Norge er i gjennomsnitt blitt mer enn to grader varmere fra 1979 til 2009. Den største oppvarmingen finner vi om vinteren, med en trend på hele fem grader i januar. Har vi kunnskapen og beredskapen til å møte konsekvensene?

Vil sneglen Gibberulus gibberulus gibbosus tåle varmere vann og høyere CO2-innhold? Svaret er en del av de avanserte klimamodellene.

Algen Helicosphaera carteri har eksistert i over 23 millioner år.

Norith Eckbo skal feire jul blant pingvinene på Sydpolen. Der skal hun blant annet finne ut om stoffer i produkter vi bruker er skadelige for sjøfugler.

Forskning på flerfasestrømmer i oljerør og utvikling av datasystemet Olga har bragt Norge inn i verdenseliten innen olje og gass-industrien. Gjennom et norsk-brasiliansk forskningssamarbeid håper man at denne kunnskapen også kan brukes på en rekke andre områder - som turbulens og energiutveksling i havet.

Utstyrt med tung klimakompetanse og nyervervet kunnskap om regional klimamodellering håper professor Frode Stordal og kolleger fra Naturhistorisk museum å bidra til at nedhuggingen av regnskogen stanser. Det haster, mener Stordal.

InGAP har i åtte år vært en godt bevart skatt inne i Kjemibyggets labyrint. Men i mars ble dette suksessrike Senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI) avsluttet.

Professor Unni Olsbye ved Kjemisk institutt ledet i syv år et SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon), nemlig naturgassprosjektet inGAP. Hun har all grunn til å være fornøyd med resultatene. Partnerne fra industri og akademia er veldig fornøyd med prosjektet.

- Jeg skulle ønske det å være hydrolog var like kjent som å være meteorolog. Kunnskapen som vi hydrologer sitter på er et viktig bidrag i klimaforskningen, sier Lena Tallaksen.

Hvis man fanger opp alle solstråler som flommer mot jorda i løpet av en time, så vil det dekke alt energibehov på jorda i ett år.