Image
Inger Skrede og Eva Lena Estensmo i en barnehage

Inger Skrede (t.h.) og Eva Lena Estensmo (t.v.) har jobbet med å kartlegge variasjoner i sopp gjennom et år i barnehagen. Foto: Elina Melteig

Barnehagen er full av sopp – men typen sopp avhenger av årstiden

Mikroskopiske sopp er overalt. I luften vi puster inn, på huden vår, og i støvet. Likevel vet vi lite om soppene vi deler innemiljøet vårt med.

Dette kunnskapshullet ville Eva Lena Estensmo, Inger Skrede og kolleger ved Institutt for Biovitenskap og Mycoteam fylle. Så langt har de fått prøver fra en rekke private husholdninger og barnehager over hele landet. To av barnehagene ble fulgt gjennom et helt år, med prøvetaking annenhver uke. Forskerne så på hvordan soppsamfunnet varierte gjennom året. Prøvene ble tatt i ulike bygninger, i ulike rom inne i barnehagene, og i ulike avdelinger. Hver uke ble det også tatt prøver av luften utenfor.

Forskerne ble overrasket da de så at det var lite forskjell mellom barnehagene og at bygningstype hadde lite å si. Derimot var soppene i innemiljøet sterkt preget av været og årstidene utenfor. Rom som var i bruk hadde mer sopp enn rom med mindre aktivitet. 

Barnehagene er et interessant miljø

Det er et interessant miljø fordi det er mye sirkulasjon av luft, forklarer Estensmo.

– I barnehagene er det ikke bare ventilasjonssystemet, men brukerne selv som er med på å bidra til at luft virvles rundt og byttes ut. Barn beveger seg mye, og det skaper mer støv, og de er også mye ut og inn av dører. Med på lasset av yttertøy som skal av og på sitter noen av soppsporene forskerne finner i prøvene. I tillegg kommer bleier og bæsj, og det interessante faktum at mage og tarmkanal er et sted hvor gjærsopper trives godt. Derfor fant forskerne mer av sopper som trives på, og med, oss mennesker når det var vinter og kaldt.

Foto: Soppen Penicillum, eller penselmugg på norsk, er en av de mikroskopiske soppene som ble funnet. Bildet er tatt av Eva Lena Estensmo.

– Vi ønsket å se på hele landet, helst et sted som ikke er for vanskelig å få tilgang til å studere. Sykehus ville være vanskelig, av hensyn til pasientsikkerhet. Barnehager har den fordelen at de finnes overalt i mange ulike typer bygg. Det gir en fin diversitet, forklarer Estensmo.  

– Men det er ikke noe galt i innemiljøet i disse to barnehagene, forsikrer Skrede. Vi fant lite forskjeller mellom barnehagene. 

Med andre ord har det lite å si hva slags bygg barnehagen befinner seg i, eller om det er nytt eller gammelt. 

– Det er viktig at vi vet hva som er naturlig variasjon i innemiljø, fortsetter Skrede. Vi må kunne si noe om hva som er vanlig, før vi kan si noe om hva som er farlig. Målet er å finne en slags basis for hva vi kan forvente i en prøve.

DNA-sporing av sopp i barnehagen

Ifølge de to forskerne er det aldri gjort noe liknende forsøk. Tidligere prøver fra barnehager har vært tatt med prøver som dyrkes fram i petriskåler. Da er forskerne avhengige av at det de ser på lar seg dyrke. Denne gangen har forskerne brukt DNA-sporing av soppene for å få med alle arter. Svakheten med denne metoden er at den ikke kan si noe om hvorvidt det er mye, eller lite, sopp generelt. Dersom man finner én sopp vil den telle 100 prosent av prøven, men det vil ikke dermed si at det er mye sopp i rommet. Det denne metoden derimot er suveren til å avdekke er variasjon. 

– Det vi ser er at sesongvariasjonen og den menneskelige påvirkning er det som har betydning for hva vi finner. For bakterier er det kjent at de bakteriene vi finner i et hus er knyttet til hvem som bor der. For sopp har det vært vanlig å tenke at det er huset og ventilasjonstypen som styrer, men det stemmer ikke med det vi ser her, forteller Skrede. 

Foto: Sopp av typen Cladosporium. Bildet er tatt av Eva Lena Estensmo.

Vi vet veldig lite om soppene vi deler hus med

Soppene forskerne ser etter er ikke synlige med det blotte øye. Noen av artene de fant i DNA-prøvene var mikroskopiske sporer fra sopp som er vanlige i skogen, som kantarell. Andre arter de fant kan leve hele livet sitt som nesten usynlige, slik som de gjærsoppene som kan gjøre fruktsaft til vin. Vi er omgitt av usynlig liv som vi vet veldig lite om.

Når forskerne hadde samlet inn DNA-prøver så de på steder som var litt opp fra bakken, i typisk støvhøyde, slik som toppen av en bokhylle. Da gikk de med en liten pensel, litt som man kan se i en krim-serie, for å samle DNA. 

Det de fant ble analysert og sammenliknet med en database av DNA-informasjon om sopp. 

– Vi finner noen som vi ikke får treff på i databasene. Det kan være nye sopper som vi ikke vet så mye om. Noen av soppene kan vi mer om, ofte er det soppene som kan dyrkes eller som gjør skade, forteller Estensmo.

Forskerne kunne likevel bruke databasene for å få et overordnet bilde over hva slags sopper de hadde funnet, og det meste kunne plasseres i soppenes familietre.

Luften er ikke steril

Når man tenker på «ren» luft er det mange som ser for seg en tur i skog og mark, eller en frisk bris ved sjøen. Denne luften er kanskje ikke full av eksos, eller plaststøv, men den inneholder veldig mye liv. Dette livet blir også med oss inn, enten vi har et velfungerende filtrert ventilasjonssystem, eller ikke. 

– Det vi finner er normalt i inneluft, forsikrer Estensmo. Du skal ikke ha det sterilt, men det er noen av disse soppene som kan være uheldige om de finnes i store mengder. Ellers er de helt naturlige og er en del av diversiteten rundt oss. 

Foto: Muggsopp fra slekten Aspergillus, en av soppene som er knyttet til menneskelig aktivitet. Bildet er tatt av Eva Lena Estensmo

Værdata kan si noe om soppdata

Etter å ha samlet prøver i to barnehager gjennom et helt år satte forskerne sammen en oversikt som viser variasjoner i prøvene gjennom året. Det viste seg at det som påvirker typen sopp aller mest, er årstider og vær. 

– Sommer og høst har vi mest av vanlige sopper fra skogen, som for eksempel kjuker som vokser på død ved ute, forklarer Skrede. Vi tror ikke de vokser inne i barnehagen, men de er likevel en del av innemiljøet som sporer i luften. Om vinteren får man en større andel av sopp som er knyttet til menneskelig aktivitet. Det kan være sopp som er i mat eller på huden.

– Vi så blant annet at soppene som det er mer av på vinter og vår, når det er kalt, var Ascomyceter som muggsoppene Penicillum og Aspergillus. De er knyttet til menneskelig aktivitet. Om sommeren og høsten så vi mer sporer fra Basidiomyceter, som gjerne er de soppene vi kjenner fra skogen utenifra, forteller Estensmo.

Om høsten fant forskere til og med sporer av kantarell inne.

– Det er liten fare for at soppene som kommer inn om sommeren og høsten skal begynne å vokse inne. Bygningene våre er jo laget for å være motstandsdyktige ved at de skal være tørre og ha lite tilgjengelig næring for soppene. De soppene håpet jo selv at sporene skulle landet et annet sted, med bedre vekstvilkår, sier Skrede. Det er viktige å vite om variasjonene i prøvene dersom man ønsker å ta en prøve fra et innemiljø. Det kan være ganske store variasjoner avhengig av hva som skjer ute, og det er ikke vilkårlig når på året en slik prøve blir tatt. 

Les forskningsartikkelen her:

Estensmo, E.L.F., Morgado, L., Maurice, S. et al. Spatiotemporal variation of the indoor mycobiome in daycare centers. Microbiome. November 2021.