Image
Bildetekst med henvisning kommer

Den europeiske astrofysikksatellitten Euclid som skal skytes opp i 2020. Viktige deler av de vitenskapelige instrumentene lages nå i Norge finansiert av ESAs PRODEX-program. Rettighet: European Space Agency.

Romvirksomhet og forskning og høyere utdanning – kuttet på statsbudsjettet

I Regjeringens forslag til statsbudsjett er det foreslått et voldsomt kutt i Norges deltagelse i de såkalte frivillige programmene til den europeiske romorganisasjonen ESA (European Space Agency). Dette har ekstremt alvorlige konsekvenser for norsk romindustri, som er en av Norges mest teknologiintensive og fremtidsrettede vekstnæringer (se kommentarer om statsbudsjettet fra Abelia og Norsk Industriforum for Romvirksomhet). Men i tillegg til de store konsekvensene for norsk industri, har dette kuttet også meget alvorlige konsekvenser for norsk forskning og høyere utdanning. 

ESAs aktiviteter, med et årsbudsjett i 2016 på 5,25 milliarder euro, er delt i en obligatorisk del og en frivillig del. Den obligatoriske delen dekker romforskningsprogrammet og felles administrasjon og teknologiutvikling, og utgjør omkring 18% av totalbudsjettet. Dette fordeles på medlemslandene basert på andel netto nasjonalinntekt (NNI).

Den øvrige del av ESAs aktivitet består av de såkalte frivillige programmer. De viktigste av disse er jordobservasjonsprogrammet, bærerakettprogrammet (Ariane), romstasjonsprogrammet, telekommunikasjonsprogrammet, navigasjonsprogrammet,  programmet for ubemannet utforskning av planetsystemet (ExoMars), PRODEX-programmet (programmet for utvikling av vitenskapelige forsøk), teknologiprogrammet og programmet for overvåking av det nære verdensrom. 

Hvert land kan delta i disse frivillige programmene i den grad de ønsker, ut fra landets nærings- og tjenestebehov, med et minimum på 1/4 av sin NNI-andel (hvis det skal ha stemmerett i programmet). Ved ESAs ministerrådsmøter, som holdes med 3-5 års mellomrom, forplikter medlemslandene sin deltagelse i de frivillige programmene for den kommende perioden. Ved forrige ministerrådsmøte som ble holdt i 2012 forpliktet Norge seg med 144,42 millioner euro, noe som tilsvarer omtrent den norske NNI-andelen. Dette tilsvarer hva de fleste medlemslandene gjør. I følge forslaget til statsbudsjett for 2017 vil Norge ved det kommende ministerrådsmøtet i desember 2016 kun forplikte seg med 49,5 millioner euro, noe som tilsvarer 1/4 av NNI-andelen, eller det absolutte minimum, i ESAs frivillige programmer. Reelt er dette altså et kutt med 75%.

De fleste av ESAs frivillige programmer angår i liten grad forskning. Men spesielt jordobservasjonsprogrammet og PRODEX-programmet er svært viktige, ikke bare for tjenester og industri, men også for forskning og høyere utdanning. Deltagelsen i jordobservasjonsprogrammet gjør det mulig for norske forskere å delta i utviklingen av, og få tilgang til dataene fra, satellitter som overvåker jorda og er svært viktige for forskning og undervisning i geofagene og biologi. I geofagene, både i geografi, geofysikk og geologi, er bruken av satellittdata fra ESAs jordobservasjonsprogram grunnleggende for både forskning og utdannelse. PRODEX-programmet dekker utvikling av vitenskapelige instrumenter som skal anvendes i satellitter i romforskningsprogrammet og jordobservasjonsprogrammet, og gir norske forskere og norsk industri muligheten til å delta i noe av den teknologisk mest avanserte og krevende virksomhet som finnes, og gjennom det den beste tilgang på data innen geofag, romfysikk og astrofysikk.

Uten tvil vil et kutt på 75% i Norges deltagelse i jordobservasjonsprogrammet og PRODEX-programmet ha ødeleggende virkning på en rekke viktige forskningsområder i Norge og på undervisning innen disse fagområdene.