Image
Stølen og Hassel

UiO-rektor og kjemiker Svein Stølen har nettopp avduket skiltet til minne om Odd Hassel (innfelt). Foto: Eivind Torgersen/UiO

Nobelprisvinner Odd Hassel hedret med blått skilt

UiO-rektor Svein Stølen sto for avdukingen da Odd Hassel i dag fikk plass på veggen på Kjemibygget.

I 1969 fikk Odd Hassel (1897–1981) nobelprisen i kjemi. Nå er han også hedret med «blått skilt» på Kjemibygget på Universitetet i Oslo.

De blå skiltene forteller om en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller en bygning, ifølge nettsiden Blaaskilt.no. Formålet er å fortelle kulturhistorie i kortform der det faktisk skjedde.

– Det er nå over tusen blå skilt over hele Norge, sa generalsekretær Ole Rikard Høisæther i Selskabet for Oslo Byes Vel under markeringen av det foreløpig siste i rekken.

Ordningen med blå skilt er inspirert av Londons over 900 blue plaques. Der ble de første montert så tidlig som i 1867, og byens stolte vitenskapshistorie er godt representert.

I vår hovedstad er det Oslo Byes Vel som vurderer hvem som fortjener et slikt minnesmerke. Foreløpig er det seks naturvitere som har fått æren:

  • Niels Henrik Abel, matematiker, Lille Grensen 5
  • Kristian Birkeland, fysiker, Inkognitogata 16
  • Kristine Bonnevie, zoolog, Blindernveien 31
  • Ole Jacob Broch, matematiker og fysiker, Hallings gate 5
  • Ellen Gleditsch, kjemiker, Jonas Reins gate 1
  • Odd Hassel, kjemiker, Sem Sælands vei 26

– Hassel var forut for sin tid

– Odd Hassel var en fantastisk kjemiker, sa UiO-rektor Svein Stølen til Titan.uio.no etter avdukingen. – Hassel klarte å lage et sterkt forskningsmiljø med mange komplementære mennesker som samarbeidet godt.

Svein Stølen i ferd med å fjerne duken foran skiltet til minne om Odd Hassel. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Stølen mener Hassel var forut for sin tid og tenkte annerledes om hvordan man driver forskning.

– Han var internasjonalt orientert. Ikke bare reiste Hassel ut for å møte andre forskere. Han bidro også til at Universitetet i Oslo ble et sentrum som tiltrakk seg forskere fra utlandet, sa Stølen.

– Drevet av nysgjerrighet

– Hassel var en dristig og visjonær forsker, sa kjemiker Kari Kveseth før avdukingen.

Hun har skrevet mye av historien om elektrondiffraksjon-miljøet ved Universitetet i Oslo, der Hassel var en sentral aktør.

– Det var den faglige nysgjerrigheten som var drivkraften hans, men han påtok seg også de jobbene som var nødvendig for å lykkes.

Svein Stølen (t.v.), Kari Kveseth og Ole Rikard Høisæther ved det nye blå skiltet utenfor Kjemibygningen ved UiO. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Kveseth ble selv kjent med Hassel da hun jobbet ved Kjemisk institutt fra 1967 til 1969.

– Som ung forsker hadde jeg privilegiet av å møte Odd Hassel og bli inspirert av hans tanker om kjemiens muligheter.

– Gjennom denne markeringen framheves Hassels rolle i utviklingen av den moderne kjemien. Dette kan også være en inspirasjon for unge forskere og dagens studenter, sa Kveseth.

Les mer om Odd Hassel på Titan.uio.no:

Odd Hassel: Bygde sitt eget apparat og fikk nobelprisen

Sykloheksan – molekylet som forandret kjemien

– Nå er det på tide med en nobelpris igjen!