Image
""

Boblene smeller lettere hvis du klemmer fra siden. Foto: Colourbox

Hva er det egentlig som skjer når du smeller bobleplast?

Og hvorfor oppleves det så tilfredsstillende?

Noen ganger er innpakningen mer spennende enn det den pakker inn. For hvem kan motstå bobleplastens fristelser? Vi bare klemme en boble til den sprekker. Og en til, og en til, og en til...

Den samme gleden kan du ha med blæretang du finner i fjæra og med blomster i smelleslekta. Det finnes til og med apper til telefonen din der du kan liksom-poppe hvis du får abstinenser.

Men hva er det egentlig som skaper den tilfredsstillende lyden når du langsomt klemmer en plastboble til den smeller? Vi har spurt fysiker Monika Amundsen ved UiOs Senter for materialvitenskap og nanoteknologi.

– Alle synes vel det er gøy med bobleplast, sier Amundsen til Titan.uio.no.

Hun har et lite tips for mer effektiv smelling.

– Jeg presser alltid bobla fra kanten og mot den andre siden istedenfor å presse midt på. Jeg synes det er enklere, for da samler du lufta på et mindre område i den ene enden, og du får lettere skapt høyt nok trykk til at plasten gir etter.

Og det er nettopp dette trykket som skaper smellet.

Fakta

Bobleplast-dagen

Den siste mandagen i januar hvert år feirer bobleplastentusiaster verden over Bubble Wrap Appreciation Day. Bakgrunnen skal ha vært en amerikansk radiostasjon som fylte sendetid ved å smelle bobleplasten som hadde beskyttet nyinnkjøpte mikrofoner.

Når bobla når bristepunktet…

I en upresset bit med bobleplast er det ingen forskjell i lufttrykket inne i bobla og utenfor. Når du begynner å klemme på den, blir det høyere trykk inne i bobla fordi det blir mindre rom til den samme mengden luft. Til slutt gir plasten etter.

– Alle materialer har et punkt der de gir etter. Dette kalles materialets bruddstyrke, sier Amundsen, som tar doktorgraden ved Fysisk institutt.

""
Fysiker Monika Amundsen bruker helst bobleplasten to ganger før hun smeller den. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Tenk på en strikk. Den vil sprette tilbake til sin opprinnelige form dersom du strekker den litt. Men strekker du den veldig langt, vil den være litt lengre enn utgangspunktet når den slipper fri. Strekker du den enda lengre, vil den til slutt ryke.

Slik er det også med bobleplasten. Klemmer du hardt, nok vil den revne. Hvor og når avhenger av hvilken type plast og om den eventuelt har noen svake punkter.

– Når bobla revner, skal luft med høyt trykk fordele seg i luft med lavere trykk. Da flytter du luft og lager en bølge gjennom lufta. Det er den bølgen som treffer øret vårt, sier Amundsen.

Øret ditt oversetter bølgen til et smell.

…svinger molekylene i lufta

Amundsen sammenligner lyden med bølgene som oppstår når du slipper en stein i vann.

– Molekylene i lufta begynner å svinge, og en bølge forplanter seg gjennom lufta.

Men akkurat som med bølgene i vannet, er det ikke molekylene i lufta som flytter seg fra den revnede bobleplasten og til øret ditt.

Trykkforskjellen skaper svingninger i luftmolekylene der bobla revner. Disse skaper igjen svingninger i nabomolekylene, som så skaper svingninger hos sine naboer, og slik beveger bølgen seg videre.

– Et vannmolekyl i en bølge på havet flytter seg heller ikke bortover med bølgen. Molekylet går bare opp og ned, forklarer Amundsen.

Bobleplast med større bobler lager større bølger og gir høyere smell.

– Lyden blir høyere med stor boble fordi det er mer luft som skal forflyttes, sier Amundsen.

I videoen under kan du se over 20 minutter med popping av bobleplast.

Hvorfor klarer vi ikke stå imot?

Dragningen mot å smelle bobleplast ser ikke ut til å ha noen aldersgrense. Hvorfor klarer vi ikke la være å fikle med den?

Det finnes en studie fra 1992 som konkluderer med at popping av bobleplast kan dempe stress, men den hadde bare 30 deltakere og er ikke gjentatt av andre forskere.

– Det første som slår meg, er at det har en viss meditativ effekt, sier førsteamanuensis Jan Stubberud ved Psykologisk institutt på UiO.

– Det kan være stressreduserende å rette oppmerksomheten mot en spesiell hendelse eller situasjon. Og dette inntrykket forsterkes av den sensoriske stimulansen som skjer når man tar på noe.

Berøring på huden kan frigjøre hormonet oksytocin, et hormon som gjerne er forbundet med fødsel og med binding mellom mor og barn.

– Jeg har ikke vitenskapelig dekning for at bobleplast frigjør oksytocin, men det er ikke utenkelig at man får noen av de samme mekanismene som man har sett ved sensorisk stimulering, sier Stubberud.

– Oxytocin frigjøres også når vi gjør andre hyggelige ting – når vi møter mennesker, når vi har sex, når vi har et fint sosialt samspill.

""
Psykolog Jan Stubberud smeller gjerne bobleplast med datteren sin. Foto: Lasse Moer/UiO

Psykologen skammer seg ikke over å innrømme at han selv har en dragning mot bobleplast.

– Som alle andre synes jeg bobleplast er veldig tilfredsstillende. Når datteren min og jeg pakker opp ting, smeller vi dem sammen.

Datteren satte ham også på tanken om at forklaringen ikke nødvendigvis trenger å være så veldig komplisert.

– Det kan jo være så enkelt som at det er litt gøy å klemme på boblene og oppleve den lille spenningen når det smeller. Både for barn og voksne, sier Stubberud.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Smell med måte

Den første bobleplasten så dagens lys i 1957, men det tok noen år før oppfinnerne Alfred Fielding og Marc Chavannes fant et egnet bruksområde. De prøvde egentlig å lage tredimensjonal tapet.

Først i 1960 satset de på innpakning og stiftet selskapet Sealed Air. Et av de første store oppdragene var å beskytte datamaskiner fra IBM. Siden den gang har bobleplasten sørget for tryggere frakt av verdifulle gjenstander og mang en kosestund for heldige mottakere.

Om du skulle være blant de største entusiastene, kan det være lurt å huske på at det tross alt er plast vi snakker om. Fysiker Monika Amundsen oppfordrer til moderasjon, uansett hvor hekta du skulle være på å poppe bobleplast.

– Det krever energi å produsere plasten, det krever energi å frakte den, og det krever energi å resirkulere den. Bobleplast gir mye glede, men bruk den gjerne to eller flere ganger før du smeller den for å spare miljøet.

Da kan du ikke sitte og smelle bobleplasten i stykker ved første og beste anledning. Selv om det også for så vidt er å bruke den en gang til.

– Sørg i hvert fall for å ha det gøy når du popper bobleplasten, for så å resirkulere den. Vi vil ikke ha mer plast i havet, sier Amundsen.

I videoen under kan du se hvordan selskapet Sealed Air lager bobleplast i dag: