UiO-rektor og kjemiker Svein Stølen har nettopp avduket skiltet til minne om Odd Hassel (innfelt). Foto: Eivind Torgersen/UiO
Nobelprisvinner Odd Hassel hedret med blått skilt
UiO-rektor Svein Stølen sto for avdukingen da Odd Hassel i dag fikk plass på veggen på Kjemibygget.
I 1969 fikk Odd Hassel (1897–1981) nobelprisen i kjemi. Nå er han også hedret med «blått skilt» på Kjemibygget på Universitetet i Oslo.
De blå skiltene forteller om en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller en bygning, ifølge nettsiden Blaaskilt.no. Formålet er å fortelle kulturhistorie i kortform der det faktisk skjedde.
– Det er nå over tusen blå skilt over hele Norge, sa generalsekretær Ole Rikard Høisæther i Selskabet for Oslo Byes Vel under markeringen av det foreløpig siste i rekken.
Ordningen med blå skilt er inspirert av Londons over 900 blue plaques. Der ble de første montert så tidlig som i 1867, og byens stolte vitenskapshistorie er godt representert.
I vår hovedstad er det Oslo Byes Vel som vurderer hvem som fortjener et slikt minnesmerke. Foreløpig er det seks naturvitere som har fått æren:
- Niels Henrik Abel, matematiker, Lille Grensen 5
- Kristian Birkeland, fysiker, Inkognitogata 16
- Kristine Bonnevie, zoolog, Blindernveien 31
- Ole Jacob Broch, matematiker og fysiker, Hallings gate 5
- Ellen Gleditsch, kjemiker, Jonas Reins gate 1
- Odd Hassel, kjemiker, Sem Sælands vei 26
– Hassel var forut for sin tid
– Odd Hassel var en fantastisk kjemiker, sa UiO-rektor Svein Stølen til Titan.uio.no etter avdukingen. – Hassel klarte å lage et sterkt forskningsmiljø med mange komplementære mennesker som samarbeidet godt.
Stølen mener Hassel var forut for sin tid og tenkte annerledes om hvordan man driver forskning.
– Han var internasjonalt orientert. Ikke bare reiste Hassel ut for å møte andre forskere. Han bidro også til at Universitetet i Oslo ble et sentrum som tiltrakk seg forskere fra utlandet, sa Stølen.
– Drevet av nysgjerrighet
– Hassel var en dristig og visjonær forsker, sa kjemiker Kari Kveseth før avdukingen.
Hun har skrevet mye av historien om elektrondiffraksjon-miljøet ved Universitetet i Oslo, der Hassel var en sentral aktør.
– Det var den faglige nysgjerrigheten som var drivkraften hans, men han påtok seg også de jobbene som var nødvendig for å lykkes.
Kveseth ble selv kjent med Hassel da hun jobbet ved Kjemisk institutt fra 1967 til 1969.
– Som ung forsker hadde jeg privilegiet av å møte Odd Hassel og bli inspirert av hans tanker om kjemiens muligheter.
– Gjennom denne markeringen framheves Hassels rolle i utviklingen av den moderne kjemien. Dette kan også være en inspirasjon for unge forskere og dagens studenter, sa Kveseth.
Les mer om Odd Hassel på Titan.uio.no:
Odd Hassel: Bygde sitt eget apparat og fikk nobelprisen
