Image
Fri forskning

Forskningsrådet har delt ut nærmere 1 milliard kroner til fri forskning. Foto: Colourbox

Koblingen utdanning, forskning og innovasjon – hva skal til?

Historien har vist at den frie uavhengige forskningen har hatt enorm betydning for samfunnsutviklingen, herunder bidratt sterkt til de alle største og mest betydningsfulle innovasjoner. Legger vi til at forskningsbasert og forskningsnær høyere utdanning, med god margin, er den viktigste kanalen for transport av forskningsresultater til samfunnet har vi kjernen i vårt oppdrag som universitet. I tillegg skal vi selvfølge stimulere til direkte innovasjon fra forskning og utdanning.

For noen dager siden holdt jeg et innlegg på den årlige seansen FORNY-forum der representanter fra TTOene (TTO=Technology Transfer Offices) ved norske universiteter og høyskoler møtes for å utveksle erfaringer. I år var Inven2 AS, som UiO eier sammen med Oslo Universitetssykehus, arrangør og arrangementet forgikk i Forskningsparken.  Dette blogginnlegget er et forsøk på en liten oppsummering av hva jeg hadde gleden av å snakke om.

Entreprenørskap blant studenter.

FORNY er programmet i Norges forskningsråd som støtter nyskaping fra forskning og utdanning, og nytt av året StudENT. (StudENT = Student ENTreprenørskap) Dette er en finansieringsordning som gir støtte på inntil 1. mill. kroner til nesten ferdige master- og PhD-studenter som, med utgangspunkt i en prosjektidé eller resultater fra master/pHD-oppgave, ønsker å starte egen virksomhet. Jeg har fått melding om at det kommer flere gode søknader fra UiO-studenter til søknadsfristen den 18. mai. For de som ikke rekker denne fristen er det også en søknadsfrist 3. oktober.

Vi har over flere år notert at studenter er innovative og at en rekke suksessfulle bedrifter er startet av aktive studenter eller studenter som nylig er ferdig med sin utdanning. StudENT vil bidra til å stimulere dette ytterligere. Videre organiseres StudENT gjennom universitetene, noe som i seg selv bidrar til en sterkere kobling mellom utdanning, forskning og innovasjon.

Drivende logikker

Professor Bjørn Stensaker beskriver på en utmerket måte de drivende logikker innen drift  og videreutvikling av utdanning, forskning og innovasjon. Kortversjonen er at utvikling av utdanning styres av en standardiseringslogikk, forskning av en kvalitetslogikk og innovasjon av en nettverkslogikk. 

Bak begrepet standardiseringslogikk ligger det regler og forskrifter som definere hva som kreves av en utdanning på grads- og emne-nivå og i svært mange tilfeller også hva som kreves av faglig innhold. Det siste gjelder særlig for profesjonsstudier der kravene til faglig innhold er mer spesifisert enn for mer åpne allmennutdanninger.

Kvalitetslogikken knyttet til forskning handler om at en stadig større andel av forskningsmidlene, både nasjonalt og internasjonalt, tildeles basert på en eller annen form for måling av forskningsmiljøets og søknadens (vitenskapelige) kvalitet. Dette er bra, selv om det har vist seg veldig krevende å finne god mål på kvalitet. Heldigvis har vi noen gode indikatorer og et profesjonelt virkemiddelapparat både i Norge og EU som gjør en god og seriøs jobb når de bestemmer seg for hvilke miljøer og hvilke søknader som fortjener støtte.

Bakgrunnen for å hevde at innovasjon er drevet av en nettverkslogikk er at for å lykkes med innovasjoner er man i stor utstrekning avhengig av forståelse på tvers av fagområder, bransjer, osv. En god illustrasjon på dette er fremveksten av dagens økosystem for innovasjon der universitet er en av flere aktører i et stort og dynamisk nettverk. Skal man lykkes med en innovasjon er det derfor viktig i bygge relasjoner eller nettverk, derav begrepet nettverkslogikk.

Oppgaven for oss som driver med utdanning og forskning og skal bidra til innovasjoner i næringsliv og offentlig sektor er å skape og vedlikeholde en kultur som forener disse logikkene. Dette er krevende, men viktig i en verden i konstant endring.

Betydningen av  den fri, uavhengig forskningen

Innovasjon stammer fra det latinske order ”innovare”, som betyr fornye eller å lage noe som er nytt.  Det norske ordet nyvinning er kanskje det som mest presist beskriver innovasjon dersom man legger til at en nyvinning skaper nye og bedre produkter, prosesser, løsninger og tjenester.

Innovasjon knyttes ofte til det å skape nye ”lønnsomme” arbeidsplasser og arbeidsprosesser uavhengig av hvor disse befinner seg i samfunnet. Begrepet innovasjon har historisk hatt en merkantil merkelapp, men innovasjoner oppstår også i sammenhenger som vi ikke oppfatter som kommersielle. Økt erkjennelse og forståelse av fenomener og prosesser i samfunnet, som i sin tur gjør at disse fenomenene kan anvendes bedre eller at (menneskeskapte) prosesser kan gjøres mer robuste og effektive, må også betraktes som innovasjoner.

I dette bildet skjer selvfølgelig innovasjoner uavhengig av forskning og utdanning, men de fleste innovasjoner bygger på den globale kunnskapsutviklingen som i stor utstrekning bygger på utdanning og grunnleggende langsiktig forskning.  Dette leder til min hovedkonklusjon. Vi kan og skal legge til rette for direkte innovasjon fra forskning og utdanning, men det aller viktigste for å oppnå innovasjoner i samfunnet er at vi hegner om den frie uavhengige forskningen. Historien har vist at det er denne forskningen har hatt enorm betydning for samfunnsutviklingen, herunder bidratt sterkt til de alle største og mest betydningsfulle innovasjoner. Det at du, akkurat nå, kan lese dette over Internett i akkurat den nettleseres du liker å bruke er  i sin helhet basert på resultater fra den frie uavhengige forskningen. Og skulle du som leser være i tvil; jeg er 100% overbevist om slik vil det også være i fremtiden. Heldigvis!

Spredning av forskningsresultater

Den, med god margin, viktigste kanalen for transport av forskningsresultater ut i samfunnet er gjennom forskningsbasert og forskningsnær utdanning, dvs. gjennom ferdige kandidater som tar med seg sine kunnskaper og bruker disse i arbeidslivet. Vitenskapelig publisering er en annen og viktig kanal, selv om det stoffet som presenteres i disse kanalene ofte kan være vanskelig tilgjengelig for andre en fagfeller, men det leder meg til den tredje kanalen som er populærvitenskapelig formidling. En rekke innovasjoner har oppstått når gode formidlere fra grunnforskningsmiljøene møter aktører  næringsliv og offentlig sektor.  Så til slutt til det vi kan kalle direkte innovasjon fra forskning og utdanning og her har vi igangsatt noen nye tiltak for å bli enda litt bedre også på dette området. Grunnen til at jeg skriver enda litt bedre er fordi vi allerede er svært aktive på innovasjonsfronten ved UiO, både når det gjelder samarbeid med etablert næringsliv, når det gjelder nyetableringer, utvikling av patenter og lisensiering av (teknologiske) løsninger. Tallene fra Inven2 viser også at aktiviteten er økende.

Noen tiltak for økt direkte innovasjon fra forskning og utdanning

Basert på arbeidet med å etablere en innovasjonsplattform ved UiO har vi satt i gang flere tiltak for å øke innovasjonstakten ytterligere fra forskning og utdanning:

  • I forbindelse med den pågående revisjonen av studieprogrammene innen realfag og teknologi utvikles det opplegg slik at innovasjon og entreprenørskap blir en del av utdanningen.
  • Nye emner/kurs etableres og kapasiteten på eksisterende emner utvides
  • Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet har bedt Inven2 om å plukke ut 4-5 innovasjonsprosjekter fra fakultetet som skal få ekstra finansiell støtte for å utvikle prosjektene
  • Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet har besluttet å bruke inn 30 (15 fra 2016 og resten fra 2017) PhD/post.doc-stillinger på prosjekter med et særlig potensiale for innovasjon. Dette er 4-årige stillinger der pliktåret, i en eller annen form, skal brukes til innovasjon fra forskning og utdanning.
  • Samarbeid med klynger er etablert og godt i gang og jeg vil særlig nevne viktigheten av disse klyngene i utvikling av nye EU-prosjekter i samarbeid med næringslivet.

Dette var noen av tiltakene som er igangsatt og vi ser frem til hva disse investeringen vi gi i form i form av nye produkter, løsninger og tjenester i fremtiden, men det aller viktigste er på utvalgte områder å bygge en kultur der innovasjon er en naturlig del av den frie uavhengige forskningen og tilhørende utdanninger.