Topp 10

Dersom man leser filmblogger, bokblogger eller andre lignende blogger finner man gjerne bloggerens "ti på topp"-liste.  Jeg tenkte jeg skulle gjøre noe lignende og har brukt litt tid i starten av påsken på å lage min egen liste. Mitt selvvalgte tema er ikke film eller bøker, men viktige oppfinnelser (eller oppdagelser) gjennom historien. Jeg har videre siktet meg inn på oppfinnelser (eller oppdagelser) med stor samfunnsmessig betydning, men først en innrømmelse; Dette ble vanskelig!

Da jeg satte meg ned for å lage min egen "ti på topp"-liste ble stikkordene mange og etter hvert satt jeg med mer enn 50 viktige oppfinnelser (eller oppdagelser). Det gikk nokså greit å komme ned til 20-25 kandidater, men derfra og ned til 10 ble etter hvert litt vondt.  Jeg fikk ikke plass til "røntgen",  "hjulet", "elektrisitet", "flyet", "såmaskinen", "glødelampen", "kunstgjødsel",  og mange andre viktige oppfinnelser eller oppdagelser. Rangeringen av de ti øverste ble enda et hakk vanskeligere.

Følgende er min høyst uoffisielle rangering av verdens 10 mest betydningfulle oppfinnelser eller oppdagelser. Alle har stor sosial, kulturell og/eller øknomisk betydning for det samfunnet vi lever i.

Nr. 1 - Tallet NULL

numberzero.png

For de som kjenner meg kom nok ikke dette som en stor overraskelse, men tallet NULL er altså min favoritt blant alle oppfinnelser og oppdagelser gjennom historien. I tallteorien er null overgangen mellom de positive og negative tallene. Enda viktigere er null i regning med tall (aritmetikk og algebra). Uten null vil regnereglene bli svært kompliserte. Prøv f.eks. å multiplisere to romertall! Oppdagelsen eller forståelsen av "null" var nøkkelen til vårt moderne tallsystem. Med våre ti fingre fikk vi ti-tallsystemet og når vi kom til ti fant man rett og slett ut at man kunne ha 1 tier og 0 enere, dvs. skrive tallet 10. Koden var løst og det viste seg raskt at systemet også var velegnet for regning (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon).  Hadde vi hatt 8 fingre hadde "10" vært 8, og i det innerste av en datamaskin er "10" lik 2.  Vårt tallsystem og oppdagelen av tallet NULL skjedde i India ca. 400 år f. Kr, men kom først til Europa rundt år 1100. Hvor vakkert er det ikke når "ingenting" (null)  betyr så mye!

Nr. 2 - Skriftspråk

sumerian_tablet.jpg

Et språk er et system vi bruker for å kommunisere. Et skriftspråk er et system av tegn vi bruker for å kommunisere. Skriftspråk er i konstant endring påvirket av talespråk og andre skiftspråk. I motsetning til et talespråk som utvikler seg blant mennesker er et skriftspråk en oppfinnelse. Det føste kjente skriftspråk heter kileskrift og stammer fra Babylon omkring 3200 år f.Kr. De to største skriftspråkene i dag er engelsk og kinesisk. En fortjent andreplass til en udødelig oppfinnelse i konstant endring. Det norske alfabetet har 29 bokstaver og bygger på det latinske alfabet som ble etablert rundt 600 år f. Kr.

Nr. 3 - Datamaskinen

computer01.jpg

I dag finner vi datamaskiner (nesten) overalt og samfunnets avhengighet av datamaskinen med tilhørende systemer er tilnærmet total. Drømmen om å lage en regnemaskin er gammel, men det var først rett etter 2. verdenskrig at verden fikk sin første elektroniske  regnemaskin (eller datamaskin). Den 14. februar 1946 ble strømmen på ENIAC skrudd på. I 1971 kom den første mikroprosessor (Intel 4004) og denne representerer starten på en utvikling der datamaskinens ytelse (eller regnekraft) er doblet ca. hver 18. måned frem til i dag (Moore´s lov). Hvor lenge denne utviklingen vil fortsette er uvisst, men det er rimelig sikkert at datamaskinens ytelse vil øke i samme hastighet også en god tid inn i fremtiden. Jeg har her trukket frem regnekraft, men det er også andre forhold som gjør datamaskinen til vår tids store oppfinnelse. Det utvikles medier og systemer for lagring av enorme datamengder, stadig mer sammensatte programvaresystemer løser komplekse oppgaver i samfunnet og vi får stadig nye grensesnitt mellom datasystemene og oss mennesker, og sist men ikke minst utgjøre en rekke datamaskiner "drivkraften" i Internett.

Nr. 4 - DNA

dnahelix02.jpg

DNA er et stort organisk molekyl som finnes i alle celler hos levende organismer og noen typer virus. Det bemerkelsesverdige med DNA er at det ned til minste detalj inneholder "oppskriften" på hvordan hver enkelt av oss er bygget opp. Vi arver denne oppskriften fra våre foreldre. DNA er en forkortelse for DeoksyriboNukleicAcid. Gjennom historien har mange stilt spørsmålet; Hva er liv? Flere forsto at det måtte finnes et arvestoff, men gjennombruddet kom på  1950-tallet. Strukturen til DNA-molykylet ble funnet. Forskningen på dette området er i dag mer omfattende enn noen gang, og vi kommer stadig nærmere det endelige svaret på spørsmålet!

Nr. 5 - Demokrati

solon.jpg

Demokrati betyr folkestyre og er en styreform som baserer seg på at folket bestemmer hva slags politikk som skal føres. Solon virket som statsmann og poet i Athen rundt år 500-400 før Kristus og han regnes som demokratiets oppfinner. Denne "oppfinnelsen" fortjener en plass høyt på lista, men selv om vi har en rimelig klar defininisjon av hva ordet demokrati betyr er det vanskelig å si hva et demokrati er og hvordan et demokrati bør fungere? Vi har et demokrati i Norge, men er det egentlig tilstrekkelig demokratisk? Andre demokratiske land har andre ordninger for å velge hvem som utformer politikken. En ting er imidlertid helt sikkert; vi må verne om demokratiet og for å gjøre det kreves en vedvarende diskusjon og forbedring av både innhold og form.

Nr. 6 - P-pillen

p_pills.jpg

P-pillen er i første rekke et hormonpreparat som brukes til å forebygge svangerskap, men P-pillen kan også brukes av kvinner for å stabilisere ubehagelig eller uregelmessig menstruasjon.  Med P-pillen menes som regel et  kombinasjonspreparater som inneholder hormonene østrogen og progestin, men det finnes også andre varianter. P-pillen ble oppfunnet på 1950-tallet, og kom i produksjon og omfattende bruk på 1960-tallet. P-pillen har blitt en enorm suksess, særlig  fordi den har bidratt til kvinnefrigjøring (og seksuell frigjøring) og i så måte hatt stor positiv betydning for utviklingen av et mer likestilt samfunn.  Det er fortsatt en vei å gå, men P-pillen representerer her betydningen av å utvikle et samfunn der likestiling mellom kjønnene (og ulike folkegrupper) er en av våre viktigste oppgaver.

Nr. 7 - Briller

spectacles01.jpg

Arkeologiske funn viser at kunnskap om linser og brytning av lys var tidlig kjent. Lesesteinen (eller lupen) var det første optiske hjelpemiddel som mennesket utviklet og etter all sannsynlig tok i bruk rundt år 1000. De først lesesteinene var laget av kvarts som ble bearbeidet med en flat og en konveks side.  Beryll er navnet på en klar edelsten, og herfra kommer ordet brille. Brillen var en naturlig videreutvikling av lesesteinen, og gav brukeren et nytt og revolusjonerende hjelpemiddel for å se bedre. Brillen ble raskt populær, og spredde seg utover Europa. Hvem som oppfant brillen er uvisst, men den dukket opp i Italia et sted på slutten av 1200-tallet. De første brillene hadde konvekse linser, mens de første konkave linser så dagens lys på 1500-tallet. Den engelske optikeren Edvard Scarlett utviklet i 1730, en innfatning (se bilde) med faste stenger som hvilte på ørene. Det er tre grunner til at briller får denne usøkte plassen på min liste over oppfinnelser og oppdageler; i) det sies at da brillene kom i masseproduksjon så man en signifikant økning i produktiviteten i samfunnet, ii) en stor andel av befolkningen (inkludert meg selv) er avhengig av briller (eller kontaktlinser) for å fungere og iii) brillene representerer her et bredt spekter av teknologier som på en eller annen måte forbedrer vår yteevne.

Nr. 8 - Massemedier

internett-tjenester21.jpg

Menneskene har siden tidenes morgen søkt etter mekanismer for å formidle informasjon fra en til mange. Vardene som ble tent på toppen av fjelltopper er et eksempel. Massemedier gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid. De tradisjonelle massemediene er aviser, radio og TV, men også ukeblader, bøker, tegneserier, osv. regnes som massemedier. En viktig brikke i massemedienes historie var utviklingen av boktrykkerkunsten som startet med Johannes Gutenberg på 1400-tallet. Utviklingen av massemedier domineres i dag av ulike løsninger som benytter Internett, og da jeg skulle velge overskrift på nr. 8 på min "ti på-topp"-liste sto valget mellom Internett og massemedier. Valgte falt til slutt på massemedier, men i min verden er Internett den dominerende oppfinnelse og drivkraft i utviklingen av fremtidens massemedier.

Nr. 9 - Antibiotika

bacteria.jpg

Antibiotika betyr "middel mot liv" og er fellesbetegnelsen på medikamenter som brukes for å hemme formeringen av eller drepe mikroorganismer (bakterier). Den type antibiotika vi kjenner best er penicillin oppdaget ved en tilfeldig av Alexander Fleming i 1928.  Antibiotika ble opprinnelig produsert fra sopparter, men produseres i dag syntetisk. Antibiotika har fått denne prominente plassen på min liste fordi det hjelper millioner av syke mennesker over hele jordkloden - hver eneste dag. Vi holder bakteriene på avstand! En aktuell problemstilling er at etter hvert som bruken av antibiotika har økt har også bakterier utviklet motstandsdyktighet (resistens) mot disse medikamentene. Forskningsmiljøer verden over er opptatt av denne utfordringen.

Nr. 10 - Motoren

motor.gif

Motoren så dagens lys under den industrielle revolusjon som startet i England på slutten 1700-tallet og spredte seg utover Europa og USA på 1800-tallet. Motoren er en innretning som forvandler en passende energitype til bevegelsesenergi.  Motoren har fått denne prominente plassen på min liste fordi den utfører store tunge arbeidsoppgaver i samfunnet og bokstavelig talt er  drivkraften i nesten all transport (vi kan fortsatt gå og sykle). Det finnes en rekke forskjellige motorer. Aktuelle forskningstema i og omkring motorer handler om utvikling av energieffektive og miljøvennlige løsninger.