Image
folkemasse

Professor i biologi, Dag Hessen, mener at folketallet burde ha stoppet på 5 milliarder mennesker. Illustrasjonsfoto av folkemengde fra Colourbox.

Åtte milliarder mennesker: – Vi burde ikke få så mange barn

15. november 2022 blir vi åtte milliarder mennesker på jorden ifølge en FN-analyse.

– Vi burde ha stoppet lenge før, mener professor Dag Hessen ved Universitetet i Oslo.

Det blir stadig flere mennesker på kloden. Mange har begynt å lure på om dette er bærekraftig. Hvor mange mennesker tåler planeten? 

– Jeg har ikke noe konkret tall på det, svarer Hessen, som er professor i biologi.

Det er ikke så mange år siden vi var fem milliarder mennesker.

– Antagelig burde vi ikke ha blitt flere enn det. På sikt er det ingen krise om folketallet går ned igjen, mener Hessen. 

Men en villet befolkningsnedgang har også sin pris. Kinas ettbarnspolitikk har vist at det kan bli utfordrende med få barn. De står ovenfor en massiv eldrebølge i årene som kommer. Flere land hvor kvinner får få barn oppfordres kvinner til å få mange barn av myndigheter og politikere. Vi skal ikke se lengre enn til Erna Solbergs nyttårstale i 2019. 

Politikere ønsker seg barn

Grunnen til at politikere ønsker seg flere barn er for å at det skal være nok mennesker i yrkesaktiv alder når det er mange eldre. Dette er viktig både for å ta vare på de eldre, og også fordi pensjonssystemet vi har baserer seg på at det hele veien er de yngre som betaler for nåtidens pensjonister. 

– En konsekvens av at vi får færre barn og en topptung alderspyramide er at vi må stå lengre i arbeid og får problemer med skatteinngang og offentlige ytelser, sier Hessen. 

Han legger til at dersom vi virkelig går inn for å leve bærekraftig er det ikke først og fremst antall barn, men livsførsel som er avgjørende. Ifølge ham koker problematikken rundt folketall ned til to ting: Folketallet i seg selv, og forbruk per person. Begge deler bør reduseres, mener han.

De rikeste og de fattigste får flest barn

Hessen påpeker at de som får flest barn i dag, ikke er de som belaster kloden mest, selv om det ikke er helt uproblematisk. Han forteller at fattigdom også kan tære på naturen ved at skoger blir hugget ned som brensel eller at beitetrykket i et gitt område blir for stort. Men likevel: 

– Vi kan ikke kritisere fattige kvinner i afrikanske land for at de får mange barn. Dette er både livsforsikring og arbeidskraft for de, slik det også var her til lands for to-tre generasjoner siden. De rikeste land og individer står for hovedandelen av klimagassutslipp og naturslitasje. Bedre levestandard gir oftest nedgang i barnefødsler, men i det ekstremt rike segmentet er det flere som får mange barn også, forklarer Hessen.

At vi er så mange mennesker, hevder Hessen er et livstruende problem på sikt. Han mener at dette er et etisk dilemma: 

– Vi ønsker å redde liv, så medisinske nyvinninger og bedre levestandard gjør at spedbarnsdødeligheten går ned. I den andre enden har vi teknologi og samfunnsforbedringer som gjør at folk lever lengre. Det er ønskelig og etisk riktig på kort sikt, men det har noen konsekvenser på lang sikt, mener han. 

Vi må ha et perspektiv som er lengre enn vårt eget liv

Dag Hessen. Foto: Ola Sæther/Universitetet i Oslo

Lang sikt, er ifølge Hessen, noe som vi ikke er flinke til å ha. Med lang sikt mener han lengre enn vårt livsperspektiv. 

– Mange tenker på «framtiden» som noe 15 år fram i tid, men vi burde kunne ha ambisjoner om at det skal være mulig å tenke på et hundreårsperspektiv, eller et tusenårsperspektiv, eller til og med et hundretusenårsperspektiv, mener han. 

Hessen mener dagens vestlige forbruksmønster åpenbart ikke er bærekraftig. 

– Det er nok ingen vei utenom at vi blir ti milliarder, i verste fall 12. Men vi kan ikke ha 12 milliarder mennesker som lever som oss i Norge. 

Han mener at det finnes løsninger og at vi må jobbe for disse løsningene. 

Mer makt til kvinner kan være en løsning

– Vi kan hverken kreve eller forvente at folk skal avstå fra det å få barn, for det er en viktig del av livet for de fleste og vi ønsker jo at menneskeheten skal gå videre. De stedene der folketallet øker raskest vet vi at tre ting hjelper: Bedre levestandard, bedre kontroll over egen kropp for kvinner og mer makt til kvinner generelt, sier Hessen. 

Han forteller at bedre levestandard gjør at flere barn vokser opp, men det i seg selv gjør at foreldre ikke trenger å få mange barn som en forsikring om at noen av dem skal vokse opp. Tilgang til informasjon om egen helse og tilgang til prevensjonsmidler vil også være et viktig bidrag. Hessen forteller at enkelte steder er tradisjoner og religion dessverre i veien for både informasjon og prevensjon. Han mener videre at kvinner i maktposisjoner er flinkere til å se samfunnsplanleggingen i lys av dette og at det vil få en effekt mange steder i verden. 

Men det aller viktigste for å ta vare på planeten er å redusere vårt materielle forbruk, forbruke annerledes og lykkes med den sirkulære økonomien vi har snakket om i 30 år. 

Regningen betales av barnebarna

– Problemet ligger i en økonomi som er basert på videre materiell vekst. En gang var dette et middel og et mål for å få et bedre liv, men nå som vi har det er det blitt til et system som forutsetter videre vekst, sier han. 

Hessen forteller at organisasjonen Global Footprint Network hvert år utarbeider en oversikt over vårt forbruk. Denne oversikten baserer seg på en rekke indekser og indikatorer som de henter inn. Vårt overforbruk presenteres som en dato – et gitt tidspunkt for når vi har brukt opp de ressursene som kloden kan lage på ett kalenderår. Denne datoen kommer stadig tidligere og i år kom den 29. juli. Om alle mennesker hadde levd som nordmenn ville datoen ha kommet tidlig i april. 

– Forenklet betyr dette at etter 29. juli stjeler vi fra dem som kommer etter oss. Det er et av de store etiske problemene vi har; nemlig at vi feier en regning under teppet som skal betales av fremtiden, sier Hessen. 

De beste tingene i livet er gratis og miljøvennlige

Hessen mener vi ikke skal tilbake dit vi kom fra, at smart teknologi utvilsomt vil være en del av framtiden, og at redusert forbruk ikke trenger å bety redusert livskvalitet. 

– Vi må tenke gjennom hva vi egentlig trenger, hva vi spiser og hva vi kaster. Det er overforbruket vi vil til livs. Hva kreves for å leve et godt liv? Under pandemien så vi at vi søkte til de nære tingene og kortreiste gleder, og at dette var vel så bra som de langreiste. Det folk setter høyest i livet: venner, natur, kunnskap, kjærlighet, er ting som er CO2-frie, sier Hessen.

Ifølge ham bør vi ha en positiv visjon for hvordan fremtiden skal se ut. Kutt i forbruk kan også bidra med noe bra. 

– Mange føler at det hadde vært deilig å hoppe av rotteracet. Kortere arbeidsdager –med noe redusert kjøpekraft, kan for eksempel gi oss bedre balanse, både med oss selv og planetens tålegrenser, sier han.

Vi blir åtte milliarder mennesker i november. Hør seks forskere fortelle om hva det betyr den 28. november på Domus Bibliotheca. Les mer om arrangementet åtte milliarder her.