Livsvitenskap skal gi oss bedre muligheter til å løse samfunnsutfordringer innen helse og miljø og gi ny innsikt i hva liv er. Her er ti eksempler på hva forskerne våre har fått til i løpet av det siste året.

Lokale prosesser bidrar til å forsterke klimaendringene i Europa, viser forskningen til Irene Brox Nilsen.

Verdenshavene renner ned i Jordens indre. Vanntapet er enormt.

– Vi har en enorm utfordring, og den blir større for hver dag som går, sier Dirk Linke. Biologen tror ikke folk forstår faren ved antibiotikaresistens. Selv flyttet han fra Tyskland til Norge for å fordype seg i skumle bakterier.

Uten forvarsel gikk to store skred i samme område i Vest-Tibet med bare to måneders mellomrom. Det første tok ni liv. Klimaendringer gjør at isbreer går usikre tider i møte.

Kor varmt vert det eigentleg i framtida? På jakt etter svaret går klimaforskar Terje Berntsen 250 år tilbake i tid.

– Jeg hadde ikke lagret CO2 i Ekofisk-feltet med det første. Havbunnen synker jo sammen mer og mer, og kritt mister også porøsiteten etterhvert, sier Anne Schad Bergsaker.

Biolog Anne Maria Eikeset arbeider tverrfagleg for å lage noko som kan bli skikkeleg stort og vitskapleg viktig. – Du har eit ansvar når du jobbar med naturen, sier ho.

I 2006 ble det utløst flere slamutbrudd fra vulkaner nordøst på den svært folkerike øya Java.  Det mest aktive utbruddet - Lusi - er fortsatt aktivt, og forskerne ser det nå i samenheng med et nærliggende vulkansystem.

På Bali er 30.000 mennesker evakuert, og flyplassen måtte stenge i tre dager etter at et vulkanutbrudd har skapt store askeskyer. Siden utbruddet på Island i 2010 har det vært jaktet på bedre måter å forutsi og vurdere innholdet i skyene på. – Det gikk raskere å lage et godt askevarsel enn jeg først hadde trodd, sier Birthe Steensen ved Meteorologisk institutt.