Formidling uten tellekanter

Hege Gundersen (Universitetsforlaget) skrev: "Det er helt klart konkurranse mellom forsking og formidling, vi i Universitetsforlaget får stadig tellekantene som svar når vi inviterer forskere til å skrive lærebøker (og lærebøkene synes dessverre ikke på noen rangeringer)".

Av Svein Stølen
Publisert 7. aug. 2016

Hege Gundersen i Universitetsforlaget skrev følgende under en liten kommentardebatt, da rektor la ut sin blogg om Universitetenes synlighet på facebook nylig. "Det er helt klart konkurranse mellom forsking og formidling, vi i Universitetsforlaget får stadig tellekantene som svar når vi inviterer forskere til å skrive lærebøker (og lærebøkene synes dessverre ikke på noen rangeringer)".

Interessant kommentar! Slik verden ser ut for meg på MN@UiO, så er et betydelig antall av våre forskere svært opptatt av å formidle sin kunnskap, men det må selvsagt være en balanse mellom de ulike oppgavene. Formidlingen skal jo tross alt være "forskningsbasert". Dessuten er det mange måter å formidle på.

For å overbevise meg selv, gjorde jeg en rask liten oppsummering basert på min egen hukommelse - uten bruk av verdensveven. Hvordan ser situasjonen ut på fakultetet og fakultetets 8 institutter. Hva formidles?

Det første som dukket opp i mitt hode, var alt rundt den grensesprengende forskningen vi deltar i ved CERN. Elementærpartikler og Higgs-partikler. Fysisk institutt var tidlig ute med å tilsette en formidlingskonsulent, og Hilde Lynnebakken har virkelig bidratt til mye interessant formidling fra fysikerne våre. Selvreparerende materialer, fornybar energi og partikkelterapi er tre temaer jeg har lagt spesielt merke til. Skal heller ikke glemme vår kjernefysiske rosablogger.

To av våre mest synlige formidlere er biologer. Jeg tenker på Nils Christian Stenseth, og ikke minst Dag Hessen. Dag med mange bøker og stor tilstedeværelse både i aviser og radio. Nils ikke minst gjennom ulike arrangementer som Darwin-dagene og Bonnevie-forelesningen og utallige foredrag i inn og utland. Evolusjon er stort tema. Pest og andre plager ett annet. Institutt for biovitenskap er godt synlige nasjonalt og internasjonalt.

Astrofysikerne våre er ikke bare glitrende forskere, de er også mye tilstede i media. Solforskning, galakser og sorte hull er noen typiske tema. Nettstedet Stjernehimmelen i dag, temasider om astronomi og om romforskning, og en aktiv blogger kan vi også reklamere med. Instituttet står dessuten for utgivelsen av Almanakk for Norge.

NB! Min oppsummering her blir på ingen måte balansert og rettferdig, og dessuten preget av min egen kompetanse og fagbakgrunn. Dermed er det kanskje vanskeligere å representere matematikk og informatikk godt. 

At matematisk institutt er tungt inn ved utdeling av Abelprisen, er dog lett å få med seg. Ofte er det Arne B Slettsjø som må i ilden og prøve å forklare hva disse fremste internasjonale matematikere egentlig driver med. Hvorfor fikk de nå denne prestisjefylte prisen? Monsterbølger og prising i energimarkedet er andre temaer som har gitt instituttet oppmerksomhet - formidlingsmessig.

Ved Institutt for Informatikk er det vanskelig ikke å nevne Roger Antonsen og sonen som er svært synlig. Ofte i medier som personer i min alder benytter, men kanskje spesielt på arenaer som passer de yngre generasjoner bedre. The Gathering feks. Utviklingen av helseinformasjonstjenester for mindre utviklede deler av verden har også fått mye oppmerksomhet. Det samme gleder dansende roboter. At vi i tillegg har Gisle Hannemyr på laget, er ingen ulempe. Gisle er en av de mest brukte eksperter når trender innenfor informatikk, internett og relaterte temaer skal diskuteres,

Da nærmer jeg meg mitt eget institutt, Kjemisk institutt. Før det må jeg dog innom geofag og farmasi. 

Hedvig Nordeng er den første som kommer til meg fra Farmasøytisk institutt. Samfunnsfarmasøytens studier av hvordan medisinering under graviditet kan påvirke barnets helse får mye og fortjent oppmerksomhet. Persontilpasset medisinering ved hjelp av nanoteknologi, og antibiotika-resistens er andre temaer hvor instituttet har vært godt synlig. Og formidlingen går ofte på tverss av institutter.

Geofag? Vel, Henrik Svensen er et utmerket eksempel. Henrik er svært opptatt av formidling og står bak flere viktige bøker. Olivier Galland og Caroline Sassiers utstilling The Andean Geotrail viser en annen type formidling. De besøkte hele 30 geologiske steder på en storslått reise langs Andesfjellene, utforsket disse og blogget om det de observerte til studentene. Og mye mer kunne nevnes. Og på vegne av UiO er det ikke vanskelig å ta til seg alt som skjer på Naturhistorisk Museum. Jørn Hurum er jo her det enkle valget dersom kun en skal nevnes.

Kjemisk institutt kjenner jeg best, og jeg vet hvor mange som følte eierskap da jeg mottok UiOs formidlingspris på vegne av instituttet under UiOs 200 års feiring i 2011. periodesystemet.no nevnes av egoistiske årsaker først, men instituttets forskere formidler i mange kanaler. Da Uniforum skulle intervjue meg etter offentliggjøringen av prisen, fikk jeg beskjed om de tok med fotograf. Jeg sendte en epost til alle ved instituttet, og ba alle som følte de hadde "en aksje" i prisen om å stille opp. Mange var naturlig nok opptatt eller bortreist, men det var et betydelig antall som dukket opp. Og slett ikke bare forskere. Studenter, administrasjon, IT-folket, medarbeidere på vekstedene osv (se bildet i Uniforum-saken). Dette var en kollektiv pris basert på en kollektiv innsats. Feks var våre verksteder tett involvert i utstillingen vi hadde i Galleri Sverdrup under åpningen av nettstedet allerede nevnt.

I denne ikke-representative lille bloggen, hvor alt er tatt etter egen hukommelse og på direkten en tidlig søndag morgen, så gjenstår det å nevne Realfagsbiblioteket. Her skjer det mye, og direkte-sendt vitenskap på EKKO (viten og vaffel) hver fredag, er et høydepunkt. Her arrangeres også Livsvitenskap i lunsjen, biotorsdag osv.

MN er opptatt av formidling, og det bottom-up. For å understøtte dette har vi etablert nettstedet titan, og allerede etter kort tid i drift er dette nettstedet populært og mye brukt. Og da er vi tilbake til starten. Det er klart dette koster ressurser, men det er vi selvsagt villig til å legge inn.

Vi har ikke tellekanter for formidling. Jeg er heller ikke sikker på at vi trenger det. Formidling er en viktig del av jobben vår, og en stor berikelse for oss selv. Ett av mine egne høydepunkter var da jeg fikk en serie korte snutter i "Reiseradioen" en sommer - Sommerkjemi ble serien kalt. Utfordringen var å forklare kompliserte temaer som "hvorfor er havet blått" eller "hvordan unngår du myggen" på maks 60 sekunder. Lærerikt og morro. "Krydder i hverdagen" egentlig. Jeg forventet ikke tellekanter, men satt pris på å bli lagt merke til. Og det er viktig. Vi skal gi oppmerksomhet til alle våre dyktige formidlere, og det mener jeg vi gjør.

Formidling er viktig. Lærebøker er en type formidling, men formidling er så mye mer enn det. Det er opp til våre fagfolk å velge metode og målgruppe.

I etterkant av å legge inn lenkene.. Må nevne MNKOMM-emnene våre. For å understøtte de neste generasjoner av formidlere. Det har ikke vært få studentskrevne kronikker i nasjonens dagsaviser takket være dette tilbudet. Må også nevne En dag på Observatoriet. Et tilbud til 4. og 7. klasser i Osloskolen. Og helt til slutt nordlyset. En paradgren for MN siden Birkelands tid. Slik oppstår nordlyset fra forskning.no i samarbeid med Fysisk institutt, og rocket-science fra MN formidlet av Reuters. Nordlys, raketter og GPS-teknologi.