Ultralydsymposium i Taipei

Forrige uke var det ultralyd det dreide seg om og IEEE Ultrasonics Symposium, 2015. Stedet var Taipei, hovedstaden i Taiwan.

Taipei er et sted som overrasket meg positivt. Taiwan er vel en av tiger-økonomiene i det fjerne Østen og det var tydelig overalt at folk hadde det bra materielt her. Selv om kinesisk dominerte som språk, slik som i fastlands-Kina, så var engelsk-nivået så mye bedre enn der. Den følelsen av å være kommet på Obstfelders «feil klode» som jeg lett får i Kina, fikk jeg ikke her på Taiwan.

Av Sverre Holm
Publisert 1. nov. 2015

Forrige uke var det ultralyd det dreide seg om og IEEE Ultrasonics Symposium, 2015. Stedet var Taipei, hovedstaden i Taiwan.

Taipei er et sted som overrasket meg positivt. Taiwan er vel en av tiger-økonomiene i det fjerne Østen og det var tydelig overalt at folk hadde det bra materielt her. Selv om kinesisk dominerte som språk, slik som i fastlands-Kina, så var engelsk-nivået så mye bedre enn der. Den følelsen av å være kommet på Obstfelders «feil klode» som jeg lett får i Kina, fikk jeg ikke her på Taiwan.

I løpet av tre dager ble 800 innlegg presentert i 8 parallelle sesjoner. Det sier seg selv at det ikke er mulig å dekke alt som foregår da. Dessuten er slike konferanser mer enn foredragene, da de er viktige sosiale arenaer for å treffe kollegaer, fornye samarbeid og finne nye samarbeidspartnere. Centre for Innovative Ultrasound Solutions (CIUS) var forøvrig godt representert med mange presentasjoner fra NTNU og min ene fra UIO.

En trend som bare fortsetter er den som litt enkelt sagt går ut på at gårsdagens og også dagens ultralydmaskiner på noen områder er overspesifisert. Med det mener jeg først og fremst at det har vært mer vekt på fokusering enn det som strengt tatt trengtes. Det har gjort at bildekvalitetet og bilderate hang tett sammen, for tett har det vist seg.

Nå er det mange som har sluttet å fokusere senderstrålene og heller sender én eller flere utsendinger som dekker helt bildet – planbølger – som kombineres ved hjelp av syntetisk aperture prinsippet. NTNU-gruppen i CIUS jobber også med dette, bl.a. i sammenheng med visualisering av blodstrøm. Dette gir mer frihet når det gjelder kompromisset mellom bilderate og bildekvalitet, og muliggjør superhurtige bilderater på 1000 bilder pr sekund.

Spennende studier som er kommet ut av denne måten å tenke på er slike som:

Nytt de siste årene er at man mener at ultralyd også er overspesifisert i tidsdimensjonen – langs strålene. Det er ideer fra «compressed sensing» som nå blir testet, bl.a. på Technion i Israel. Denne gruppen fikk for øvrig pris under konferansen for beste artikkel i IEEE Ultrasonics, Ferroelectrics and Frequency Control for 2014 for sitt bidrag om dette: «Fourier domain beamforming: The path to compressed ultrasound imaging». Om dette slå an eller ikke vil de neste årene vise da dette feltet som de fleste også har sine trender: Nye ideer kommer, noen blir stående og mange er borte etter noen år.