Image
Vindegg

Sosialantropolog mener vi kan lære noe av energifleksibiliten hos innbyggerne i en liten by i Nepal. Foto: Mikkel Vindegg

Når strømmen går

Vil det grønne skiftet føre til en mer ustabil energihverdag? Da kan fleksiblitet bli viktigere.

Nepal har gjennom perioder hatt en svært ustabil strømforsyning. Først de senere årene har landet iverksatt utbygging av de store vannressursene i Himalaya. Sosialantropolog Mikkel Vindegg mener vi nordmenn kan lære noe av energifleksibiliteten dette fører med seg. Vindegg har vært på feltarbeid til Lubhu, en liten by i Katmandudalen i Nepal, for å undersøke hvilken rolle energi spiller i livene til menneskene som bor der.
– Hvilke alternative kilder til energi har nepalere hittil tatt i bruk for å holde lyset på når strømmen går?
Teknisk sett er urja ordet for energi på nepali, men da Vindegg forsøkte å presentere prosjektet sitt ved å si at urja var tema, fikk antropologen bare tomme blikk tilbake.
– Nepalere er ikke vant til å snakke om energi som et abstrakt begrep. Elektrisitet, gass og bensin veit de sjølsagt hva er. Jeg måtte gå indirekte til verks, og undersøke bruken av tjenestene som energi muliggjør, sier Vindegg.

Energiantropolog Mikkel Vindegg. Foto: Elna Bastiansen.

Betent forhold til India


Rett før Vindegg dro på feltarbeid, blei Nepal utsatt for en uoffisiell blokade fra India. Blokaden pågikk fra september 2015 til februar 2016.
– India innrømma aldri formelt at de forsøkte å stanse flyten av varer inn til Nepal, men i forbindelse med protester sør i Nepal, på grunn av misnøye med den nye grunnloven som blei godkjent i 2015, opphørte nærmest all import av varer fra India, sier Vindegg.
Å snakke med innbyggerne i Lubhu om blokaden blei en naturlig inngang til forståelsen av nepalernes forhold til energi. Noe av det første som skjedde, var nemlig at lagrene for bensin og gass gikk tomme.
– Folk fortalte meg at det først og fremst blei vanskeligere å lage mat. I møte med gassmangel, gikk de tilbake til å bruke ved for matlaging. Ved er fortsatt en viktig del av matlaging mange steder i Nepal, men siden Lubhu ligger såpass sentralt, har man ikke brukt ved til matlaging på ti til tjue år, sier Vindegg.
– Likevel finnes kompetansen intakt, sier han.
De fleste antropologen snakka med, laget seg en leirovn. Folk måtte ut og sanke ved, og mange reiste flere kilometer for å komme til skogen.

Under blokaden fikk mange av innbyggerne i Lubhu laga seg leireovner til matlaging med ved. Foto: Mikkel Vindegg.

Energifleksibilitet

Vindegg forteller om en oppfinnsomhet i måten Lubhus innbyggere fant alternative løsninger, og stor fleksibilitet i håndteringa av energimangelen som følge av blokaden.
Antropologen beskriver hva han i avhandlingen kaller energifleksibilitet.
– En gassforhandler sendte broren sin til en by flere timer unna, hvor det skulle finnes et gassdepot. Tilbake kom en halvfull bil med gassbeholdere, eller rettere sagt en full bil med halve gassbeholdere, som denne forhandleren solgte til litt dyrere pris enn vanlig for å kompensere for transportkostnadene, sier Vindegg.
– Likevel stilte han seg i sterk kontrast til andre, lokale forhandlere som hadde prøvd å selge sylindere til en vanvittig pris. På denne måten ble forholdet til etablerte kunder styrket gjennom krisa, og den sosiale statusen lokalt forhøyet, sier han.
Et annet eksempel antropologen fikk høre om var en gatekjøkkeneier som løste gassmangelen ved å få tak i diesel, som han putta i ei gammel tønne og satte fyr på, og tilberedte maten der i stedet.
– Det lukta en del, men det gikk visst helt greit, sier Vindegg.

Stabilitet eller motstandsdyktighet

Mikkel Vindegg tror vi i Norge har begrensa muligheter til å vise samme kreativitet, hvis vi hadde fått lignende problemer med strømtilførselen. Delvis på grunn av hvordan infrastrukturen vår er lagt opp.
– Norge er gjennomelektrifisert. Vi hadde ikke visst hva vi skulle gjøre om vi fikk store problemer med strømnettet. Dessuten er vi blitt veldig godt vant til at strømmen er stabilt, sier han.
I arbeidet med doktoravhandlinga har antropologen tatt i bruk et begrepspar som er inspirert av systemanalyse i biologi: stabilitet og motstandsdyktighet. Ifølge Vindegg kjennetegnes høy stabilitet ved at energisystemet leverer uten mange brudd. Motstandsdyktigheten viser til mer sosiale dimensjoner – hvor store samfunnsmessige konsekvenser et eventuelt brudd innebærer.
Antropologen mener at man i Nepal har lav stabilitet, men høy motstandsdyktighet. I Norge er det motsatt.
– Hvis vi får et alvorlig problem med strømnettet i Norge, vil de fleste slite med å tilpasse seg. I Nepal har man i større grad muligheten til å ta i bruk flere energityper, sier Vindegg.

Nødvendige endringer i energisektoren

Det internasjonale energibyrået har i en fersk rapport gitt tydelig beskjed om at ingen flere investeringer i fossilt brennstoff kan forekomme dersom verden skal nå netto-null målet innen 2050.
Klimakrisen er på mange måter en energikrise, ifølge Mikkel Vindegg. Han mener det grønne skiftet synes å ha gode vilkår i Norge, drevet fram av endringer i energisektoren.
– Norge kan forvente å ha en fortsatt stabil strømtilførsel, også etter det grønne skiftet. Men land som ikke har vannressurser, må bli mer avhengige av vind og sol ettersom fossil energi fases ut. Disse energiformene gir en mye mer ustabil strømproduksjon enn vannkraft, og mange land kan få utfordringer med strømtilførselen i framtida, sier Vindegg.
Det grønne skiftet bringer også med seg utfordringer på nasjonalt sikkerhetsnivå, ifølge antropologen.
– Norge har mange, nokså små kraftverk. I andre land skal det mye mindre til for å slå ut energitilførselen. Når enkelte nasjoner tenker på å bygge ut atomkraftverk i forbindelse med et grønt skifte, som et supplement til vind og sol, medfører det også langt større sårbarhet, sier Vindegg.