Image
""

– Ingen er perfekte, men det at vi lever her og nå, betyr at vi har klart å tilpasse oss forholdene, ifølge paleontolog Lene Liebe Delsett. Illustrasjon: Colourbox

Er mennesket et perfekt sluttprodukt i en lang evolusjonsrekke?

Eller foregår det fortsatt endringer i menneskeslekten?

Det er lett å tenke på oss selv som det aller mest avanserte og fullkomne evolusjonen har klart å bringe fram gjennom millioner av år med naturlig utvalg og seleksjon.

Selv om vi også kan beundre andre skapninger i dyreriket, planteriket og soppriket og alle de fascinerende tilpasningsmetodene de har utviklet, er det liksom noe spesielt med oss og vår enestående intelligens.

Vi har på en måte lagt verden under oss, og slik sett trenger vi kanskje ikke å utvikle oss videre. Men det gjør vi.

– Vi vet at mennesket er utsatt for evolusjon på samme måte som alt annet som lever, sa Lene Liebe Delsett da NRKs vitenskapsprogram Abels tårn tok opp temaet.

– Vi kan se det på genene våre, og vi kan se det på fossiler av tidligere mennesker eller menneskeslektninger. Så vi vet at evolusjonen virker på oss, sa Delsett, som er paleontolog og har forsket mye på fossiler.

Det er viktig å huske på at evolusjonen ikke har noen vilje og ikke noe begrep om hva som er perfekt. Den har ikke annet mål enn best mulig tilpasning.

– Ingen er perfekte, men det at vi lever her og nå, betyr at vi har klart å tilpasse oss forholdene. Det er noe som funker. Det er slik all naturen er, sa Delsett, som i tillegg til å forske på egne prosjekter også er senterkoordinator for Senter for biogeokjemi i Antropocen (CBA).

Hvem er vi?

Det finnes ulike teorier om hvor mye vi fortsatt endrer og tilpasser oss. Noen mener at det skjer relativt lite evolusjon med mennesket.

– Argumentet for dette er blant annet at vi er så mange at det skal mye til for at mutasjoner får fotfeste og får spredd seg i populasjonen.

– Et argument mot at det foregår naturlig seleksjon hos mennesket, er at medisinske framskritt gjør at folk med et større genetisk mangfold overlever enn det som kanskje ville skjedd i naturen, ifølge Delsett.

Det skjer fortsatt evolusjon med oss mennesker, ifølge Lene Liebe Delsett. Foto: UiO

Andre mener at det absolutt skjer evolusjon med menneskearten. Bare det at vi konkurrerer om partnere, er et tegn på det.

– Det morsomme er at noen har målt. De har sjekket og funnet ut at det skjer evolusjon hos mennesket – også relativt nylig.

– En ganske stor andel av arvematerialet vårt er blitt endret de siste 5000 årene, sa Delsett.

LES OGSÅ: Evolusjonen har ført til et utall fantastiske livsformer, men den har også frembrakt en rekke dårlige konstruksjoner

Hvor går vi?

Hvordan vil evolusjonen forme oss i kommende årtusener? Blir vi større og sterkere? Får vi større hjerne? Får vi stor rumpe fordi vi sitter så mye?

– Når vi tenker på hvordan mennesket vil bli i fremtiden, er vi veldig nysgjerrig på utseendet. Men kroppen handler mest om andre ting, sa Delsett.

– Den evolusjonen som har vært målt mange ganger, handler for eksempel om immunsystemet. Mutasjoner som gjør at du tåler en sykdom bedre.

Gjennom millioner av år har immunforsvaret blitt stadig bedre rustet, selv om det selvfølgelig ikke kan motstå alle inntrengere. En opplagt måte å illustrere dette på i disse koronatider, er å se for seg at kroppen din hadde et arvestoff som gjør at du overlever koronaviruset.

– Da er det klart at dine sjanser for å få flere barn er større enn de som ikke overlever.

Slik vil gener som motstår korona, lettere kunne spre seg videre til nye generasjoner.

Fakta

Abels tårn

Sammen med programleder Torkild Jemterud svarer tre forskere på spørsmål fra lytterne om hvordan verden henger sammen.

Abels tårn går på NRK P2 hver fredag mellom klokka 9 og klokka 11. Programmet blir også publisert som podcast.

Her finner du alle Abels tårn-sendingene

Kan vi styre evolusjonen?

Bioteknologien har gjort store fremskritt de siste årene. Det er nå mulig å redigere i genmaterialet vårt. Vil disse endringene overføres til nye generasjoner og dermed endre menneskeheten?

– Utviklingen i bioteknologien skjer kjempefort, men veldig lenge ennå kommer de aller fleste til å få barn på vanlig måte etter å ha hatt sex med noen i nabolandsbyen, sa Delsett.

Hun tror ikke det er bioteknologi som betyr mest for de fleste når vi diskuterer evolusjon hos mennesker. Foreløpig er det naturlig og seksuell seleksjon som betyr aller mest, og slik tror Delsett det vil fortsette å være i lang tid.

– For de aller fleste av oss, hvis vi ser på jordkloden under ett, er det egentlig mer interessant med immunitet mot for eksempel malaria og andre endringer som skjer ved naturlig og seksuell seleksjon, sa Delsett på Abels tårn.

Artikkelen ble endret 19.02.2021, klokka 14.05.