Image
Skreifiske i 1910 da fisken var større

Fisken har blitt mindre siden våre besteforeldres tid. Foto: Anders Beer Wilse. Bildet ble tatt i 1910 på Vestvågøy, bildet er ivaretatt av Norsk Folkemuseum.

Størrelsen teller — fiske har effekt på hele økosystemet

Fiskere har alltid konkurrert om den største fisken. Forskning viser at dette har en langsiktig, negativ effekt på mer enn bare fiskens størrelse.

Hvem har ikke hørt en gammel onkel eller bestefar skryte om hvor stor fisken var i gamle dager? Ofte hevder de at ting var bedre før, men i fiskens tilfelle ser dette ut til å være sant. 

Flere vitenskapelige artikler viser at det store bildet, både i ferskvann og saltvann, er at fisken blir mindre. Til tider er den mye mindre enn hva den pleide å være. Likevel har sportsfiske og industri fortsatt som før. Målet er fremdeles å få den største fisken. Over tid har fiskeriene helt enkelt tatt ut den største fangsten fra genutvalget. Mindre fisk som vokser langsomt og som blir tidlig kjønnsmodne får videreføre sine gener. Dette betyr at fisking gir mindre størrelse på fisken og at dette er genetisk. Denne situasjonen er vanskelig å snu, nå som vi begynner å forstå hvordan vi har påvirket evolusjonen. 

Mindre fisk påvirker hele økosystemet

Forskere har fulgt utviklingen i fiskestørrelse og dokumentert endringer ettersom tiden går. Et nytt spørsmål, som få så langt har sett nærmere på, er hva endringen i fiskens størrelse har å si for miljøet? Vil endringene i størrelse på populasjonsnivå endre andre faktorer, og er dette målbart? 

En av forskerne som ville å undersøke dette er Charlotte Evangelista, postdoktor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. 

– Vi visste at fisken blir mindre, men vi visste ikke effekten på et overordnet nivå, som hvordan det påvirker byttedyr eller funksjoner i økosystemet. Kroppsstørrelse er en viktig egenskap som henger sammen med for eksempel livshistorie og energiomsetning. Rollen til en fisk i omgivelsene vil endre seg når kroppsstørrelsen endrer seg, forklarer Evangelista.

Større fisk spiser større byttedyr. Hvis hele populasjonen er mindre vil dette påvirke hva som blir spist. 

Julia Dupeu måler algers biomasse i eksperiment-dammer
Foto: Charlotte Evangelista

De store, dristige fiskene er på kroken

Ifølge Evangelista er kroppstørrelse noe som også henger sammen med oppførsel. Mindre fisk trenger kanskje å gjemme seg mer for rovfisk, og risikerer å ende som middag. På grunn av dette vil de kanskje også spise andre ting og ha en helt annen rolle i økosystemet, i tillegg til enda en faktor: 

– Dristige individer er mer aktive, og jakter mer enn forsiktige individer, noe som ofte vil gjøre dem mer eksponerte for fiske. Når disse individene er borte er det bare de forsiktige igjen, sier Evangelista. I sportsfiske er til og med krokene laget for å få den største fisken, fortsetter hun. 

Forsiktig oppførsel og mindre fisker påvirker plantelivet i tillegg fordi energiomsetningen endres. Små fisk spiser mindre mat og avgir mindre næringsstoffer der de gjemmer seg. Dette betyr at fordelingen og mengden næringsstoffer vil endre seg med fiskens kroppsstørrelse. 

Utendørs eksperimentdammer hvor fisken Medaka ble studert under semi-naturlige forhold. Disse dammene befinner seg ved Centre for 
Experimental and Predictive Ecology, CEREEP-Ecotron IleDeFrance
Foto: Florian Vincent

Etterlikner effekten av fisking

– Vi kan ikke se den evolusjonære effekten på størrelses-basert fisking i villmarka fordi naturlige populasjoner er påvirket av mange ting, som forurensning eller klimaendringer, som virker samtidig. Dette betyr at vi må bruke en eksperimentell tilnærming som tillater oss å fokusere på effekten av størrelses-selektiv fisking helt spesifikt, forklarer Evangelista. 

Eksperimentet Evangelista ønsket å gjøre gikk ut på å se hvordan to størrelses-selekterte fiskepopulasjoner i arten Medaka (Oryzias latipes) ville klare seg sammenliknet med hverandre. En av populasjonene var selektert over 10 generasjoner på en måte som etterliknet effekten av fiske. Dette betyr at de største individene ble tatt bort for hver generasjon, og kun de minste fiskene fikk formere seg. 

I den andre populasjonen etterliknet forskerne effekten av naturlig seleksjon, som ser ut til å favorisere de største individene. For hver av de 10 generasjonene var det de største fiskene som fikk formere seg. Eksperimentet med størrelses-seleksjon ble gjort under strenge laboratorie-forhold for å være sikker på at forskjellen mellom de to populasjonene var basert på gener og ikke påvirket av andre faktorer i miljøet. Som forventet, under strengt overvåkede forhold, så fisken fra fiske-populasjonen ut til å vokse langsommere og ble tidligere kjønnsmoden enn fisk fra den andre populasjonen. 

Når de hadde de to ulike populasjonene startet den neste delen av eksperimentet: Å se hvordan fiskene ville klare seg i et miljø som etterliknet virkeligheten. Dette ble gjort i en semi-naturlig dam, som kalles et mesokosmos, i Frankrike ved Senter for Eksperimentell og Prediktiv Økologi (CEREEP-Ecotron Ile de France). Disse utendørsdammene ble fylt med vann fra en innsjø og supplert med ekte innsjøbunn med insekter, små dyr, dyreplankton i en gitt mengde og alger som naturlig finnes i disse vannene. Kort oppsummert var alt så ekte som mulig, men under kontrollerte forhold.

Fiske gir mindre yngel

Da forsøket startet var forholdene i alle dammene helt like. Deretter tilsatte forskerne fisk og lot dem leve i dammene i tre måneder. Populasjonstettheten i de ulike dammene var litt forskjellig: de ble tilsatt enten 3 eller 12 fisk. 

– Vi så på primærproduksjonen, altså biomassen av alger, næringsstoffer, og energiomsetningen for hele økosystemet, og vi talte alle fisk, dyr og insekter, sier Evangelista. 

All fisken ble telt annenhver uke gjennom hele eksperimentet. Hver fisk i dammen var markert med en farge slik at de kunne gjenkjennes. Fisken ble delt inn i larver, yngel og moden fisk, ettersom fisken reproduserte seg. Etter tre måneder ble all fisken fanget og målt for å se om det var størrelsesforskjeller. 

– Ved begynnelsen av eksperimentet valgte vi å sette ut fisk i dammene med samme størrelse fra begge avlslinjene, forklarer Evangelista. Vi tenkte at fisken fra fiske-seleksjonen ville vokse langsommere, men den viste seg å vokse like fort. Vi tror at mer naturlige forhold utjevner effekten av kunstig seleksjon. Den største forskjellen mellom avlslinjene var at det ble mindre yngel i dammer fra fiske-linjen. Dette var særlig tydelig i dammer hvor det var mye fisk og konkurransen var hardere.

Størrelses-selektert fisk er mer utsatt

Denne forskjellen kan bety at høyt fisketrykk på store fisk kan gjøre fiskene mindre dyktige til å takle større populasjonstetthet senere. 

– Dette er interessant fordi det betyr at hvis vi slutter å fiske, og populasjonstettheten går opp så vil forholdene bli enda dårligere for de gjenværende fiskene, sier Evangelista. 

Fiskene fra fiske-linjen endret også oppførsel knyttet til å finne mat og var i dårlige stand til å finne byttedyr, særlige de som gjemmer seg i bunnen. 

– Dette er noe som kan påvirke overlevelsen i fremtiden. Hvis de har en mer begrenset diet er det også i dårligere stand til å endre type byttedyr, som igjen gjør dem mer utsatt for variasjoner i byttedyr. 

Hun understreker at disse effektene må testes og observeres i naturen før forskerne kan konkludere helt. Effekten må også testes på flere arter. Medaka er for det meste brukt som en modellorganisme i forskning og ulike arter har kanskje ulike reaksjoner på seleksjonstrykk. 

Økosystemet endres av endret fiskestørrelse

I eksperimentet hadde forskerne også sett på hvor mye lys som nådde vannet. Normalt sett ville mye lys føre til en overproduksjon av alger, men i de dammene der fisken var selektert på fiske skjedde ikke dette. 

– Vi så ingen effekt av mer lys, trolig fordi disse fiskene ikke var i stand til å kontrollere og jakte på små dyr som spiser alger, forklarer Evangelista. 

I dammene med normal fisk trivdes algene godt fordi fisken var i stand til å spise de dyrene som spiste algene. 

– Dette kan ha en system-effekt på lang sikt, sier Evangelista. Det er alltid vanskelig å oversette resultatene fra et lite, kontrollert, miljø til et stort miljø, men vi bør ha flere studier som ser på de økologiske effektene av fiske og være bevisste på dette problemet. 

Til sist har hun ett råd for de som elsker å fiske og til industrien:

– Slutt å sette søkelys på den største fisken, sier hun. 

Hovedpoenget er at svært størrelses-selektiv fisking slik vi har i dag kan ødelegge dine barnebarns sjanse til å kunne få stor fisk, men det kan også endre hele økosystemet. 

Les den vitenskapelige artikkelen her:

C. Evangelista, J. Dupeu, J. Sandkjenn, B.D. Pauli, A. Herland, J. Meriguet, L.A.Vøllestad, E. Edeline, Ecological ramifications of adaptation to size-selective mortality, Royal Society open science, oktober 2021