Image
Forsker, jordkloden

Det trengs et grønnere fokus innenfor bioteknologisk forskning. Foto: Colourbox

Vi trenger et bioteknologisk grønt skifte

Bioteknologisk forskning må være med på å forlenge jordens levetid, ikke bare vår egen.

Av de barna som blir født i Norge i dag, ventes det at over halvparten vil leve forbi sin 100-årsdag. Samtidig blir fremtiden deres mer og mer usikker på grunn av de store miljøproblemene vi står overfor. Vil menneskeheten ha en planet det er verdt å leve 100 år på?

Ida Kristin Faye Schjøll
Ida Kristin Faye Schjøll er masterstudent ved Institutt for biovitenskap. Teksten er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM. Foto: Tone Hoel

Mange av miljøutfordringene vi i dag står overfor, er forårsaket av livsstilen vår. Luftforurensing, forsøpling av havet og økende mengder plast i naturen er ikke konsekvenser av naturlige svingninger i atmosfæren, men direkte spor lagt igjen av oss mennesker. Vi har et ansvar for å ta tak i disse problemene, både fordi de er menneskeskapte og fordi vi som en utviklet art med tydelig påvirkningskraft på våre omgivelser har mulighet til å endre dette mønsteret.

Dette gjelder også for det aller mest pressende miljøproblemet, nemlig global oppvarming. Sir David Attenborough har formulert det godt: “Nature once determined how we survive, now we determine how nature survives”.

Forskning i møte med miljøutfordringene

Forskning har en viktig rolle i møtet med miljøutfordringene og har i stor grad gjennomgått en grønn omstilling siden klimaproblemene kom på dagsordenen.

I kjemi forsøker man å utvikle energirike, men fornybare alternativer til fossilt brensel og metoder for å «fange» CO2 på jorda for å redusere mengden i atmosfæren. I fysikk utvikles det stadig nye og innovative metoder for å effektivisere utvinningen av energi fra naturkreftene. Også bioteknologien har et stort potensial for å motvirke og redusere effektene av flere menneskeskapte miljøutfordringer. Likevel har feltet ennå til gode å gjennomgå en tilsvarende grønn omstilling. Det er nå på tide.

Bioteknologiens potensial

Et grønnere fokus innenfor bioteknologisk forskning kan muligens redusere følgene av flere av dagens miljøutfordringer. Bioteknologi benytter seg av biologiske systemer og levende organismer for å fremstille produkter for spesifikke anvendelser. Jordens mangfoldige former for levende organismer huser fantastiske prosesser og mekanismer som kan utnyttes i andre sammenhenger.

Eksempelvis kan funnet av plastspisende bakterier muliggjøre resirkulering av millioner av tonn med plast som det ellers ville tatt mange hundre år å bryte ned. Bioteknologi er nøkkelen til å få gjort dette i praksis. Det enorme potensialet i bioteknologi ligger i det enorme mangfoldet av organismer og prosesser som foregår inne i dem. Når nye egenskaper stadig avdekkes hos ulike organismer, har bioteknologien tilsynelatende uendelige muligheter.

Mennesket i fokus

Hittil har mye bioteknologisk forskning vært rettet mot medisinsk utvikling. Dette har ført til mange viktige medisinske fremskritt som har vært avgjørende for å bevare mange dyrebare menneskeliv. Samlet bidrar disse fremskrittene til generelt bedre levestandard og til at gjennomsnittlig levealder i Norge stadig øker.

Denne typen forskning, som hovedsakelig gagner menneskeheten, har fremdeles mye av fokuset innenfor bioteknologien. Dette fordi det fremdeles er mange sykdommer vi har lite kunnskap om og som det til dags dato fremdeles ikke finnes noen behandling mot.

Dette er absolutt viktig forskning, men fordelingen av midler til bioteknologisk innovasjon bør modereres slik at vitenskapens fulle potensial kan utnyttes bedre. På den måten kan bioteknologi også bidra til å finne en kur som kan bekjempe sykdommen vi har pådratt planeten vår.

Store tiltak = store forskjeller

Engasjementet for miljø og klima er økende. Det viser både de pågående skolestreikene for klimaet og den generelle nordmanns villighet til å gjøre små tiltak i hverdagen, som å sortere avfall, holde mandagen kjøttfri og handle brukt.

Alt dette er tiltak som bidrar litt. Likevel er det de store tiltakene som utgjør de store forskjellene. De ikke altfor imponerende statlige målsetningene for å redusere klimautslipp tyder på at politikerne venter på mirakelkuren vi kan gi jordkloden. Men for å finne denne kreves det ytterligere investering i klimarettet forskning og et mer miljørettet fokus innenfor flere forskningsfelt.

Dette kan vise seg å være en livsviktig investering i det lange løp. For hva er poenget med å leve til vi bikker 100, hvis Moder jord ikke lenger har forutsetninger for å huse oss?

Les mer på Titan.uio.no: