Image
Henrik Svensen

Like ved jobben kan Henrik Svensen studere strukturene i 300 millioner år gamle vulkanganger. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Guide til Oslos geologiske skatter

Geolog og forfatter Henrik Svensen trenger ikke gå mange skrittene fra kontoret før han finner spennende påminnelser om Oslos helt spesielle historie.

– Det jeg som geolog tar som en selvfølge, kan være en overraskelse for mange, sier forsker Henrik Svensen ved Institutt for geofag på UiO. Han har nettopp gitt ut boka Under asfalten – Oslos naturhistorie gjennom to milliarder år.

Bare et drøyt steinkast fra arbeidsplassen ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk finner han for eksempel en vulkansk gang som er nesten 300 millioner år gammel.

Bergarten ble i sin tid dannet i sprekker i jordskorpa, men i dag dukker den opp som en liten steinrygg mellom universitetet og NRK-bygget på Marienlyst. Den går rett gjennom en barnehage der den støtter opp en sklie barna kan rutsje på. De vet neppe hvilke geologiske hemmeligheter de leker på.

– Dette er harde bergarter, så de stikker litt ut i terrenget. Resten av bergartene i dette området er skifer fra rundt 450 millioner år siden, sier Svensen til Titan.uio.no.

Skiferen har ikke vært like motstandsdyktig mot sigende isbreer og er blitt slipt bort. Mens de vulkanske gangene har stått imot. De består av såkalte porfyrer som kjennetegnes av krystaller som har størknet i en ellers ganske finkornet magma.

Denne vulkangangen gjør nytte for seg i en barnehage. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Vulkaner under bakken

– Porfyrer er mer motstandsdyktige mot erosjon og forvitring, sier Svensen, og han har flere overraskelser på lur.

– Da denne ble dannet for 280–290 millioner år siden, lå dette på tre kilometers dyp i jordskorpa. Så vi ser nå inn i en sprekk langt under en vulkan.

Jordskorpa sprakk opp, og magma strømmet gjennom sprekkene og dannet vulkaner på overflaten. Det er magmaen som størknet nede i sprekkene vi i dag kan se som vulkanske ganger.

– Det er litt kult med Oslo-området. Vi kan se hvordan vulkaner har sett ut på stort dyp før de ble ordentlige vulkaner, sier Svensen.

En geologisk hovedstad

Oslo har vært et valfartssted for geologer i over 200 år. Ikke sjelden kan du høre dem si at Oslo er en unik hovedstad i verdenssammenheng med tanke på det geologiske mangfoldet.

– Det er veldig mye som har skjedd i Oslo over veldig lange tidsrom. Og det er mye som er bevart, sier Svensen.

Han kommer ikke på andre hovedsteder med like variert geologi. I hvert fall ikke Stockholm og København, der grunnen er ganske ensartet.

– Nå står vi på Blindern, og vi kan sammenligne med Tryvann, Ekeberg, Nesodden eller Sørkedalen. Og det er helt annerledes.

– Det handler både om alderen og om den geologiske historien disse stedene kan fortelle. Men også det geologiske landskapet, sier Svensen.

Under asfalten i sitt rette element. Blant nesten 300 millioner år gamle porfyrer på Blindern i Oslo. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Geologiske turforslag

Under asfalten er den fjerde boka Svensen har gitt ut. Tidligere har han skrevet Enden er nær (2006), Bergtatt (2011) og Stein på stien (2018). Han synes det er gøy å skrive for andre enn forskerkollegaer.

– Litt av målet er å fortelle om alt det jeg synes er så fantastisk, men som veldig få vet om.

Boka tar for seg hovedtrekkene i den geologiske utviklingen i Oslo-området de siste to milliarder årene, og Svensen serverer selvfølgelig også en god dose vitenskapshistorie. I tillegg har han med 23 turforslag til den som vil se nærmere på de geologiske fenomenene.

– Boka er skrevet både for dem som er interessert i nerdete detaljkunnskap og for dem som er interessert og de store trekkene.

– Jeg tror man kan få et annet bilde av Oslo-området, sier Svensen.

Kontakt:

Henrik Svensen, forsker ved Institutt for geofag

Les mer om forskningen til Henrik Svensen på Titan.uio.no:

Utbrudd av metangass forlenget ekstremt klima

Vulkanutbruddene som endret alt – fortidens klimakriser

Antropocen: Det menneskelige fotavtrykk