Klima. Illustrasjon: Colourbox

– Vi må ta vare på de karbonlagrene vi har i form av jord og skoger, myrer og våtmarker, sier fysiker Anja Røyne. Hun er aktuell med boka Varm klode, kaldt hode. Illustrasjon: Colourbox

– De tre viktigste klimatiltakene

… og tre løsninger klimabok-forfatter Anja Røyne håper vi kan slippe å ta i bruk.

Av Eivind Torgersen
Publisert 8. okt. 2020

«Verden står overfor en krise så enorm at den nesten er umulig å forholde seg til», skriver fysiker Anja Røyne i sin nye bok Varm klode, kaldt hode – løsninger på klimakrisen.

– Jeg synes ikke det snakkes så mye om hvor stort problemet egentlig er. Vi skal ikke bare få kurvene til å flate ut, vi skal få dem ned mot null og til og med under null, sier Røyne til Titan.uio.no.

For å finne ut hvor stor krisen faktisk er, har hun gravd seg ned i rapporter, forskningsstudier og analyser av alle aktuelle klimatiltak. Og hun har sett på hvilken skala tiltakene må gjennomføres i for å ha den ønskede effekten.

Det er ikke nødvendigvis optimistisk lesning når hun går gjennom klimatiltak etter klimatiltak, med hver sine fordeler og ulemper. Håpet er ikke ute, men det er flere måter å håpe på.

– Jeg vil ikke at folk skal gå rundt og bare håpe at forskerne skal finne en løsning. Det er ikke rom for en teknologisk fiks som kommer og ordner dette.

Et slikt håp kan virke passiviserende. Alle kan fraskrive seg ansvaret. Røyne prøver heller å ha et aktivt håp.

– Jeg har et håp om at vi skal jobbe sammen og finne gode løsninger. Hvis jeg gjør noe, og hvis andre gjør noe, så nytter det, sier fysikeren.

Noen løsninger er enkle å gjennomføre, andre krever mer ressurser. Mange av dem har en del usikkerhet knyttet til seg, både når det gjelder effekt og eventuelle bivirkninger. Vi har bedt forfatteren velge ut tre klimatiltak hun mener er bra og tre tiltak hun helst vil slippe å gjennomføre – tre JA-tiltak og tre NEI-tiltak.

JA: Vi må slutte å slippe ut CO2

Øverst på lista står det hun kaller opplagt og kanskje litt kjedelig:

– Det vi må gjøre med en gang, er å slutte å slippe ut CO2.

– Jeg håper at noen kan få øynene opp for viktig det er at vi gjøre noe med en gang, sier fysiker og forfatter Anja Røyne. Foto: Sturlason/Kagge

Noen utslippskilder, for eksempel fra sementproduksjon og søppelforbrenning, blir vi ikke kvitt med det første.

– Men det at vi ikke installerer rensesystemer på dem med en eneste gang, det er bare dumt.

– Det er ikke noe vanskelig. Det er ikke noe forskerne trenger å finne ut av. Det er noe man bare kan bestemme seg for å gjøre, sier Røyne.

Det koster selvfølgelig penger. Samtidig krever det utrolig mye mer energi å fange CO2 som allerede er sluppet ut i lufta, enn å bare stoppe det fra å komme seg ut av disse skorsteinene i utgangspunktet.

– Vi kan ikke slippe klimagasser ut i atmosfæren bare for å spare litt penger, sier Røyne.

JA: Vi må ta bedre vare på de lagrene vi har

Mens mange snakker om å fange og lagre CO2, må vi heller ikke glemme at naturen selv er et enestående lager.

– Vi må ta vare på de karbonlagrene vi har i form av jord og skoger, myrer og våtmarker, sier Røyne.

– Det er mye lettere, og det gir mye mer mening enn først å ødelegge dem for så å måtte reparere dem og i tillegg måtte hente karbonet ut av lufta og lagre det et sted.

JA: Vi kan putte mer karbon i matjorda

Matjord inneholder veldig mye karbon, og Røyne mener det går an å drive jordbruk på en måte som tar bedre vare på det karbonet som er der.

– Man kan også øke karbonmengden i den matjorda som finnes. Dette har positive bieffekter for både folk og samfunn.

Dette tiltaket er vanskeligere fordi matjorda varierer veldig avhengig av hvor i verden du er. Det tar mange år å finne ut hva effekten egentlig er.

– Det er veldig mange faktorer som spiller inn når du skal gjøre endringer i hvordan du driver jordbruk. Det er ikke lett å finne ut hvilke tiltak som fungerer hvor.

– Men som med alle andre løsninger: Jo lenger man venter og jo varmere det blir, jo vanskeligere er det å få disse tiltakene til å funke, sier Røyne.

NEI: Bioenergi krever enorme arealer

Røyne er mer skeptisk til det som kalles bioenergi med karbonfangst og lagring. Det innebærer å dyrke planter som så brennes i et kraftverk, og så fanger man karbonet fra skorsteinen før det slipper ut i lufta.

– Det er jo egentlig positivt. Men man må i tilfelle bruke hinsides enorme arealer bare til å dyrke hurtigvoksende vekster som så skal brennes. Bioenergiløsninger i slik enorm skala er nok ikke helt veien å gå, sier hun.

– Det er veldig mye annet vi skal bruke arealer til. Vi skal jo dyrke mat også, og hvis vi skal opprettholde biodiversitet, krever det også arealer.

NEI: Havgjødsling er veldig usikkert

Gjødsling av havet er et annet tiltak Røyne ikke er veldig begeistret for. Dette går ut på å tilføre næringsstoffer i havet slik at alger kan blomstre og fange CO2 på den måten. Når algene dør, er håpet at de skal ta med seg karbonet til dyphavet, der det kan bli værende veldig, veldig lenge.

– Det har vært gjort noen små eksperimenter, men det må gjøres i veldig stor skala hvis det skal ha noen effekt, sier Røyne.

Det er også veldig usikkert hvilke alger vi vil få mer av. Hvis de for eksempel er giftige, er det umulig å si hvilke konsekvenser det vil ha for økosystemet.

– Ikke vet vi at karbonet faktisk kommer seg ned, heller. Dette er eksperimenter du ikke finner ut av før du prøver det i kjempestor skala. Det er litt skummelt, synes Røyne.

Anja Røyne har dykket ned i detaljene bak alle tenkelige klimatiltak.

NEI: Klimafiksing virker skummelt

Det som kalles klimafiksing, er noe helt annet enn å fange CO2 fra lufta. Ideen er heller å skjerme for sola slik at mindre varme slipper inn. Dette er den samme effekten vulkanen Tambora hadde for rundt 200 år siden.

Les mer om dette her: For 200 år siden forårsaket supervulkanen Tambora ett år uten sommer

– Det krever ikke så mye. Vi trenger bare fly som kan fly høyt nok og slippe ut svovelgasser i stratosfæren.

Himmelen vil bli litt blassere og det litt mindre varmt.

– Folk forsker på dette fordi det er veldig lett å gjøre. Men hva skjer med de store nedbørsmønstrene på jorda? spør Røyne.

Vil områder i verden som nå har forutsigbare årstider, få regn på andre tidspunkter, eller vil de få et tørrere klima enn de har hatt?

– Sannsynligvis vil det bli noen slike effekter, men det er veldig vanskelig å vite. Det synes jeg også virker litt skummelt, sier Røyne.

– Jeg håper ikke vi kommer dit at det er det verdenslederne diskuterer.

Har gitt opp klimafornekterne

Med boka Varm klode, kaldt hode har Røyne gitt sitt bidrag til denne diskusjonen.

– Jeg håper at noen kan få øynene opp for hvor viktig det er at vi gjør noe med en gang. At folk som ser på klimakrisen som bare ett av mange viktige politiske spørsmål, vil forstå hvor mye det haster.

Klimafornekterne har hun ingen tro på at hun skal klare å omvende.

– Jeg tror ingen klimafornektere kommer til å lese denne boka. Jeg vet heller ikke hvor interessant det er å prøve overbevise dem. Det er uansett ikke de som styrer showet, sier Røyne.

Les også: I 2018 fikk Anja Røyne Brageprisen for boka Menneskets grunnstoffer.

Les mer om klima på Titan.uio.no:

Hvorfor er været kaotisk mens klimaet er forutsigbart?

Vulkanutslipp kan gi endringer i atmosfæren i mange år

Smart energilagring bidrar til å berge klimaet

Permafrost i Arktis kan tine raskere enn vi har trodd

Regnskogene er ikke jordas lunger – så hvor kommer oksygenet vi puster fra?

Emneord: Fysikk