Image
""

Her er det nok energi til å forsyne et hus med strøm i en måned eller to. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Er det mulig å utnytte energien i et lynnedslag?

Høye strømpriser setter fantasien i sving. Er det for eksempel mulig å fange og bruke energien i et lyn som slår ned?

Bilder fra steder der lynet har slått ned levner liten tvil om hvor store krefter som har vært i sving. Tenk om det hadde vært mulig å sanke denne energien og få den ut i strømnettet vårt.

– Det er ikke nødvendigvis umulig, men det er veldig krevende, sa Carl Henrik Gørbitz da NRKs vitenskapsporgram Abels tårn tok opp spørsmålet.

Men aller først, hvor mye energi er det egentlig snakk om?

– Strømmen vår er 230 volt. Spenningen i et lyn ligger på mellom 40 000 og 120 000 volt. Så det er ganske heftig, sa Gørbitz som er direktør ved UiO:Livsvitenskap.

Nå varer ikke et lyn særlig lenge, i gjennomsnitt bare 0,2 sekunder, men dette er likevel nok til å dekke en del behov.

– Du vet aldri hvor lynet kommer, sier Carl Henrik Gørbitz. Foto: UiO

– Hvis man regner på hvor mye energi dette tilsvarer, så er gjennomsnittlig lyn cirka 2700 kilowattimer. Med kjempestore variasjoner. Huset mitt, for eksempel, bruker 80–90 kilowattimer i døgnet i den kalde årstiden, så for oss vil ett lyn være nok til å holde huset gående i en måned cirka, sa Gørbitz.

Tre store problemer

Det høres jo ganske lovende ut når man tenker på hvor mange som treffer jorda i løpet av et uvær. Men det er noen store utfordringer som foreløpig står i veien for å utnytte energien i lynet.

– For det første så vet du aldri hvor lynet kommer. Det er den mest alvorlige delen av dette.

Selv på verdens mest lynutsatte steder er det ikke mer enn rundt 150 lyn per kvadratkilometer i løpet av et år.

– En kvadratkilometer er et stort område. Så du må bygge veldig, veldig tett hvis du skal greie å utnytte dette her. Så vi må eventuelt finne en annen måte å gjøre det på, sa Gørbitz.

Hvordan skal man lagre energien?

For det andre er det mye av energien vi ikke kan utnytte fordi den forsvinner som varme før den kommer ned til bakken.

– Lynkjeglen som kommer ned, har en temperatur på 50 000 grader. Lynet varmer opp lufta rundt og skaper trykkbølger som vi hører som torden. Der går mye energi tapt allerede. I tillegg skal ha ganske robust utstyr for å tåle et slikt lynnedslag.

Det tredje hovedproblemet er hvordan man skal lagre denne energien hvis man først klarer å fange den. Det er ikke bare, bare å lade opp bilen på 0,2 sekunder.

– Dette krever en teknologi som vi per dags dato er veldig langt unna å få til, sa Gørbitz.

LES OGSÅ: Her jakter forskerne på bedre, billigere og mer miljøvennlige batterier

Det finnes alternativer til batterier, som på sikt kanskje kan brukes. For eksempel det fysikerne kaller kapasitatorer eller kondensatorer.

– Det kan man gjøre i liten skala, i labforsøk, men man kan ikke ha én milliard sånne stående rundt omkring i verden for å vente på at det kommer et lyn akkurat der, sa Gørbitz.

Fakta

Abels tårn

Sammen med programleder Torkild Jemterud svarer tre forskere på spørsmål fra lytterne om hvordan verden henger sammen.

Abels tårn går på NRK P2 hver fredag mellom klokka 9 og klokka 11. Programmet blir også publisert som podcast.

Her finner du alle Abels tårn-sendingene

Kan man tappe skyen for energi?

Det er også dem som har tenkt at man kan skyte en laserstråle opp i skyene og slik lage et kunstig lyn som gir en kontinuerlig utladning gjennom lufta, og på den måten utnytte energien over lang tid.

– Da tapper man energien i skyen, ikke i lynnedslaget. Alternativet er å ha en høy mast eller en vaier, eventuelt en drage høyt oppe. Men å løfte en drage med en kapasitator på toppen, det er krevende.

– Dette har vært forsøkt i veldig små labforsøk, og lyn er svære greier. Problemet oppstår når man skal oppskalere og få det til å gå noen kilometer opp i lufta. Det har ikke vært forsøkt så vidt jeg vet, sa Gørbitz under Abels tårn-sendingen.

LES OGSÅ: Slik bygges et batteri trinn for trinn