forskere hopper i renrom

SMN-delen av Mikro- og nanoteknologilaboratoriet (MiNaLab) ved UiO skal brukes i flere av de nye FRIPRO-prosjektene. Fotograf: Geir Mogen, UiO.

Tre mer teknologiske Endringsmiljøer

Applikasjonsdrevet grunnforskning er kanskje en merkelapp som passer på de tre Endringsmiljøene vi omtaler her. Alle karakteriseres av å involvere mange unge fast tilsatte vitenskapere. Lover godt for fremtiden.

Av Svein Stølen
Publisert 4. feb. 2016

FOXHOUND (Functional oxides through holistic understanding) er et Endringsmiljø hvor den yngre fast tilsatte "garde" i Senter for Materialvitenskap (SMN) får utvikle seg sammen. Mye av motivasjonen var nettopp å gi plass til yngre vitenskapere, og gjerne den generasjonen som er reelt tospråkelig - de som behersker både det fysiske og det kjemiske språket.

Akronymet er godt; en foxhound er i følge Wikipedia, avla for sterkt jaktinstinkt, stor energi, og de jager gjerne i flokk. Dette karakteriserer hele SMN som i 2015 sendte flere søknader om ekstern finansiering enn noensinne. 22 EU-søknader og et totalt omsøkt beløp som overstiger 1 Gigakroner (Giga = 109) sier sitt.

De fleste EU-søknadene var innenfor pillaren Excellence, men størst suksess hadde miljøet faktisk med søknader innen Industrial leadership. Men flere ERC-finalister tilsier at det bare er et spørsmål om tid før de har suksess også der. Miljøet arrangerer mye for stipendiatene. Faglig vinterseminar, innovasjonsseminar med Inven2, og mye annet. Det ser lovende ut.

Og mens jeg sitter her og skriver, stikker SMN-leder Vebjørn Bakken hodet inn og forteller at Endringsmiljøets leder Lasse Vines har fått et nytt prosjekt under EnergiX-utlysningen "Nye konsepter". I prosjektet han leder, skal det utvikles et nytt design av solceller med høyere spenning. I samarbeid med IFE og SINTEF.

4DSpace (Space technology, experiment, theory and plasma turbulence), samler fysikere, matematikere og informatikere rundt et felles tema. De studerer rollen til turbulens i energioverføringen fra romplasma ned til jorden, og implikasjonene for romværet. Dette kan høres eksoterisk ut for en stakkars kjemiker som meg, men det er en problemstilling av stor praktisk betydning. Elektromagnetiske forstyrrelser påvirker GPS-signaler, og dermed er varsling av romvær viktig for eksempel for navigasjon og posisjonering i nordområdene.

I den nye Nordområde utgaven av Apollon forteller Endringsmiljøets leder Wojciech Miloch om hvordan en bisverm med raketter skal benyttes til å forstå hvorfor solstormer kan lamme moderne kommunikasjon. Skjønner hvorfor dette miljøet trekker til seg studenter... Miljøet er svært internasjonalt både forskningsmessig, men også ved at de har utmerkede studentutvekslingsavtaler med Canada, Japan, Russland og USA. Formidlingsaktiviteten er også stor.

Du kan typisk følge deres rakettoppskytninger i reell tid, og de har også produsert andre informative videoer som denne Northern lights rocket launch could solve GPS interference. En sterk platform for utvikling av et sterkt applikasjonsdrevet grunnforskningsmiljø.

DIATECH (breaking barriers in medical diagnostics; emerging technologies) har som mål å utvikle teknologier og verktøy for morgendagens medisinske diagnoser. Her blir to store forskningsgrupper for biologisk analytisk kjemi (ved Kjemi og Farmasi) forsterket med material og fysikk-kompetanse.

Elsa Lundanes og miljøet hun leder var svært oppsatt på at dette ikke ble business-as-usual, og det var gledelig å se at det popper opp nye masterstudenter som styrker koplingen mellom de analytiske miljøene og de nye samarbeidspartnerene. Her er kun tre studenter tilsatt. De tre siste tilsettes i år. Dermed får miljøet tid til å utvikle seg gradvis, og prosjektene de nå starter blir litt annerledes enn tenkt ved søknadstidspunkt. Det er intet problem i en satsning som denne. Studentene vekselvirker godt internt i Endringsmiljøet, men også med de ulikt lokaliserte miljøene de er knyttet til - til daglig.

Samhandling med norsk og internasjonalt næringsliv var en viktig del av diskusjonen. Hvordan kan vi sammen utvikle dette bedre? Likeså understøttelsen av en sterkere kultur for innovasjon og entreprenørskap i forskermiljøet. Forskningens brukspotensial er stor. Hvordan sørger vi da for at den virkelig tas i bruk? Vi fikk inntrykk av et inspirerende, innovativt miljø med mange yngre vitenskapere som vil noe.

Kule dager på jobben!