Image
Elever ved en skole i Uganda står i kø for temperaturmåling før skoledagen.

Elvene står i kø for å måle temperaturen før skoledagen starter. Dette er et viktig for å oppdage og spore sykdom. Foto: Prosper Behumbiize og Agrace Abesigamukama.

Norske forskere bak system som sikret gjenåpning av skoler i Uganda

Smittesporing var et viktig verktøy for trygg gjenåpning.

I Uganda har 15 millioner elever vært borte fra skolen i to år siden mars 2020. Mandag 10. januar åpnet skolene igjen, men det var få elever som kom. Mange av elevene har begynt å jobbe og en del unge jenter har blitt giftet bort. Ifølge en pressemelding fra Bistands Aktuelt var det en skole utenfor Gulu hvor kun 45 av de rundt 700 elevene som møtte opp da skolene åpnet mandag 10. januar 2022. I pressemeldingen står det at det er anslått at 30 prosent av elevene ikke vil fortsette skolegangen.

God smittesporing er viktig for at skolene skal åpne igjen, særlig i et land hvor internettforbindelsen kan være ustabil. Gjenåpningen av skolene i Uganda ble mulig takket være et system basert på DHIS2. Med sms-rappotering fra alle skoler sikret systemet monitorering av smitteutbrudd blant lærere og elever. DHIS2 er utviklet av norske forskere. Les mer om utviklingen av DISH2 i denne artikkelen: UiO-forskere bidro til global smittesporing og blir viktige for å hindre nye pandemier.

Prosper Behumbiize, leder av HISP Uganda som jobber med DHIS2 i Uganda, mener at systemet er viktig for å holde skolene i gang. I en epost til Titan.uio.no skriver han (oversatt fra engelsk):

– Hvor viktig var smittesporingssystemet for å åpne skolene igjen?

– Generelt vil smittesporingen fungere som overvåkning og oppdagelse av sykdom, noe som er nøkkelen for å håndtere Covid-19 i utdanningsinstitusjoner med høy sårbarhet for infeksjoner. Etter den nasjonale nedstengningen av industri og stengte skoler i Uganda, har en gradvis gjenåpning av skolene blitt introdusert i oktober 2020. På grunn av manglende smittesporinggsystemer ble mange Covid-19-tilfeller aldri funnet, rapportert eller fulgt opp, som resulterte i en ny nedstening av skolene. Med en gjenåpning av alle skolene i januar 2022 har presidenten i Uganda anbefalt skolehelseovervåkning som et av tiltakene for trygg gjenåpning. 

Bedre smittesporing ved skolene i Uganda enn i Norge

Smittesporingen i Uganda er basert på to systemer, som igjen er en del av det såkalte HISP-nettverket. Dette er en del av et globalt nettverk som benytter seg av den norskutviklede plattformen som søskenparet Jørn og Kristin Braa, leder ved HISP-senteret ved UiO, har utviklet. 

– Det vi jobber med er aksjonsforskning. Det vil si å lage robuste systemer for sårbare infrastrukturer som viser seg å være veldig avanserte og sterke, forteller Kristin Braa.

Dette gir beredskap for mange plan, ikke bare for pandemi. Da er de bedre rustet enn oss fordi disse systemene tåler å være «off line». 

Det er HISP i Uganda som utviklet systemet. HISP-nettverket fungerer slik at de landene som deltar har sine lokale grupper, samtidig som de kan få hjelp fra HISP-senteret i Norge. I tillegg kan de 70 landene som deltar i nettverket bistå hverandre. 

I Norge brukte vi penn og papir til smittesporing og var dårlig forberedt på pandemien mener Kristin Braa. 

– I mange land har de en beredskap for pandemier og er mye bedre forberedt enn det vi var, forklarer Braa. De er vandt til utbrudd av ebola, malaria og andre sykdommer. Derfor var de raske med å utvikle tilpasset smittesporing. 

I Sri lanka ble DHIS-2-systemet benyttet som plattform for smittesporing. Dette systemet ble brukt få dager etter at de første smittetilfellene av Covid-19 kom til landet. Samtidig hevder Braa at norske smittesporingsmyndigheter nærmest brukte penn og papir. 

Etter hvert har også KS (kommunesektorens organisasjon) sett nytten av DHIS-2 som smittesporingssystem, og det brukes nå i over 100 norske kommuner. 

Kan bruke enkle mobiltelefoner 

Uganda har også brukt et eget system for smittesporing eIDSR (link) gjennom pandemien. Smittesporingssystemet for skolene er basert på dette, samt et annet system som til vanlig er utviklet for å følge med på utdanningssystemet, DEMIS (link). Begge disse systemene er basert på DHIS-2 som er et open source  Helseinformasjonssystem utviklet ved UiO  ved hjelp av nasjonale og internasjonale bistandspenger siden 1990-tallet. 

– Systemet fungerer off line, sier Braa. 

Noe av grunnen til at systemet DHIS-2 har vært en suksess skyldes at det er robust, ifølge henne. Enkle mobiltelefoner kan benyttes til å rapportere data. Derfor kan smittesporingen ved skolene gjøres av lærere eller andre som får ansvaret for å sende en daglig melding med oppdaterte tall. Bildet viser et eksempel på hvordan data fra en dag kan se ut når det sendes inn. 

slik ser smittesporingssystemet ut. Med enkle midler får de til den nødvendige sporingen som skal til for å holde åpent.

– Denne forskningen er veldig interessant for å se om, og hvordan det er mulig å dra nytte av et svært vellykket software-system for helse i utdanningssektoren. Innen utdanning er det helt andre typer data som måles og brukes enn innen helse, så vi trenger fortsatt kunnskap om hvordan software-systemet skal tilpasses og hvordan registrering og bruk kan bli mest mulig meningsfull, skriver Lena Sømme i NORAD i en e-post. 

Langvarig nedstenging for å begrense smitte

Selv om det ble gjort forsøk med distribusjon av skolemateriale, TV- og radiosendt undervisning, nettundervisning og andre tiltak var det mange elever som ikke hadde tilgang til dette i Uganda. 

Målet med den langvarige skolestengningen har vært å begrense koronasmitte. Da skolene åpnet for en kort periode i juli 2020 var det med strenge smitteverntiltak som avstandskrav, munnbind og håndvask. Likevel ble det klart at uten god smittesporing var det vanskelig å ha kontroll på situasjonen, og skolene ble stengt på nytt. Derfor har om lag 15 millioner elever i Uganda mistet to år av skolegangen sin. 

Nå har skolene åpnet igjen, og med det nye smittesporingssystemet er det håp om at skolene kan holdes åpne uten at smitten spres.