eksterne aktører og interessenter, samt bærekraftig, langsiktig finansiering.
Det er mange utfordringer som krever kovergens av både ekspertise og partnerskap. Det er her UiO:livsvitenskap kan utvikle seg videre. Målet er klart: utviklingen av et internasjonalt kraftsentrum for livsvitenskap med stor impact eller samfunnsrelevans (som det vel heter på norsk).
Her er programmet for åpningskonferansen tirsdag: www.uio.no/english/about/news-and-events/events/conferences/oslo-life-science.html