Mange steder i verden er det dårlig tilgang til strøm, men likevel et godt utbygd mobilnett. Så hvorfor ikke bruke basestasjonene som utgangspunkt for strømproduksjon, tenkte forsker Hanne Cecilie Geirbo. Det bød på noen utfordringer.

– Hvis man kan nyttiggjøre seg kraften elva skaper på en effektiv måte, vil det ha stor betydning, sier professor Chong-Yu Xu ved UiO. Lite av Kinas elektrisitet kommer fra vannkraft - men tøværet mellom Kina og Norge kan endre det.

Du finner den allerede i iskrem og ølskum. Den kan bli fiskefôr, biodrivstoff, bidra til karbonlagring - eller til og med havne på middagsbordet dit. Nå kryper taren opp fra vannkanten.

Hva vil skje hvis vi pumper inn enorme mengder CO₂ for lagring på havbunnen i Ekofisk-feltet? Det har ingen visst.  Nye verktøy gjør det mulig å finne ut av det.

I helgen er Oslo sentrum full av muligheter til å lære noe nytt. Her er oversikten over det som handler om realfag og teknologi på UiO-festivalen.

Plantelivet rundt Arktis beveger seg nordover og oppover. Det gir mer varme, som igjen gir mer vegetasjon.

Både fisk og fangst vil bli mindre når temperaturen øker, ifølge klimamodeller. Nå viser det seg at modellene bygger på gale premisser. Hva skjer da med fisken?

Hus på Svalbard og hele byer i Alaska og Sibir er fundamentert på permafrost. Med dagens klimamål om to graders temperaturøkning, kan 40 prosent av permafrosten i verden forsvinne.

xNorske og brasilianske forskere samarbeider om å forstå fysikken bak strømninger. Noen utfordringer: I Brasil er det salt, i Norge er det kaldt.

FNs klimapanel peker på tre teknologier som kan bidra til å løse de globale klimaproblemene. – Her i Norge driver vi med «cherrypicking», sier kjernefysiker Sunniva Rose. – Det skal liksom ikke snakkes om kjernekraft. Hun gjør det likevel.