Image
""

– Samfunnet er min lab, sier Hedvig Nordeng som forsker på bruk av medisiner i svangerskapet.. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

– I mitt laboratorium bruker gravide legemidler hver eneste dag

GØY PÅ LAB’EN: Gravide deltar ikke i kliniske studier. Det hindrer ikke Hedvig Nordeng i å forske på hvordan medisiner påvirker dem og barna deres.

De fleste ser sikkert for seg en naturvitenskapelig forsker kledd i hvit frakk i et laboratorium fullt av måleinstrumenter, reagensrør og all verdens avanserte apparater. Slik er det ikke for professor Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt på UiO.

– Samfunnet er min lab, sier Nordeng til Titan.uio.no.

Og det er særlig gravide kvinner og barna deres hun er opptatt av. Enten hun møter dem personlig, snakker med legene deres eller om hun leter seg frem i data fra store undersøkelser og offentlige registre.

– I Norge har vi tilgang til helseregistre og fødselskohorter som utenfor Norden er unike i verdenssammenheng. Blant annet «Den norske mor, far og barn-undersøkelsen» (MoBa).

– Deltakerne der har vært med på å svare på spørsmål som gjør oss i stand til å undersøke problemstillinger omkring sikkerhet av legemidler som hele verden lurer på, sier Nordeng.

Over 100 000 svangerskap er inkludert i MoBa-undersøkelsen. Da mor var gravid, sa hun ja til at hun og barnet i magen skulle delta. I mange familier er far også med.

– Som forsker er det ikke bare å ha en idé. Du må også ha et solid datamateriale. Det holder ikke å undersøke problemstillinger om sikkerhet av medisiner i svangerskapet bare i dyreforsøk. Vi er nødt til å ha med studier på mennesker, sier Nordeng.

Følger dem fra vugge til grav

Om hun forsker på svangerskapskvalme eller hvordan medisiner påvirker det gryende livet i mors mage, er det nok av tall å ta av i mor og barn-labens mange år med undersøkelser.

– Nøkkelen til forskningen vår ligger i at vi kan koble et stort antall norske helseregistre sammen på individnivå. Dette gir oss uendelige muligheter til å forske på legemidler i virkelighetens verden. For epidemiologisk forskning er fødselsregisteret, pasientregisteret og reseptregisteret gull verdt, forteller Nordeng.

– Så kan vi koble dette til andre registre, for eksempel dødsårsaksregisteret, pasientregisteret og reseptregisteret, sier hun.

Fakta

Gøy på lab'en

Vitenskapelige eksperimenter er først og fremst preget av langsiktig, tålmodig og nøyaktig pirkearbeid. Men innimellom dukker det opp aha-opplevelser og plutselige høydepunkter.

I denne artikkelserien deler forskere gode historier fra laboratoriet.

Gravide kvinner er sjelden med i de kliniske studiene når nye legemidler testes ut. Men når en ny medisin kommer på markedet og gravide begynner å bruke den, da kan Nordeng følge dem opp.

– I mitt laboratorium bruker gravide legemidler hver eneste dag, sier hun.

– Hver gang de henter ut en resept på apoteket, har det siden 2004 blitt registrert i Reseptregisteret. Og alle fødsler i Norge siden 1967 er registrert i Medisinsk fødselsregister. Disse registrene kan kobles mot pasientregisteret så jeg vet hva slags diagnoser mor, far og barn har.

Slik kan hun følge befolkningen fra vugge til grav, men hun er ikke ute etter å overvåke deg. Enkeltindividets gjøren og laden er ikke det som er interessant når hun leter i registrene.

– Vi er veldig opptatt av datasikkerhet, personvern og at alt skal være anonymt. Alle våre helsedata lagres i UiOs tjeneste for lagring av sensitive data og er godkjent av etisk komité og UiOs personvernombud, sier Nordeng.

Møter med de gravide

De viktigste i Nordengs lab er de gravide kvinnene. Ikke bare som datapunkter i et register, men vel så mye som enkeltmennesker og vordende mødre.

– Hvis jeg ikke snakker med dem som bruker og skriver ut medisiner, vil jeg heller ikke skjønne eller kunne tolke dataene mine riktig.

Derfor er det viktig for henne å ha et nært samarbeid med sykehusene, legene og pasientene for å forstå hvordan de bruker medisiner og hvordan de tenker.

– De henter kanskje ut medisinen og blir dermed registrert i reseptregisteret, men tar de den? For å tolke det vi ser i registrene, må vi snakke med pasientene og med klinikerne, sier Nordeng.

Disse møtene kan også gi henne ideer til nye forskningsprosjekter, nye spørsmål hun kan søke svar på. For eksempel hvis en gravid kvinne lurer på om bruk av antidepressiva i svangerskapet kan påvirke barnets hjerne og skoleprestasjoner.

– Vi har ikke svaret på det nå, men for henne kan dette være like viktig som antallet fingre og tær, sier Nordeng.

Når samfunnet kommer med nye hastespørsmål, er det bare å hive seg rundt.

– I fjor startet vi opp flere nye forskningsprosjektet for å studere medisinbruk ved COVID-19-sykdom i svangerskapet, sier Nordeng.

Og kanskje finnes svaret et sted i de enorme datamengdene i samfunnslaben hennes.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt