Image
Illustrasjon av kvantedata

Norge (og verden) er avhengig av en velfungerende e-Infrastruktur

En rykende fersk rapport beskriver hvordan og hvor mye Norge bør investere i e-Infrastruktur de neste 10 årene. Det handler om å kunne delta i den globale kunnskapsutviklingen, sørge for at Norge er langt fremme på viktige kunnskapsområder, utvikle lønnsomme arbeidsplasser i næringslivet og offentlig sektor, og sist men ikke minst sikre en bærekraftig fremtid for alle.

e-Infrastrukturens vekst

Bruk av e-Infrastruktur har vokst kraftig over mange år og veksten vil fortsette, ikke bare innen forskning og utdanning, men også i næringslivet og samfunnet forøvrig. De viktigste drivkreftene er, i tillegg til den enorme tilgangen verden har på regnekraft, den eksplosive økningen i tilgangen på data og utviklingen av nye metoder og verktøy for å hente ny kunnskap ut av disse dataene. Den rykende ferske rapporten med anbefalinger om hvordan og hvor mye Norge bør investere i e-Infrastruktur de neste 10 årene finner du her.

Hva er e-Infrastruktur?

e-Infrastruktur omfatter utstyr, drift og tilknyttede tjenester for gjennomføring av store simuleringer og analyser, hensiktsmessig lagring og effektiv deling av store datamengder, samt høyhastighets transport av data/informasjon. Begrepet e-Infrastruktur omfatter også digitale registre og databaser, samt verktøy og tjenester for sikker håndtering av disse. Du kan lese mer om hva e-Infrastruktur er i den omtalte rapporten. 

Tre av anbefalingene

Rapporten beskriver behovet for investeringer i e-Infrastruktur i Norge. Videre presenterer rapporten en strategi eller plan for hvordan e-Infrastruktur kan finansieres frem mot 2030. Du kan lese mer om dette i rapporten. Her vil jeg trekke frem tre anbefalinger;

  • Norge må investere minst like mye i e-Infrastruktur som ledende forskningsnasjoner vi ønsker å sammenligne oss med. Rapporten sammenligner Norge med Sverige, Finland, Danmark, Nederland og Østerrike.
  • Store forsknings- og forvaltningsprogrammer i Norges forskningsråd (eller andre steder) bør bidra i finansieringen av den nasjonale e-Infrastrukturen. Merk at vår nasjonale e-Infrastruktur også inkluderer tilgang til internasjonale anlegg for store beregninger og lagring av store datamengder.
  • Norges forskningsråd, NTNU, UiT, UiB og UiO står i dag for grunnfinansieringen av den nasjonale e-Infrastrukturen. Rapporten foreslår at alle institusjoner som bruker mer enn 1% av de nasjonale ressursene må delta i grunnfinansieringen.

Deltagelse i arbeidet

Det hører også med til historien at jeg har vært en del av utvalget som har produsert rapporten. Det har vært et særdeles interessant arbeid og jeg vil benytte anledning til å takke mine kolleger i utvalget og særlig Kenneth Ruud fra Universitetet i Tromsø som på en glimrende måte har ledet dette viktige arbeidet. Selv om jeg har sittet midt inne i dette og selvfølgelig mener at det er viktig at våre anbefalinger følges, har jeg et godt håp om at rapportens anbefalinger vil bli fulgt, f.eks. har rektorene ved NTNU, UiB, UiT og UiB skrevet denne kronikken om betydningen av e-Infrastruktur.