KI-strategi

Et godt stykke arbeid

Mange har allerede kommentert «Nasjonal strategi for kunstig intelligens» som ble lagt frem av daværende Digitaliseringsminister Nikolai Astrup den 14. januar 2020. Jeg har nå endelig fått tid til å reflektere litt rundt innholdet og her er noen kommentarer fra meg. Jeg vil også invitere den nye (Distrikts og) Digitaliseringsministeren Linda Hofstad Helleland til samtaler om én særlig viktig problemstilling tett knyttet til det å realisere strategien?

Min hovedkonklusjon er at Norge har fått et hensiktsmessig og godt styringsdokument for hvordan kunstig intelligens (KI) skal utvikles og brukes i Norge, også i forhold til utviklingen av KI i resten av verden. Her er noen kommentarer til strategien, oppsummert i 11 punkter. Les også kommentarer fra NORA, det nasjonale KI-nettverket der Universitetet i Oslo deltar.

Aktivt positiv og passe nøktern: Strategien gir en god beskrivelse av hva kunstig intelligens (KI) er, hvordan dette området eller fenomenet bør forstås, og hva kunstig intelligens i denne betydningen betyr og kan bety for samfunnsutvikling. Beskrivelsen av kunstig intelligens er aktivt positiv, men også nøktern, noe som etter mitt skjønn gjør strategien spesielt god.

Ansvarlighet og etikk: Strategien legger stor vekt på ansvarlighet og behovet for at kunnskap om og forståelse for etiske problemstillinger knyttet til bruk av KI-løsninger tas på alvor.

Konsentrasjon: Strategien hevder, helt korrekt, at skal vi lykkes må innsats konsentreres. Strategien sier imidlertid lite om hvordan dette skal gjøres og min tolkning er at dette overlates til virkemiddelapparatet og institusjonene. Det er klokt, men spørsmålet er hvordan virkemiddelapparatet og institusjonen skal gjennomføre en (mer) konsentrert satsing?

Nasjonale fortrinn: Strategien peker på at KI må prioriteres på områder hvor Norge har særlige fortrinn. Dette kommer trolig mye av seg selv da store deler av virkemiddelapparatets ressurser allerede kanaliseres inn i disse områdene. Det interessante vil være om vi kommer til å se nye aktører, f.eks. de tunge generiske KI-miljøene, satse mer på områder der Norge har særlig fortrinn.

Innovasjon og næringsutvikling: Strategien handler primært om innovasjon og næringsutvikling, noe som også ble klart og tydelig kunngjort da Regjeringen startet arbeidet. Strategien svarer godt på dette, og er derfor ikke like god på de kulturelle og sosiale utfordringer og muligheter som KI skaper. Jeg anser dette som en liten svakhet i en ellers god strategi.

Infrastruktur: Strategien tar infrastruktur på alvor og særlig behovet for tilgjengeliggjøring og vedlikehold av data av høy kvalitet. Jeg er imidlertid litt usikker på om Regjeringen har forstått hvor vanskelig og kostbart dette faktisk er og blir i årene som kommer. Jeg vil derfor invitere den nye Digitaliseringsministeren Linda Hofstad Helleland til dialog om hvordan vi skal utvikle og forvalte høykvalitets data for KI-anvendelser og andre viktige samfunnsoppgaver. Jeg kan forsikre statsråden om at dette er en vanskelig oppgave. Mer forskning og betydelige investeringer er nødvendig. Universitetet i Oslo, sammen med partnere i Norge og utlandet, er klare for oppgaven!

Språk: Strategien gir en god dekning av tale og skriftspråkets betydning i KI, både i form av at fremtidens KI-applikasjoner må ta det norske språket inn over seg og at språkteknologi er fundamentalt viktig innen mange anvendelsesområder.

Sikkerhet: Strategien dekker IT-sikkerhet, noe alle strategier som involverer datasystemer må dekke. Dette er opplagt, men det er også bra håndtert i strategien.

Tverrfaglighet og konvergens: Digitalisering, som KI er en viktig del av, bryter ned barrierer mellom sektorer, mellom bransjer, mellom fag, osv. I dette bildet må tverrfaglighet og konvergens dyrkes, men det må dyrkes riktig. Strategien kunne ha tatt dette noe mer på alvor, primært fordi denne utviklingen vil ha stor betydning for hvordan samfunnet utvikler seg i årene som kommer.

Grunnleggende langsiktig kunnskapsutvikling (forskning og utdanning): Strategien er tydelig på at utviklingen KI-applikasjoner er avhengig av Norge satser tungt på grunnleggende og langsiktig kunnskapsutviklingen innen IKT-feltet. Dette er veldig bra og vi håper Norges forskningsråd følger opp. I dette bildet er det også viktig å peke på at KI favner bredere enn IKT, både innen realfagene og innen humaniora og samfunnsfag.

Kunstig intelligens i utdanningen: Jeg merket meg også statsrådens kommentar (på spørsmål fra Klas Pettersen, daglig leder i NORA, under lanseringen av strategien) der han peker på at det er institusjonenes ansvar å sørge for KI blir en del av alle utdanninger! Jeg håper statsråden mente at institusjonene burde integrere digitale kunnskaper og ferdigheter, herunder kunnskaper om KI, i alle utdanninger. Her er heldigvis Universitetet i Oslo langt fremme blant gjennom arbeidet som utføres i Centre for Computing in Science Education og vår nye Honours-satsing der tema KI på tvers av fag.